Barbie Girl goes to Førde

Sturla Alsvåg er grunn nok i seg sjøl til å se filmen!

På torsdag dro jeg på litt grå neglelakk og føyk avgårde til Lillestrøm for å se den siste Varg Veum-filmen. Årsak: Påske og Trond Espen Seim. En bedre kombinasjon skal en leite lenge etter! Jeg er fullstendig klar over at ikke alle er like glad for at Varg Veum blei østnorsk og at bøkene er bedre en filmene, men for min del fungerer det helt fint. Eneste ankerpunktet er at Trond Espen hadde også vært en utmerka Harry Hole, men det toget har nå forlatt perrongen.

Kritikerne slo seg ikke på lårene i rein hyllest til fimen, men jeg kan herved avkrefte at den ligger godt over middels. Stort pluss til Sturla Alsvåg som spiller den drapsmistenkte tenåringen, her ligger hjertet mer utapå t-skjorta enn inni, og det er intenst og sinna hele tida. Kulissene er fargekoda og viser sunn, norsk natur i sterk kontrast til destruktivt dopvirksomhet. Bjørn Floberg er like tørr i kommentaren og like beige i frakken som før (og blir jo stadig tørrere og beigere  med Nydalen-gjengen pustende i nakken), men det er ingenting i veien med samspillet mellom ham og Seim. Eneste minuset er Lene Nystrøm. Det blir noe kunstig over både samspillet og dialogen mellom henne og Seim/Verndal. Men for all del, hun tar seg over gjennomsnittelig godt ut i truse og herreskjorte.

Ellers holder jeg med Seim og Verndal at de burde definitivt klint mer (les her) da de fikk sjansen. Synes også det er merkverdig morsomt at Varg Veum har fått utdelt ei for lita sjukseng i sistescenen, slik at tærne spriker som en tulipanbukett over kanten i fotenden.

Tweet