En stor takk til Ida Larmo som skildrer møtet med kinosalen da vi som en gjeng 30-åringer skulle se Twilight sammen og møtte en vegg av romantikksugne fjortiser - som ikke helt klarte å la være å glo på pensjonistene fra kinosetene sine. Men til mitt og mine venners forsvar, så blir en aldri for gammel for romantikk og noen blodsugende, vakre vesener.
Les også:
Tweet
Ha ha ha, hva du må gjennomgå.
SvarSlettAlt for blodsugende romantikk.
SlettSe der du, der var dere på kino ja!
SvarSlettHe he, våge seg på kino når en er såååå gammal a du!
Nesten litt uforskammet det vel?
Regner med dere kosa dere og da kan det væra det samme hva andre mener!
Vi kosa oss! Melodramaet slukte oss rått. Bite me!!!
Slettnah... Jeg har bevegd meg over og forbi Twilight nå...
SvarSlettAnne Rice ligger mange lysår forran i både spenning og sensualitet hva Vampyrer og deres menneskeliger relasjoner angår. Ingen over, ingen ved siden...
Og kommet meg igjennom The Hunger Games triologien (i Kindle-format)... Kan ikke akkurat si at jorden beveget seg av the Hunger Games, selv om forfatteren dog har noen gode poenger om velferd og sosiale strukturer...
Nå venter jeg bare på den neste store "greia"
Anne Rice var først ute, og alle moderne vampyrer har et utspring i henne. Det er vel med en viss ironisk distanse dette med Twilight, vi tuller like mye med det som vi liker det. Dessuten er det interessant som fenomen. Ellers kommer 5.sesong av True Blood til sommeren. Det blir stas! The Hunger Games har gått meg litt hus forbi, men jeg har skjønt at det er stort. Også blant gutter. Skal utforskes nærmere! :)
Slett