mandag

Puddelpus

Mens jeg har vært opptatt med fødsel og bleieskift, så har det skjedd drastiske endringer i husstandens firbeinte besetning. Den overstadig sære rasekatten har fått et nytt hjem i Drammen, etter at jeg fant ut at klengete katter med et stort behov for menneskelig kroppskontakt ville gjøre babyhverdagen flere hakk mer slitsom.

Men det betyr ikke at livet har blitt kjemisk reint for hårbekledde venner. En svart jentepus har fremdeles tilhold hos oss, dog riktignok med et litt uvanlig utseende om dagen. Halen har fått hard medfart etter at dyrlegen fant to verkebyller der. Etter flere dager med skjerm og bandasje, så har går nå pus bare under navnet 'puddelpus'. De andre kattene i gata ler seg i hel.





Fra fødestue til peisestue

Å ta med seg et nytt og fremmed menneske i størrelse 52 cm hjem gjør at visse justeringer må til. Det er nesten utrolig hva 52 cm kan klare å endre på kort tid, faktisk. Ikke bare når det gjelder kroppslige ting, men også i forhold til hverdagslivet. Så langt har jeg funnet ut følgende:

1.) Alt tar tre ganger så lang tid med barnevogn. En ting er at folk stopper opp og vil se på ungen, en annen ting er at når du har gjort i stand ungen for trilletur - så driter'n eller blir akutt sulten. Det slår nesten aldri feil. En annen ting jeg lurer på er hvorfor dassen på Prix ikke har stellebord?! Mulig butikken satser mest på den eldre garde.
2.) Søvn blir gjerne mangelvare når ungen er brølape om natta. Da gjelder det å gå på leiting etter den nøkkelen som gjør at begge to kan sove. Kollikk? Sekskapssjuk? Kald? Sulten? Bæsj? Rap?
3.) Babyer er forskjellig, og en kan ikke bruke en gammel fasit på en ny unge. Jeg har oppdaga at individets særpreg var på plass allerede etter et par timer etter fødselen.

Jeg regner med at flere oppdagelser står for tur og at dette bare er starten på hva som kommer. Det som var spesielt koselig med å komme hjem fra fødestua var gavene som venta på me hjemme. Det gjør ni måneder med svangerskap (og en fødsel) litt hyggeligere å bære. Så her er det et par tips til pappaer:

1.) Kjøp røde roser til mammaen. Langstilka.
2.) Ha ei symbolsk gave liggende klar. Jeg fikk en ring som symboliserer den nye verdensborgeren. Men det kan like gjerne være et smykke eller ei tatovering (for den som liker sånt).
3.) Mammaer blir travelt opptatt med amming. Særlig i starten når ungen er overstadig sulten. Pappaer får ikke gjort så mye fra eller til på ammefronten, men kan istedenfor være behjelpelig med alt praktisk i heimen. Og her pleier det jo vanligvis å være nok å ta av.
4.) Ta gjerne ungen litt på morningen i helgene. Om dere har fått en brølape eller ei; det er mye avbrutt søvn den første tida bare pga. mating - og derfor er ekstra søvn kjærkomment.
5.) Ikke få et mentalt sammenbrudd over at mammaen får kortvarige personlighetsforstyrrelser. Noen får barseltårer, andre blir hardt ramma av ammetåke. Andre igjen glømmer verden utafor og forsvinner inn i en altoppslukende morskjærlighet. Heldigvis varer dette stort sett i en kortere periode og en finner tilbake til sitt gamle jeg.

Å komme hjem fra sjukehuset er deilig, sjøl om jordmødrene er 100 % nydelige og en må klare seg aleine med ansvaret for puddingen. Men ingenting slår å kunne sove i egen seng, spise egen mat og ikke minst; begynne å leve sitt eget liv igjen.



søndag

Klinkekulas post-gravidjuice


Denne juicen har jeg konstruert helt sjøl! Og den har fått det elegante navnet Klinkekulas post-gravidjuice. En slags hyllest til fødselen, en slags feiring av at alt gikk fint og ei ny epoke har starta. Jeg tar ikke copyright eller juicepatent av noe slag, så her er det bare å forsyne seg. 

Dette er hva du trenger: 1/2 ananas, 2-3 appelsiner, 1/2 sitron, 3-4 gulrøtter og 1/3 paprika. Kast alt opp i juicemaskinen og nyt godsakene med isbiter. 

Flere juiceoppskrifter:

Sexy Downton-jenter!

Dagen før jeg jogga avsted til sjukehuset for å gjøre unna en fødsel, så dukka disse bildene opp av Downton-jentene. Serien er i gang med sin 3.sesong og er like melodramatisk som vampyrdramaet Twilight. Forskjellen er bare kostymene. Dette har jeg prøvd å diskutere med min kjære mor, som riktignok mener at Downton er av langt bedre kvalitet. Nå er jeg usikker på om hun har sett Twilight, og jeg er også usikker på om Downton er av bedre kvalitet. Men det er dramatikk begge steder. Riktignok en del overnaturlig i vampyrfiksjonen, men hvis en skreller vekk det; så står en igjen med omtrent det samme begge steder.

Uansett, Downton-jentene ser uforskamma sexy ut foran kameraet til fotografen Jonty Davies. Disse tre damene er veldig anonyme og lite spotlight-oppsøkende til vanlig, så herlig å se dem med mye hud, sota øyesminke og poserende kropper. Topp damer! 




Kariannes beste fødselstips

Da er det på tide å komme i gang med blogginga igjen! 16.oktober ville ungen ut, og jeg måtte av gårde for å fullføre det som blei starta på for omtrent ni måneder siden. Men istedenfor å skremme fanden på flatmark med hårreisende fødselshistorier, så skal jeg i dette blogginnlegget komme med noen høgst velmenende fødselstips!

Men aller først; flere har lurt på hvorfor jeg valgte Kongsvinger sjukehus som fødested. Ahus er tross alt mye nærmere og er det 'egentlige' sjukehuset aurskoginger skal bruke. Nå vil aldri Kongsvinger kunne konkurrere med Ahus med antall fødsler, men så har vel aldri det vært målet heller. Men at Kongsvinger avlaster Ahus er det ingen tvil om. Det finnes mange andre fra Aurskog-Høland & omegn med samme ønsker som meg sjøl. For min del handler valget av Kongsvinger om to ting: 

1.) Ønsket om å støtte distriktet. Det betyr også å holde liv i et distriktssjukehus og opprettholde arbeidsplassen til jordmødre, barnepleiere og leger.
2.) Tryggheten om at på Kongsvinger blir du alltid møtt av blide og interesserte folk med god tid. Denne gangen jogga jeg opp i 5.etasje med litt mageknip (luftsmerter, tenkte jeg), men ettersom de ville at jeg skulle komme likevel, så var jeg på sjukehuset når det virkelig satte i gang og mine mistanker om luftsmerter var definitivt gjort til skamme. Veldig mange er skeptisk til Kongsvinger fordi det er lengre reisevei. På den annen side så er det ingen som sier nei hvis du vil komme, og det er en køfri vei. 

Ettersom jeg nå nærmest anser meg som proff i fødefaget, så tenkte jeg å dele noen erfaringer med omverdenen. Noen fine tips til alle som skal i ilden, eller som allerede har vært der, kommer her:

1.) Velg Kongsvinger sjukehus. Mye omsorg, flinke folk og masse hjertevarme.
2.) Sørg for å være konstant høg på lystgass. Føding er smertefullt, så det er like greit å gjøre det beste ut av det. Bli rusa.
3.) Hold partner aktiv. Superfrustrerende å stå der med armene rett ned. Dette er hva jeg krevde underveis; fotmassasje, konstant tilgang på Cola, kald klut til panna og ikke minst; sukkertøy!
4.) Jordmødre liker action. Det er derfor de har det yrket, liksom. Jeg trur du kan gjøre og si hva som helst til dem, og de står i det til alt er over. Men det betyr ikke at de gjør hva som helst for deg. Jeg befalte for eksempel at de skulle bare 'ta ut ungen', liksom. En ganske uoverkommelig oppgave når ungen ikke en gang har kommet til glugga.
5.) Les epikrisa etter at fødselen er over, slik at du veit hva som har skjedd med kroppen din. På Kongsvinger må alle som har født gjennomgå den med jordmor. Spør og grav om alt mulig, helt ned til det banale.
6.) Vær litt kry av deg sjøl etterpå, ikke bare lykkelig at det er over. Jeg trur mange damer trenger å piffes opp til å være stolte av seg sjøl for å ha gjennomført en fødsel.
7.) En fødsel er smerte med mening. Altså en slags positiv smerte. Som fødende er du ikke kronisk sjuk med en kronisk, meningsløs vondt.
8.) Drikk Cola. Sukker, koffein og kullsyre gir veldig mye mening mellom riene. Boikott Cola ellers (=banditter)
9.) La jordmødrene avlaste deg på natta, slik at du får sovet og hvilt etter fødselen. Det blir gjerne litt brøl den første tida, så la dem ta sin runde med byssing.
10.) Drikk alltid et glass med vann mens du ammer. Fort å bli dehydrert! 




tirsdag

Kiss My Face


Fra å være en uvitende fjott, så har jeg de siste månedene lest meg opp på alt fra tilsetningstoffer i mat til parabener i skjønnhetsprodukter. Noe må en jo fylle hverdagen med, liksom. Men ny lærdom har resultert i følgende:


  • Jeg lager min egen deodorant (slå den!) som er kjemisk rein for alskens tull som kan være blant annet allergifremkallende og  kreftfremkallende.
  • At jeg aktivt leiter etter økologisk mat og studerer etikettene alle matvarene i butikken jeg kommer over for å finne ut av hva som egentlig er i den maten jeg stapper i meg. På den måten har jeg funnet ut at en vanlig kjøpepizza kan inneholde 10-12 tilsetningstoffer, at nesten all rød fisk er oppdrettsfisk (= genmanipulert fòr og proppende full av antibiotika) og at kunstig søtning som aspartam egentlig er rottegift. 
  • At nesten all skjønnhetspleie i Norge er full av kreftfremkallende parabener. Det gjelder også produkter til baby og barn. Parabener hjelper produktet til ikke å harskne, men i Norge må en betale dyrt og leite godt i hyllene for å finne parabenfrie alternativer. 
Så hva gjør en da, liksom? Fortsetter å smøre seg inn med gugga eller dropper alt av kremer, sminke og sjampo? Du kan slappe helt av. Det finnes alternativer å få på markedet, sjøl om du ikke får tak i dem her til lands! Danmark har allerede et totalforbudt mot parabenene i produkter til barn. Begrunnelsen er ikke bare mistanken om at parabener er kreftfremkallende, men stadig nye rapporter kommer om at det er en sammenheng mellom parabener og hormonforstyrrelser hos barn. Altså, at de blir tidligere kjønnsmodne enn før. Og de blir de jo, før var ikke folk kjønnsmodne før de var rundt 20. Ihvertfall sånn nesten. 

For å finne parabenfrie produkter, så er det altså en mulighet å ta seg en harrytur til Danmark og hamstre til taket. Jeg, derimot, velger å bruke iHerb (klikk her) og få sendt godsakene rett hjem i postkassa. Det forutsetter litt engelskkunnskaper, men er på den annen side veldig lettvint. Fyll inn søkefeltet med for eksempel 'paraben free body lotion' og det popper opp altenativer i alle prisklasser. Så langt har jeg landa på en body lotion fra Kiss My Face (klikk her). Litt tilfeldig at det blei den med oliven og aloe vera, men kremen er veldig god. Trekker raskt inn i huden og har ei mild duft. Anbefales!

Trassig fyr fra Vågå



Nå har jeg blogga så mye om den ordføreren i Vågå at jeg blir helt ør i hue av å tenke på både ham og saken. Hr. Snurt forstår tydeligvis ikke at det er bittelittegranne problematisk at han har sittet på Skype med grisepraten sin i forhold til å bli i vervet som ordfører. Ordførere skal ikke gjøre sånt. Hadde min ordfører holdt på sånn, så ville Aurskog-Høland kommunestyret fjerna vedkommende på flekken. I anstendighetens navn.

Men i Vågå vil ikke ordføreren høre på det øret. Iallefall ikke enda. At statsministeren, Ap Oppland OG Ap Vågå oppfordrer Øygard til å slippe vervet virker til å ha motsatt effekt. Ordføreren trasser enda mer. Han er klinkende klar i sin tale om ønsket å beholde vervet (noe han har full rett til), og skal i kveld drøfte med familien oppfordringa om å trekke seg. 

Men her er det bare å innse at slaget er tapt. Det eneste som står igjen er å be om nåde. Ordføreren kan skylde på unyansert presse, at rettsaken ikke er ferdig og Skype-meldingene er tatt ut av kontekst til han blir grønn i fjeset, men slaget er tapt. Mulig han føler seg tråkka på og at gapestokken tok ham, men det blåser folk langt gokk i. Og da hjelper det lite å være trassig. Den fortellinga er ikke lenger interessant. 




mandag

Fluorfri tannkrem

Forrige dagen fikk jeg spørsmål om jeg hadde tatt stilling til fluortannkrem. Og det har jeg. Det pussige er at når en ikke lenger strekker armene i været og hyller fluoren som sin beste venn, så oppstår det straks merkelige situasjoner hos tannlegen.

For jeg var nemlig en tur hos tannlegen med avleggeren forrige uke. Fluortabletter og fluortannkrem har for lengst funnet veien til søppeldunken og har blitt erstatta med fullverdige alternativer, som er uten preservativer, alkohol og syntetiske stoffer. Tannlegen var en rimelig 'nosy' dame og ville vite om det blei pussa tenner hver dag. Det kunne både jeg og den vesle bekrefte. Men så blei det verre, hun ville vite om avkommet tok fluortabletter. Eh. Nei. For å slippe ha bli fluorhalshugd, så spurte jeg hva hun anbefalte folk som hadde allergiske reaksjoner på fluor. Og da fikk jeg et overraskende svar, og det var omtrent sånn her:

'Jeg har aldri hørt om noen som har vært allergisk mot fluor. Det eneste er at noen har reaksjoner på søtningsstoffer i tabletter eller tannkrem.'

Ok? Så det betyr at en helt fint kan få fluorforgiftning, mens fluorallergi går altså ikke an? Dette syntes jeg hørtes mystisk ut, og spurte videre om det finnes alternativer til fluortabletter og fluortannkrem hvis det skulle vise seg at en var allergisk. Men da bare mumla dama noe om at jeg skulle prøve fluorskyllemiddel istedenfor tabletter.

De lærde strides om bruken av fluor. Det er godt mulig at den har forbedra tannhelsa, men på hvilken bekostning? Kroppen generelt trenger ikke fluor fordi kjemikaliet er et GIFTSTOFF,  som også brukes i aluminium- og stålproduksjon og er et miljøsvin av ypperste klasse. Et for høgt inntak av fluor kan resultere i forgiftning og død - og hvert år blir det rapportert inn tilfeller av begge deler. Dette kan være barn som har spist innholdet i en tannkremtube eller gafla i seg en boks fluortabletter (skjønner de godt, jeg! Smaker jo godt!) eller at det har blitt sluppet ut for mye fluor i drikkevannet ved et uhell (amerikanske myndigheter tilsetter ekstra fluor i drikkevannet av en eller annen merkelig grunn). 

Det som er litt ekkelt å tenke på er at forskning viser at det er sammenheng mellom fluor og beinkreft hos gutter. Uavhengige forskningsinstitutter har også begynt å spekulere om det kan være en sammenheng mellom fluor og en hel rekke krefttyper, ikke bare beinkreft- Det er også gjort forskning som viser at det KAN være en sammenheng mellom fluor og Alzheimer samt ostoperose. Spørsmålet blir jo da hvor mange sjukdommer kan egentlig relateres til fluor hvis forskere hadde hatt midler og muligheter til å brette ut forskninga i sin helhet. I dag finnes det garantert aktører som sørger for å begrense slik forskning. 

Uansett, jeg har tatt et valg om å kutte ut fluor i alle mulige varianter. Så langt fungerer det helt fint! Jeg børster tennene som før og har faktisk mindre tannstein enn tidligere. Og ingen hull så langt! Anbefaler merkene PerioBrite og Jasön Powersmile. Disse kan kjøpes enkelt hos iHerb (klikk her). 


Morgenrituale

Her er pus i gang med sitt morgenrituale. Frokostslurpen i badekaret. Rennende, selvfølgelig.



Klippekort på Kongsvinger sjukehus

På fredag gjorde jeg to ting;

1.) Fulgte Øygard-rettsaken
2.) Ny gravidsjekk på Kongsvinger sjukehus

Mitt store håp for dagen var å få fart på sakene. Jordmora trua riktignok med å legge meg inn, men ikke fordi at det skulle bli noen fødsel - men fordi hun ville at jeg skulle hvile. Jeg protesterte høglydt: ingen hviler i de sjukehussengene der (det kan du lese mer om her!) og det sa jeg rett til henne. Da begynte dama å prate om å gi meg beroligende tabletter, slik at jeg skulle få sove i ei vond sjukehusseng som er så smal at en kan ramle ut av den når som helst. Heldigvis hadde jeg legen på min side, og han bare overhørte skvalderet fra jordmora - og sendte meg hjem igjen.

Jeg hadde heldigvis selskap med meg til distriktssjukehuset. Og det var ikke ringere enn min far! Mannen med sixpence, sølvgrå Toyota stasjonsvogn og kaffekopp fra Statoil. Et minneverdig sitat fra dagen der inne var hans spørsmål til jordmora om de ikke bare kunne 'sprette ut denne ut ungen'?!

Det blei ikke noe utspretting, så far og datter blei sendt i retur til sine respektive bygder. Med en kort rast på bensinstasjonenen, så fikk vi oss litt Cola, pølse og en rimelig doven kebab.

Utålmodig bestefar

Kebab

Les mer

Griseprat som sjargong

Det var noen som sa at denne overgrepsaken med Øygard er klassisk eksempel på at det finnes ikke røyk uten ild. Menn på over 50 skal ikke ha seksuelt lada samtaler med 13-åringer på nett (altså grisepratsamtaler), sende 5000 meldinger på to måneder med ei ungjente og ha henne med seg rundt på hoteller og evenementer. Dette går ikke under begrepet 'faderlig omsorg', men er bare ekkelt. Uansett hva Øygard har gjort, og ikke gjort, fysisk med denne jenta - så har han mentalt forgrepet seg på jenta allerede. Og da hjelper det ikke med bortforklaringer som 'sjargong' og 'griseprat'. Han har hatt mange nok muligheter til avbryte kontakten, distansert seg fra jenta og levd et vanlig liv for 50-åringer. Så hvorfor har han ikke gjort det?? Fordi han mest sannsynlig aldri trudde at dette ville komme fram.

Øygard mangler en evne til å sette grenser, både for seg sjøl og for andre, og det gjør at han har en stor karakterbrist. På et merkverdig vis lever han i en slags fantasiboble der han ser på seg sjøl som helgen og redningsmann for jenta, men i samme håndvending blir med på og driver seksualiserte samtaler med et barn på Skype. Dette henger jo ikke sammen, og kan ikke være noe annet enn en mann med et forskrudd virkelighetsbilde. Når partiledelsen i Ap ønsker at han skal gå av som ordfører, så reagerer Øygard med å si at han føler seg 'tråkka på' av egne partifeller og at de burde ha snakka med ham først. Problemet er bare at en mann med så dårlig dømmekraft ikke lenger kan forvente å få lov til å spille ball med de høge herrer. Hans posisjon er på sidelinja. Og knapt nok der.


Les mer

fredag

Hvem oppmuntrer nedfor 13-åringer med griseprat?



Anders Giæver er VGs utskremte i Våga-saken og er en veldig dyktig kommentator for avisa. Forrige uke fulgte han rettsaken tett, og gav uttrykk for at han syntes det var vanskelig å følge ordførerens argumentasjon fordi den har ikke tette vannskott og henger ikke logisk sammen. Og det er jo fordi Øygards forklaringer er smekkfulle med sjølmotsigelser. 

Øygard har uttalt at det er sider ved denne saken, som ikke har kommet fram enda, som vil kaste et nytt og bedre lys (for han sin del) over saken. Mulig det, altså. Men ordføreren kommer seg ikke unna Giævers kommentar; Hvem forklarer seksualisert Skype-snakk med et ønske om å kvikke opp  13-åringen? 

Les også

torsdag

Fostervann og livet på Stassjon

Ettersom jeg har fått beskjed om fra samtlige jordmødre i min omgangskrets om dagen at hvis vannet går, så må jeg legge med ned på golvet og ringe ambulanse. Normalt sett så trenger en ikke det, men i denne skrotten er det for mye fostervann - og da kan det resultere i trøbbel. Og trøbbel vil jeg ikke ha.

Den ambulansegreia gjør det litt mer kvisomt å bevege seg utafor husets fire vegger. Plutselig svømmer jeg rundt i fostervann med et publikum glanende over meg. For ingenting får folk til å glo mer enn ambulanse og noen som ligger på bakken. Det som er ekstra artig er jo at det er jo stort sett hva folk gjør når slike situasjoner oppstår. Handling kommer litt lenger ut i rekka, 
liksom. Det gjelder å glo folk friske.

Men en må jo ta seg noen turer ut. Enten er full av fostervann eller ikke. En kid skal leveres på skolen, mat skal handles og posten må hentes. I dag dro ei venninne og jeg til Stassjon for å spise onsdagssuppa og ta en kopp kaffe. Det er liksom så greit å reise dit. Kjenner de som jobber der, litt mindre forhold og dermed litt mindre ståhei hvis noe skulle skje. Ikke at jeg trur ambulansen klarer å komme seg ubemerka til Stassjonsbygget, men likevel. Et par bussjåfører skal jeg greie å håndtere.

Men mest sannsynlig starter fødselen med rier, så da har alle mine fostervannshensyn vært forgjeves. Jaja



I'm offended by that

onsdag

Uglene i Øygard-saken

I dag leste jeg et veldig interessant innlegg av Magnhild om Øygard-saken på antibloggen. Hun kommenterer hvordan omgivelsene ikke har reagert på at en eldre mann har hatt med seg ei ung jente rundt omkring på ulike arrangement. Være seg det er statsministeren eller ikke som har vært vitne til dette. For er det virkelig ikke noen som har tenkt den tanken at det er en smule suspekt?? Betyr dette at skylappene har vært store som tinntallerkener eller at folk bare er ekstremt naive? Ingen av alternativene er spesielt hyggelige. For uansett hvordan en vrir og vender på det, og om Øygard er skyldig eller ikke, så har han et omdømmeproblem ved å ha en så hyppig kontakt med en tenåring på denne måten. Han har jo dyrka kontakten istedenfor å begrense den!

Ei annen ugle er jo hvordan Øygard har brukt mediene for å snakke sin sak. Om det har vært for å sanke empati eller renvaske seg er ikke så interessant, men det er faktisk nærmest et maktovergrep i seg sjøl. Han har brukt kontakter for å stille jenta i et dårlig lys. Mulig at det har vært 'fortjent' i hans øyne, men hvorfor har han ikke bare brukt den mye brukte frasen 'ingen kommentar' og heller sagt de samme tingene i rettslokalet? Lenge lurte jeg på om det ikke hadde gått opp for ham at det var tatt ut tiltale mot ham for seksuelt misbruk av mindreårige. At jo mer han plapra rundt i mediene, jo større blei sjansene for at tiltalen bare ville 'forsvinne'. Poff, liksom.

Nå er ingen dømt i denne saken enda, så jeg skal være forsiktig med å si noe om skyldspørsmålet. Men en ting er helt sikkert; en av partene i denne saken ljuger. Og det litt skikkelig. For ting kan jo ikke ha skjedd og ikke skjedd på samme tid. Så spørsmålet er jo da hvem som har mest å vinne på å ljuge.



Te, badekar og House

Det er stusselige tilstander på denne dama om dagen. Hyppige sjukehusbesøk har kun resultert i hjemsendelse, og det har betydd flere søvnløse netter og et hakk nærmere insomnia. Så i dag bestemte jeg meg for å gjøre tre behagelige ting samtidig for å bedre på forholda:

1.) Ta et varmt bad
2.) Drikke allergidempende te
3.) Se en episode av 'House'

Det blei ordna på følgende måte; badekaret blei fylt med varmt vann og aromatisk såpe, jeg brygga ei hel kanne med te i den brune loppiskanna mi og fant fram Shakespeare-koppen min (alle med respekt for seg sjøl bør ha en slik kopp) og fant fram en barstol. Den blei plassert ved siden av badekaret med pc-en oppå og en 'House'-DVD snurrende i spilleren.

Etterpå var humøret betraktelig bedre og jeg fikk et lite snev av overskudd igjen. Vurderer samme rituale i morgen.

An educated mind

Afghanistan og Iran den gang da

Pussige ting folk sier

Denne spalta har jeg hatt noen ganger nå, og jeg får stadig tilbakemeldinger på at folk leser den. Hyggelig det, altså! Men uten dere, så blir det heller ingen pussige ting som blir sagt. Og jeg elsker pussige ting, så fortsett å snakke folkens! Her er hva jeg har sanka opp de to siste ukene (sorry Thamar; vannmelonen din kom ikke med!):

1.) Jeg har sett på barne-tv i dag. 'Tom og Jerry' og 'Den rosa pinken'! Jeg likte 'Den rosa pinken' best. (#kid)
2.) Den busken der er ungdom! (#kid)
3.) Du sprekker snart. (SFO-dame)
4.) Men all ull klør, jo! Jeg trur ikke noe på å kjøpe Nøstebarn. Salgstriks. (#moder'n)
5.) Alle mennesker bør ha et opprør. Det er bedre at det kommer som 3-åring enn som 30-åring. (#venninne)
6.) Hvorfor er det potetfingermerker på alle kjøkkenskapa?! (#husbond)
7.) Neste gang du ser meg er jeg flere kilo lettere og har en skrikert under armen. (#meg)
8.) Her har du gulrøtter fra Rømskog. De er garantert økologiske! (#svigermor)
9.) Den er bøyt, mamma! (#kid)
10.) Åh, så fin strek du har på magen! (#jordmor)




Dr. Idiot

Dr. House er slem, vittig, morsom og ærlig på samme tid. Ikke en eneste episode uten at han gjør ett eller annet spinnvilt som er helt utafor alle retningslinjer for praktisering av legeyrket. Jeg kan nevne følgende: 

1.) Roter rundt i søpla til sjefen for å finne ut hvorfor hun tar urtemedisin. Han mistenker at hun 1.) har kreft 2.) vil bli gravid.  
2.) Putter en pasient i koma for å kunne ta flere prøver. Sjøl om pasienten ikke vil og har bedt om å få dø. 
3.) Løper inn på operasjonsstua og hoster på en pasient han mener ikke skal opereres.
4.) Stikker et termometer opp i rompa på en fyr som fornærmer ham.
5.) Lapper til en pasient i magen med stokken for å få ham behandla.
6.) Bryter seg inn i skapet til ei sjukesøster. Fordi han mistenker at hun dater kompis og kollega Wilson.
7.) Spiller DS og gjesper foran pasienter når han må gjøre vanlig
legetjeneste.
8.) Blir jevnlig saksøkt fordi han fornærmer noen. Stort sett hypkondere og folk med såre tær, men likevel. Klippekort hos advokaten.
9.) Avholder møter med teamet sitt i sjukehuskapellet der han står på prekestolen og vifter med stokken. Årsak: Sjefen nekter å gi tilbake kontorteppet hans med en blodflekk på.
10.) Gjør en hjertetransplantasjon der donoren har en kjønnsjukdom. Behandler den opererte for kjønnsjukdommen etterpå.
11.) Stopper oksygentilførsel til pasienter for å avsløre om de ljuger.
12.) Puster inn bedøvelsesmiddel fra maske for å få en autistisk gutt til å gjøre det samme. Sjangler avgårde etterpå og river ned et utstyrsbord.

Hvem vil ikke se på denne serien, liksom?! Det er lite kjærlighetskliss, mye rare diagnoser og ikke minst; masse deilig sarkasme. Og Hugh Laurie i toppform er heller ikke skadelig for underholdningsbehovet.

Vi hadde faktisk en liknende lege i Aurskog en gang. Dr. Lindbeck hadde hverken stokk eller stadige ekstremtilfeller av sjukdommer, men han hadde den samme vittigheten og brutale ærligheta som House. Og han redda mange liv. Mitt inkludert.




tirsdag

Aurskog legekontor

Hoho! På legekontoret her i Aurskog skal etter nyttår være sikra legetime innen fem arbeidsdager og telefonsvar innen to. Det høres unektelig ut som et utopi i den bygda jeg bor i. Jeg har opplevd å sitte 45 minutter i telefonkø, to timer for å levere ei urinprøve og nesten en time for å komme inn til en legitime jeg bestilte for to måneder siden.

Heldigvis har jeg en veldig dyktig og hyggelig doktor. Ville ikke bytta ut henne for alt i verden. Men så trur jeg faktisk ikke det er legene som er flaskehalsen, heller. De jobber så frakken står i vimpel. En viss tysk lege jobber så fort at døra omtrent skvetter av hengslene og bråvekker alle gråluggene som sitter og slumrer på venteværelset når han kommer for å hente pasienter.

Nå er ikke jeg akkurat en ekspert på effektivitet, men det finnes bedre måter å gjøre ting på enn slik det er i dag. Jeg  kvier meg å ta kontakt med legekontoret fordi det tar uendelig lang tid å nå fram. En må beregne å sette av halve dagen, liksom. Dessuten er det ikke alle der som har skjønt at de faktisk er en serviceavdeling. Men for bedre effektivitet så foreslår jeg følgende:

1.) Ta i bruk MAIL. På telefonsvareren henvises det blant annet til brev (!) for å komme i kontakt med personalet. Sikkert fint for alle over 80, men for alle andre funker mail helt fint. Da slipper en masse pinkoder og styr for å få bestilt time. Og kanskje en kan få svar på et enkelt spørsmål uten å måtte sitte timesvis i telefonkø, også? Slik det er i dag så blir nærmest alle tvunget til å ringe fordi de andre kanalene funker ikke bra nok.
2.) Telefonsvarer. Istedenfor å bruke tid på å høre på Bjørn Eidsvåg-låter, så kan en legge igjen beskjed og heller bli kontakta.
3.) Enkel avlevering av urinprøver. Dette har jo ikke så mye med timebestilling å gjøre, men veldig mye med misbruk av tid. Jeg leverer omtrent aldri urinprøve til ettersjekk lenger fordi det betyr kølapp og lang ventetid. En liten boks hadde løst saken enkelt. Da kan folk sette sine gule skvetter der med navn og fødselsdato - og bare gå igjen.
4.) Hva med IKKE å ha lunsj i over en time midt på dagen uten å være tilgjengelig? Jeg mener, det må da gå an å ha en turnusordning her?

Jeg har de siste ni månedene sittet på venteværelset gjentatte ganger. Og det er en alltid en haug med grålugger der. Merkelig nok. Og de trekker masse kølapper. Og jamrer over å måtte sitte en stund på en pinnestol for å komme inn (sitat: 'Fælt at jeg som er så gammel må sitte så lenge for å få komme inn!') Vel, fælt at jeg som har bekkenløsning må vente ekstra lenge fordi folk løper (eller ruller) ned legekontoret i tide og en god del utide. Jeg trur Dr. Lindbeck hadde helt rett en gang i sin tid; halvparten av de som sitter på det venteværelset kunne reist hjem igjen. Oups. Der tråkka jeg sikkert på en god del tær.

Sorry!

mandag

Du slipper ikke inn

Du slipper ikke inn fordi du spiser av fårikålkjelen.



Økologiske gulrøtter fra Rømskog

Ok, så har jeg faktisk flere lyspunkter i løpet av en dag enn en pose med gulrøtter. Skulle bare mangle, har både kid og katt! Men jeg blir bare så hoppende glad når svigermor leverer mat på døra som ikke er kjemisk behandla. Ekstra hyggelig er det jo at gulrøttene kommer fra Rømskog. Altså kommunen jeg vokste opp i.


Rydd opp sjøl!

I dag måtte jeg bare kjøpe VG da hele forsida var dekka med en advarsel om luremat. Mye av den industrielle maten er jo bare tull og tøys og ørten e-stoffer, og sånn har det vært lenge, men nå krever altså Forbrukerrådet at det skal ryddes opp.

Jeg er helt enig at det som står på emballasjen skal samsvare med hva som er inni, men det beste er jo om forbrukeren rydder opp sjøl! Hvis folk slutter å kjøpe dårlig kvalitet, så må produsentene rette seg etter det og endre strategi.

Jeg har fått den vanen å sjekke etiketten på all mat jeg kjøper. Hvor mye tilsetningstoffer er det i produktet? Eventuelt hvilke? Alle lettprodukter granskes spesielt nøye, de er stinne av kjemikalier, og produsenten prøver iherdig å kompensere tap av smak og konsistens ved å tilsette e-stoffer og ofte den noe ulne betegnelsen 'aromaer'. Jeg styrer unna margarin og soya pga. tilsetningstoffer i margarinen og at mesteparten av soyaproduksjonen baserer seg på genmanipulering. Kjøp smør! Helst økologisk.

Smørdeig/butterdeig fra Findus inneholder ikke smør, men margarin. Derfor burde den hete margarindeig, men det er ikke sikkert forbrukeren hadde vært like hypp på å kjøpe den da? Som svar på VGs henvendelse svarer Findus:

'Det stemmer at Findus Butterdeig er basert på margarin istedenfor smør. Dette er godkjent gjennom direktiver i EU. Bruken av margarin begrenser ikke egenskapene forbrukerne kan forvente av en butterdeig. Tvert i mot er Findus Butterdeig et populært produkt.'

Dette er jo et gøyalt svar fordi Findus gir jo ikke noe svar på HVORFOR smør har blitt bytta ut med margarin. Det er har sikkert med penger å gjøre, men Gud forby om forbrukeren får vite DET. Andre gøyale ting med svaret er:

1.) At Findus bekrefter at margarin brukes istedenfor smør. Øhm, det står jo svart på hvitt på pakka. #koko
2.) Unnskyldningen om EUs direktiver er jo artig. Det er sikkert ikke FORBUDT å lage butterdeig på margarin, liksom. Hverken her eller der. Hadde den blitt laga på Nugatti så ville jo saken vært en annen, liksom. Men poenget er jo at det står SMØRdeig i produktets navn. #salgstriks
3.) Det hevdes at margarinen ikke forringer produktets egenskaper. Men hvorfor er det da sånn at skolerte kokker nekter å bruke margarin i tilberedning av mat?? Dessuten smaker smør ti tusen ganger bedre. #ljug
4.) Det gøyeste er jo at Findus viser til at produktet er populært, så dermed er alt i den skjønneste orden, liksom. Men hvor mange forbrukere leser egentlig disse innholdsetikettene? Og hvor mange et egentlig bevisst når det gjelder generell matkvalitet? Jeg var ikke det bare for noen få måneder tilbake. #nettopp

Er dette lov?

Kan gravide med mye fostervann gjøre sånn her? Håper det.


On the road again

Ja, da var det bare å pakke sammen snippsekk, telt og pc med 'House'-DVD snurrende i spilleren. Jeg fikk ikke oppholdstillatelse på sjukehuset, og må bare reise hjem igjen. Fremdeles full av fostervann, en kid innabords og stadig på randen av migrene pga. dårlig med nattesøvn.

Her skal det ikke fødes før det skal, sjøl om jeg argumenterte godt for meg med både lang reisevei og at magen snart ikke får plass bak rattet. Merkelig nok så bare lo de av det.

Så da får jeg bare fylle bensin på tanken og vende nesa mot Aurskog igjen.

Det er plass i herberget

Ok. Da har jeg inntatt plassen på en vond brisk med masse belter rundt midten. Jordmora er helt etter min smak; svensk, ironisk, litt sarkastisk og med et snev av Dr. House i seg (for alle som er kjent med den skikkelsen). Lurer på om jeg skal bestille henne til fødselen.

Så langt har hun erklært at maskinen jeg er kobla på er stygg, småkjefta litt på kolleger for å ha rota bort bevegelsesknappen og gitt beskjed om at det er plass i herberget i Kongsvinger. Litt usikker på den allusjonen; skal jeg legges inn eller har dette herberget generelt plass?

Time will show.

Vonde pupper

Da sitter jeg atter en gang på venteværelset på Kongsvinger sjukehus. Nye runder med blodprøver skal avklare om formen er ok, passe og eller ikke ok. I tillegg skal jordmora vifte litt rundt med ultralydapparatet igjen. De liker det, jordmødrene på Kongsvinger.

I mitt venteværelseopphold har lest ett stk. 'Her&Nå' (som forøvrig hadde veldig lite å melde), hørt på ei Kinadame snorke og opplevd at en spesielt ivrig jordmorstudent kaste seg over ei dame med vonde pupper. Full statusoppdatering fra dama med puppene kan bli litt mye sjøl for ei som er i nesten samme situasjon. For ikke å være uhøflig, så stakk jeg IKKE fingrene i øra - men konsentrerte meg heller veldig om venteværelsets eneste levende potteplante.


søndag

Throwing bullets

Ahhhh! Deilig sarkasme!

Mauren

Liten? Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?

Food to the poor

My heart belongs to Daddy


Denne lille perla av ei låt er nok best kjent i Marilyn Monroes tolkning. Men opprinnelig blei den skrevet av Cole Porter til Broadwaymusikalen 'Leave It To Me'. Og så har en haug kjente folk gjort sine tolkinger av den i etterkant. En av de bedre er Sophie Milman, russiskfødt jazzvokalist med hele seks utgivelser bak seg. Enjoy! :)

While tearing off a game of golf
I may make a play for the caddy
But when I do, I don't follow through
Cause my heart belongs to Daddy

If I invite a boy some night
To dine on my fine Finnan Haddle
I just adore, his asking for more
But my heart belongs to Daddy

Yes, my heart belongs to Daddy
So I simply couldn't be bad
Yes, my heart belongs to Daddy
Da, da, da...... Daaad!

So I want to warn you laddie
Though I know you are perfectly swell
That my heart belongs to Daddy
Cause my Daddy, he treats it so well

While tearing off a game of golf...

If I invite a boy some night
To cook up some hot enchilada
Though Spanish rice is all very nice
Cause my dad belongs to Daddy

Yes, my heart belongs to Daddy...

So I want to warn you laddie...


Glee tolker 'Don't Speak'



Gwen Stefani har aldri vært min store favoritt vokalmessig, men 'Don't Speak' er ei veldig bra låt. Og den er enda bedre med Glee-gjengen! Lea Michele, Darren Criss, Chris Colfer og Corey Monteith synger margen ut av kroppen her.  

You and me
We used to be together
Every day together
Always

I really feel
That I'm losing my best friend
I can't believe
this could be the end

It looks as though
you're letting go
And it's real
Well, I don't want to know

Don't speak
I know just what you're saying
So please stop explaining
Don't tell me 'cause it hurts
Don't speak
I know what you're thinking
I don't need your reasons
Don't tell me 'cause it hurts

Our memories
They can be inviting
But some are altogether
mighty frightening

As we die, both you and I
With my head in my hands
I sit and cry

Don't speak (...)

It's all ending
I gotta stop pretending who we are
You and me
I can see us dying, are we?

Don't speak (...)


lørdag

What lies within us

Noe

Vi byttet bort Gud
med et gudeløst savn,
men noe er helg for oss alle
Noe. Vi veit ikke navn.

Noe er hellig hevet
over et lavland av tvil.
Vend deg mot vest når sola
synker bak trøtte mil.

Da skal du ordløst ane
vingeslag gjennom ditt bryst.
Bak blåfjella hvisker noe
bortenfor sorg og lyst.



The Murmur of a Bee

Det er noen år siden jeg leste Emily Dickinson. På engelsk grunnfag var noen av diktene hennes pensum, men jeg leste flere enn de som sto oppført fordi jeg likte det hun skreiv. Dickinson var aldri spesielt populær i sin egen samtid fordi hun skreiv ikke datidens konvensjonelle lyrikk. Hun eksperimenterte med alt fra rim til tegnsetting til utradisjonelle språkbilder. Her er en liten poetisk smakebit :)

The murmur of a bee
A witchcraft yieldeth me
If any ask why
'Twere easier to die
Than tell

The red upon the hill
Taketh away my will;
If anybody sneer,
Take care, for God is here
That's all

The breaking of the day
Addeth to my degree;
If any asks me how,
Artist, who drew me so,
Must tell!


Hallelujah, I love her so


Min nye favorittmann, Hugh Laurie, har tydeligvis også andre talenter enn å spille gretten doktor i 'House'. Han er en veldig dyktig pianist og sanger! Og han og jazzhobbiten Jamie Cullum har gjort en duett sammen; Ray Charles' 'Hallelujah, I love her so'. Og det som er så utrolig søtt er at både legen og hobbiten har døtre, så de synger like mye til sine egne barn som til den innsamlingsaksjonen for vanskeligstilte barn som de er med på samle inn penger til. Også er det ganske gøyalt at det IKKE er jazzpianisten som sitter ved pianoet, men Hugh Laurie. 


Let me tell you 'bout a girl I know
She is my baby
and she lives next door
Every mornin' 'fore the suns comes up
She brings me coffee
in my favorite cup
That's why I know, yes, I know
Hallelujah, I just love her so

When I'm in trouble
and I have no friend
I know she'll go with me until the end
Everybody asks me how I know
I smile at them and say,
'She told me so'
That's why I know, oh, I know
Hallelujah, I just love her so

Now, if I call her on her telephone
And tell her I'm all alone
By the time I count from one to four
I hear her [knock-knock-knock-knock]
on my door

In the evening when
the sun goes down
When there is no one else around
She kisses me and holds me tight
And tells me,
'Daddy, everything's all right'
That's why I know, yes I know,
why I love her so

Now if I call her on her telephone..
In the evening when the sun goes down...

Oh, hallelujah
Don't you know, I just love her so
She's my little woman,
waitin' all this time
Babe, I'm a little fool for you, little girl..


Glease

I november kommer det en helt egen Glee-episode med bare Grease-låter! Så for alle oss som drømte om hårfett, Pink Ladies og Danny Zuko som små, så er det bare å glede seg. Glee-gjengen har allerede snust litt på låtmaterialet i en tidligere sesong, men nå blir det altså en helt egen episode. Helt nydelig. Jeg håper på flere slike temaepisoder!

Så da er det bare å si som Danny: 'You just can't walk out of a drive-in!'

fredag

Tiara i trynet

Adele + James Bond = Skyfall



Adeles bidrag til den siste Bond-filmen har blitt kritisert av norske musikkanmeldere for å være kjedelig. Jeg er ikke enig! Med 'Skyfall' så hører en straks at dette er ei Bond-låt med sitt suggerende uttrykk, messinginstrumentinnslag og tilogmed litt korsang! Med en gang jeg hørte den, så visste jeg at dette er ei Bond-låt. Litt på samme måte som en hører ei Abba-låt på radio. En hører bare at det er Abba. Fascinerende, egentlig. 

Så Bond kan trygt gå premieren i møte med musikalsk ryggdekning. Jeg gleder meg til å se Daniel Craig lappe til skurker, løpe svett rundt med møkk i fjeset og ei snerten dame hakk i hel. Topp underholdning! Også håper jeg at Bond kan være blond en god stund til. Det kler ham. 



LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...