Historien er bisarr, morsom og ikke minst - pinlig. For det er pinlig å se smågamle mennesker på film ha sex. Nå er ikke disse berømmelig sex-scenene ikke bare pinlige, bevares, men i tillegg også ganske morsomme med en hylende og daskende Jorunn Kjellsby, hvor Skarsgårds blanke messing får seg noen rapp med stikkende roser. Ellers er det bare å berømme 2 x Bjørn for fantastisk innsats, ingenting slår Sundkvist som liggende bilmekaniker med hjerteflimmer. Eller Floberg med svett halv-hentesveis og gulltann. Dette er herlig, norsk svart komedie på sitt beste. 
tirsdag
En ganske svartkomisk film
I helga fikk jeg stifta bekjentskap med atter en norsk film, som forøvrig har hevet seg betraktlig siden Gøril Maurseth lå naken i en fiskebåten med Stig Henrik Hoff tekkelig over seg. Hans Petter Moland er et kjent navn i bransjen - og denne gangen har han slept i land Stellan Skarsgård til hovedrollen. Ellers består rollelista av i grunnen av kun kjente fjes fra filmnorge; Axel Hennie, 2 x Bjørn, Jon Øigarden, Kjersti Holmen m.fl. Det kan virke som om at det syder godt i Norges skuespillerstab når Moland drar i gang et prosjekt.
Historien er bisarr, morsom og ikke minst - pinlig. For det er pinlig å se smågamle mennesker på film ha sex. Nå er ikke disse berømmelig sex-scenene ikke bare pinlige, bevares, men i tillegg også ganske morsomme med en hylende og daskende Jorunn Kjellsby, hvor Skarsgårds blanke messing får seg noen rapp med stikkende roser. Ellers er det bare å berømme 2 x Bjørn for fantastisk innsats, ingenting slår Sundkvist som liggende bilmekaniker med hjerteflimmer. Eller Floberg med svett halv-hentesveis og gulltann. Dette er herlig, norsk svart komedie på sitt beste.
Legger ved link til traileren her.
http://www.vg.no/uploaded/image/bilderigg/2010/02/20/1266662030748_20.jpg
Tweet
Historien er bisarr, morsom og ikke minst - pinlig. For det er pinlig å se smågamle mennesker på film ha sex. Nå er ikke disse berømmelig sex-scenene ikke bare pinlige, bevares, men i tillegg også ganske morsomme med en hylende og daskende Jorunn Kjellsby, hvor Skarsgårds blanke messing får seg noen rapp med stikkende roser. Ellers er det bare å berømme 2 x Bjørn for fantastisk innsats, ingenting slår Sundkvist som liggende bilmekaniker med hjerteflimmer. Eller Floberg med svett halv-hentesveis og gulltann. Dette er herlig, norsk svart komedie på sitt beste. 
Persepolis
Marjane Satrapi har gjort det geniale med tegneseriebiografien "Persepolis" - hun har illustrert sin egen oppvekst. Damen opplevde en noe brutal barndom i Teheran - født inn i en radikal familie (som stadig er på kollisjonskurs med sjahens styre), i møte med den blodige revolusjonen og påfølgende sjah-styre med massearrestasjoner og forfølgelse av alle kritisk-tenkende. Tematikken i boka hennes er blodalvorlig, hun har sett og opplevd mye - men får likevel fram en naiv-ironisk distanse som gjør at man bare må le av alle paradoksene som finnes i det iranske samfunnet. Hun har hatt tendensen til å være altfor høylydt i det iranske, offentlig rom ved flere anledninger - og derfor også blitt kalt inn på teppet av myndighetene. Blant annet som gryende tenåring fikk hun et kobbel med fornærmede lærere etter seg, med resultatet at hun ble sendt ut av Iran av foreldrene sine (til en slags østerisk kostskole), der hun iherdig prøvde å etablere en ny identitet sammen med punkere og homofile. Etter fire år kom hun tilbake til Iran og begynte på kunstskole - og det var starten på en gryende karriere som tegner og illustratør. I dag bor hun i Paris, og godt er det, de iranske myndigheten var ikke over seg av begeistring da "Persepolis" ble utgitt.Dette er en personlig, politisk, morsom og ikke minst viktig bok som bryter ned mange av fordommene som vesten har skapt rundt dette landet.
Her har Marjani løpt etter bussen fordi hun må rekke en tannlegetime. Så blir hun stoppet av politiet, noe som resulterer i at hun mister timen sin.
Foreldrene til Marjani har blitt innkalt til møte med læreren fordi datteren viser opprørske tendenser ved bl.a. å vise for mye av håret. Replikken til faren i etterkant av møtet var følgende: "Hvis hår er så opphissende som de sier, så burde de barbere barten deres."
http://dcscorpiongirl.files.wordpress.com/2008/04/satrapi1.jpg
Tweet
mandag
Potetmuffin og hjemmelaget blåbærsorbet
Ingenting er som å komme til gode venner i Uelandsgate og få servert god mat! En 3-retter bestående av velsmakende løksuppe, steik og sorbet gjorde at undertegnede var mett til langt ut på formiddagen, dagen etter. Til steika hadde chefen gjort en artig variant og putta potetmosen ned i muffinsformer (silikonform, visstnok) - som gjorde at stappa fikk en artig fasong. Annet tilbehør var stekt maiskolbe, stekt tomat med parmasan og brun saus. Blåbærsorbeten ble servert med muffinsjokoladefondant - og var en fryd for smaksløkene. Ingen av oss orket godis på kinoen i etterkant. 
Skogens knipsekonge
Nå har aldri jeg vært noen skogens datter, men forrige uke vrengte jeg bilen av veien fordi jeg oppdaget tre langbente elger på Liermåsa'n - og da fikk jeg det for meg at jeg måtte knipse par fotos med mobilen. Straks etter vrengte en annen bilist av veien, og en tynn mann med bart hoppet ut med tre meter linse på skuldra. Så da sto vi der da, Svein og jeg, langs komp-veien og knipset elg. søndag
Hoot - hoot
Verdens fineste Maria var på besøk i går - og sammen starta vi rene kortproduksjonen oppe på hobbyrommet. Ingenting er så morsomt som å drive med en hobby sammen! Ettersom Maria har gått til anskaffelse av clearstampsugler, så greide jeg ikke å motstå fristelsen for å lage et kort med ugle som motiv. Et annet felt som er under iherdig testing er krympeplast....og den første ugla nådde bare krymp, dessverre. Etterhvert forsto jeg hvordan man måtte snu plasten regelmessig under oppvarming - og da ble resultatet straks bedre. Dette kortet aner jeg ikke hva skal brukes til, det er for skummelt til barnedåp (som er neste begivenhet), for moderne for besteforeldre og for sært til bursdag. Men jeg har da lagd kortet og er fornøyd med det. Brukte svart kartong, limte på mønsterpapir, distresset et panel og stiftet på punchinella under. Måtte bruke vannfast stempel på motivet (ugle nummer 3 møtte klissedøden) på plasten. Knappen er fra et dødsbo i USA (!) og er pyntet med floss. Bursdagskort til svigerinne
Svigerinna mi fylte år for noen dager siden - og da er det jo på sin plass å lage et kort til gaven. Valgte mørk blå kartong, som jeg har brukt et Tim Holz-stempel på. Dabbet stempelet rødt og strødde over blank embossing - og gikk på med føneren. Panelet bak nøkkelhullet er alko-blekk (gull, bronse, brun) som jeg har gnudd inn med filt. Nøkkelhullet er malt med crackle paint og svertet med vintage photo (distress). Jenta er sjablong med gulldabber. Voksen på nøkkelhullet er fra 7Gypsies. Innsiden har jeg distresset bølgepapp, hekta på ei nål og stiftet tag (Holtz) og blomst (Heidi Swapp) på. Punchinella er fra Skybluepink. Mer bloggmoro
På shabbyblogg kan du finne fine bakgrunner (gratis, gratis) til bloggen din. Det er også mulig å få HTML-koder til tøffe effekter (buttons&blinkies). Det er bare å kopiere koden, legge til en ny HTML-gadget på innstillinger - sideelementer, og da har du plutselig noen dekorative elementer på sida di. Ta en kikk på de jeg har lagt til!
Tweet
Bloggteller
Ønsker du å vite hvor mange som besøker bloggen din? I går satte jeg med ned for å utforske litt om mulighetene for å kunne få til en slik funksjon. Anbefaler å ta en kikke på DittNettsted der det er flere muligheter på både design og størrelse samt at det er gratis. Du må opprette konto på Ditt Nettsted- og så er det bare å sette i gang. Når du får HTML-koden, så må du lime inn den i bloggen din. Gå på utforming - sideelementer - trykk "legg til gadget" og få HTML-funksjonen lagt til. Ta-dah!
Tweet
lørdag
Hei sveis
I ti år har jeg gått i den samme frisørsalongen på Lillestrøm Torv. Det har vært mange frisører, men kun en mini coloration - så derfor har jeg holdt meg på Lillestrøm i frykt for at ingen skal kunne greie å finne lik hårfarge. Men det medfører visse utfordringer å ha frisør på Lillestrøm - særlig når ens arbeidsplass er på Bjørkelangen. Så etter tips fra svigerinne Kristin, så bestemte jeg meg for å prøve ut Saxa frisørsalong i Bisonbygget. Rolf Frisør gjorde en helhjerta innsats med saks, farge og rettetang. Endelig var det snakk om en frisyre igjen, forholdsvis kort, men med lang lugg. Så den pågående luggsparinga var ikke forgjeves, og godt er det. Ingenting er så kjedelig som å spare lugg.
torsdag
Rømskogs Elvira
onsdag
BVS-fordeler
Det kan gi store fordeler å bytte arbeidsplass - da særlig når man havner i samme stab som sin egen tante. Forrige dagen fylte jeg år - og da lå det et alldeles bedårende kort i posthylla mi. Tante Tøff har skjønt det; jeg liker gaver som enten kan 1.) leses 2.) fortæres 3.)scrappes.
Tweet
iPhone-skvatring
Noen er mer opptatt av duppeditter enn andre. Personlig har jeg aldri hatt den store duppeditt-manien, mest på grunn av begrensede, tekniske kunnskaper - men etter at det ble gjort iPhone-innkjøp før jul, så har det plutselig våknet en interesse som jeg ikke ante jeg hadde. Dette er snakk om "land of opportunities" - og det er "easy land of opportunities". Når teknologien blir så enkelt at mediokre, tekniske sjeler som meg selv kan bruke den - da har industrien skjønt noe viktig. Her er jeg i samtale med Kay Granli som også har anskaffet samme duppeditt.
Tweet
Tweet
Vi øver, og øver litt til
Koret, som jeg synger i, er en trivelig gjeng. Nå er vi inne i en stadig mer intens øvingsfase for å kunne stille klare til dyst på vårkonserten i mai. Bassrekka vår en herregjeng som stiller trofast opp på alle øvelsene, og her har jeg filmet dem fra sist øvelse. Tenor-Ruud mente at vi ikke viser oss fra noen glansside her, men pytt-pytt. Vi skylder på elendige lokaliteter.
Tweet
Tweet
tirsdag
Byggmester Bob for voksne
En hyppig kjenningsmelodi blant småtroll er "Byggmester Bob". Denne hendige karen som til stadig finner kreative og kontrutktive løsninger har i en årrekke formidla optimisme og troen på at alt kan løses med litt teknisk innsikt. For et par uker siden stifta jeg bekjentskap med en annen byggmester; Byggmester Solness. Det er godt mulig at Bob-pappa, Keith Chapman, har hatt Ibsens byggmester i bakhodet da han laget tv-serien - men det som til stadig forbauser meg med Ibsens verker er jo at omtrent samtlige ender med forferdelse - gjerne et dødsfall. Hvis det skulle blitt barne-tv-mat - så ville statskanalen hatt kort levetid. Byggmester Solness er en eldre herre som ikke ønsker å slippe hverken ungdom eller livsglede til i livet sitt - og etter at han og kona mista tvillingbarna sine for mange år siden, så har han kun bygget og konstruert hjem og ikke kirker. En spirende og entusiastisk Frk. Hilda Wangel omtrent overfaller denne bitre og navlebeskuende mannen med sin ungdom - noe i de fleste tilfeller ville vært av det gode. Men da han skal legge kransen på det siste bygget sitt, så faller han ned og bokstavlig talt stuper inn i egen død. Det er godt a Bob går i beste sendetid på NRK. mandag
Himmelmektig Gloria
Det hender til stadig at man blir stolt av å være rømsjing - en tittel som til tider må bæres med en viss byrde utenfor kommunens grenser. På lørdag var hele 7 % av bygdas innbyggere samla i Setskog kirke for framførelsen av Gloriamessen - og etter flere ukers instendig øving, så viste resultatet seg i all sin prakt på denne konserten. Her er det snakk om en sangteknisk krevende affære, hyppig korpusting og mengder av motivasjon. Inger-Helen Bolstad og Trygve Nilsen synger duett på "Hellig, hellig, hellig" i det første klippet. I det andre har koret kommet seg godt inn i "Postludium". Konsertrekka avsluttes i Rømskog kirke 2.påskedag. Regissøren tar forøvrig ikke ansvar for noe semmert lyd&bilde.
Tweet
søndag
Bursdagsgirlsa 2
Beatrice spiser Dim Sum med scampi til forrett. Med kinapinner. 
Karoline gikk for en sjokoladeterrin med frukt og bær. Maria slurper Japan-te i liten, rar kopp.
Brie-jentene mine.
Bursdagsbarnet med verdens beste Sigrid.
Gressmakende te med rødkløver. Resturantens spesialitet, men måtte påkostes en del sukker før den kunne inntas. 
Ingunn tar en Irish eller to til dessert. Bursdagsgirlsa
Ingenting er så koselig som å samle go'-jenter på en resturant og spise snas mat. Snart er bursdagen feiret med tre dager til ende - og denne gangen ble festlighetene lagt til den kinesiske resturanten Chi på Lillestrøm. God mat og blide jenter er alltid en heldig kombinasjon. Takk til jentene for en utrolig bra kveld!
Tweet
Tweet
lørdag
Lofoten
Her er vaniljepenacottaen. Smakelig, smakelig!!
Ingen feiring uten Cosmo! .
Søt kelner kom med hele to stjerneskudd. Det første
sluknet før fotgrafen fikk fomla seg til å ta bilde.
Bursdagsfrustrasjon
Over en viss tid har jeg jamret over det faktum at de første 30 årene av livet mitt snart har gått inn i historiens rekker. Man får lyst til å trampe i bakken av ren forbitrelse over at tiden jogger i vei med en selv. Men det fryktelig vanskelig å gjøre et opprør, som virkelig nytter, mot at tiden går. Derfor har jeg det siste året resignert noe - og funnet ut at det er best å leve mens man kan. Dessutenhjelper også litt å gå på revy og se 4 menn over 50 hoppe og danse rundt i 90minutter i "Frustrerte Fyrer". Her har jeg lagt ved et par klipp fra forestillingen. Sketsjene var mediokre nesten alle sammen, men det var flere, flotte musikkinnslag i Espen Hanas anslag. Første klippet er fra revyens beste sketsj - som parodierer Marlon Brandos rollefigur i "Gudfaren" - Don Corleone:
I dette musikkinnslaget prøver gutta seg på samba og silikon:
Tweet
I dette musikkinnslaget prøver gutta seg på samba og silikon:
Tweet
onsdag
Selvportrett
Forrige dagen fikk jeg spørsmålet om hvorfor jeg ikke legger ut flere foto av meg selv. Det er flere grunner til det - oftest at jeg er på feil side av kameraet. Etter at jeg fikk kloa i en iPhone, så har det plutselig åpnet seg en helt ny verden av muligheter gjennom nedlasting av applikasjoner - som kan gi fotoet forskjellige preg. Noen av dem gir ganske så fascinerende resultat. Her er et par eksempler.
tirsdag
Langvarig prosjekt
Noen prosjekter tar lengre tid å fullføre. Dette har jeg jeg holdt på med i minst et halvt år - og da har det stort sett ligget i en skuff i fragmenter. Nå har jeg satt det sammen til et skikkelig jente-kort med friske vårfarger. Fugelene er fra Tim Holtz og embosset blankt. Sverta kantene med dabber. Jentene er fotostempel på glossy og svertet med grønn Distress. Hjertet er nesting fra Revolution, mens notetarket og nøkkelen er fra Skybluepink. Blomstene er Prima. Linda-utfordring
Fluor til katt
Det kan late til at Birma-katter liker følgende ting; 1.) Stikke hodet sitt inn i poser 2.) Spise søtsaker. I helga dypdykket hun inn i en Minde sjokoladepose og kom ut igjen med brukbar fangst. Forrige uke spiste hun syltetøy med stort velbehag. I kveld får hun fluortablett. Fotoet er fra gårsdagens kortlaging.
Geniale Knausgård?
Debatten raser rundt omkring i Norge om fenomenet Knausgård; om hans geniale tilbøyligheter rundt å utgi en skjønnlitterær bok (bøker) som alle leser som hans egen biografi. Spenningen og lysten til å lese skapes i skjæringspunktet mellom sannhet og oppdikting; menllom sakprosa og skjønnlitteratur. Anmelderene hyller bøkene hans i felleskap, og den blir innstilt til priser både hist og her. Men er han så genial som mange vil ha det til? Camilla Collett skreiv allerede på midten av 1800-tallet sakprosatekster med fortellinger - som hadde utgangspunkt i eget liv. Hun brukte sin egen tilstedeværelse i tekstene sine som et litterært grep. Hennes skjønnlitterære bok, "Amtmannens Døtre", er i grunnen bare en medioker bok - og det er ikke her hennes genialitet ligger. Hennes essays er derimot et lite kunststykke ved at hun blander inn seg selv som et heftig krydder - og dette er 150 år før Knausgård. I tillegg var hun dame. 
lørdag
Harald Eia Moore
Fulgte med stor interesse andre program i serien "Hjernevask" på mandag. Det er et spennende konsept å blande dokumentar og underholdning - og et vågestykke å plante selveste Harald Eia midt oppe i det. Når Eia løper rundt med en stor pelsmikrofon for å intervjue Ola Nordmenner på kjøpesentre, så tror de han er ute etter å lure dem - og med god grunn. Likevel var det en god eim av seriøshet over programmet - og det mest interessante er hvordan Eia går i mot alle konvensjoner og gjengse oppfatninger. Det levner liten tvil hvor konseptet er henta fra; Michael Moore har i flere år allerede løpt etter amerikanske statsmenn og politikere i filmene "Bowling for Columbine" og "Sicko" med ubehagelige spørsmål. Så her er det en liten Mini-Moore som er utpå. Og det er et stort paradoks at Reform 94-mannen, Gudmund Hernes, omtrent utelukker arv som en faktor i om elever har høy eller lav IQ. Men det er gjort i sosial-demokratiets ånd - og der kan alle sosialiseres inn til like høy, akademisk skoleflinkhet. 
fredag
Byggmester Solness
Byggmester Solness er nå fortært og fordøyd. Ibsens dramastykke om alderdom som møter ungdom får i en ibsenk ånd en tragisk utgang. Byggmesteren som ikke lenger bygger kirker, men bare hjem, fordi han mistet to guttebarn og samtidig troen på en gud - kan ikke klatre opp på toppen av egne bygg med innvielseskransen fordi han blir svimmel. Her er det snakk om tidenes protestaksjon og opprør, og så klarer han ikke å klatre rundt på byggene sine i fare for å dette ned. Så kommer da denne virrige og unge Frk. Wangel sprettende inn i livet hans - og utfordrer all hans mislykkethet. I sin barnlige framtreden krever hun at han skal bygge henne et slott og gi henne landet Appelsinia.
Merkelig nok ser det ut til at Ibsen har en forkjærlighet for at bygninger skal brenne ned i teaterstykkene sine. I "Gjengangere" brant barnehjemmet ned, I "Byggmester Solness" har Fru Solness' barndomshjem brunnet ned. Muligens et symbol på at mennesker kan bli fortært til avgrunnen med sine lengsler, mislykkethet og feil valg.
Foto fra Nationaltheatret oppsetning i 2006 med Torbjørn Harr, Henriette Steenstrup og Per Egil Aske.
http://static.forskning.no/00/23/44/22/Byggmester_Solness_fra_Nationaltheatret_None.full.jpg Tweet
Merkelig nok ser det ut til at Ibsen har en forkjærlighet for at bygninger skal brenne ned i teaterstykkene sine. I "Gjengangere" brant barnehjemmet ned, I "Byggmester Solness" har Fru Solness' barndomshjem brunnet ned. Muligens et symbol på at mennesker kan bli fortært til avgrunnen med sine lengsler, mislykkethet og feil valg.
http://static.forskning.no/00/23/44/22/Byggmester_Solness_fra_Nationaltheatret_None.full.jpg Tweet
Alle våre kjendiser
To ganger i uka er jeg i Oslo på studier - og på onsdag gikk jeg fra Pilestrædet 52 og ned til Oslo S for å sanke skritt til telleren. Og forbausende ofte når man rusler rundt i hovedstaden, så snubler man over kjendiser - og det hadde vært interessant å vite hvor mange % av befolkningen i dette potitt-landet som går inn under den kategorien? Det virker til at det kryr av dem etter endeløse reality-programmer og at Se & Hør starta med to utgivelser i uka. Oftest tar jeg meg ikke bryet å glane rundt på Oslo-folk, men på onsdag bestemte jeg meg for å teste hypotesen om at kjendiser er hyppig representert i bybildet - og kikket bevisst etter dem på veien ned Oslo S. Og antagelsene mine slo til; etter 20 minutter med hyppig gange gikk jeg forbi hele tre av dem; advokat Harald Stabell (ved Tinghuset, naturlig nok), FrP-politiker Per Sandberg (utenfor Glassmagasinet) og Solveig Kloppen (som ramla ut av trikken med barnevogn). Snart er sånne som meg en sjelden art. 
http://www.advokatstabell.no/gfx/personer/Harald-Stabell-275x328.jpg
http://www.handelsbladetfk.no/cache/image/1566/65/solveig-kloppen.jpg Tweet
torsdag
Skolens gjenganger
En hyggelig tilnærming av klassikere er hørespill. Etter et kraftig innhogg i bibliotekets database, så ligger det nå klart flere skuespill av Henrik Ibsen for å slukes hørlig. Den første ut ble "Gjengangere" - med en sprell levende Fru Alving, en sprell død Herr Alving og to halvsøsken. Ibsen, på en infam måte, insinuerer at disse halvsøskenene har et forhold, uvitende vel og merke, men dog til stor oppstandelse i samtida. Stykket viser i sin fulle bredde hvordan ulike valg kan påvirke både eget og andres liv - selv etter døden. Spøkelser finnes i mange varianter.
http://gfx.dagbladet.no/labrador/665/665556/6655563/jpg/active/320x.jpg Tweet
En birmas kosthold
I et hjem med barn og katt - så får man sjelden tid alene på badet. I dag oppdaget jeg, til min store forskrekkelse, at birmaen satt og gnagde på dorullen. Mulig det har med dårlig kost fra eierens side å gjøre, men forrige dagen spiste den syltetøy - så noe sier meg at denne katten har et noen merkelige matvaner.
Tweet
onsdag
De små grå del 2
For en tid tilbake blogget jeg om "De små grå". Her er de i herlig utfoldelse på fastlavnsfesten.
Tweet
Tweet
tirsdag
Toalettstandard = generell standard
På en studietur til England noen år tilbake fikk jeg med meg viktig lærdom fra en medstudent; Toalettet er avgjørende for hvor god den generelle standarden er på en resturant, et hotell osv er . Siden den gang har jeg vært en ivrig do-sjekker. Folketeatret kan skilte med svært gode toaletter, hvilket jeg er i samsvar med hva som produserers og vises der. Inne på fellestoalettet var fremdeles operaånden intakt - med ballettsko på innsiden av dørene, mens handicap-toalettet gjorde et voldsomt inntrykk med sin runde disco-bling-taklampe og brune fliser.Ettersom belysningen var sterkt dempet til et toalett å være, så kan det gi visse utfordringer i forholdt til å finne papiret. Men alt i alt - snakk om å få seg en kulturell do-opplevelse.
Välkommen til mitt kalas
Det er 20 år siden Lisa Nilsson starta sin artistkarriere - og i den forbindelse er nå damen ute på en nordisk turnè. Ivrig familiemedlemmer ønsket å reise på hennes eneste konsert i Norge, og ettersom undertegnede også har sansen for den myke fløyelstemmen - ble det til at en kontingent på hele 4 stk, bestående av tanter og onkler og annet rask, dro til Folketeatret for å høre henne live.
Konserten ble lang og innholdsrik - med innslag av både pop, Grand Prix, vise, samba, jazz og bossa nova. Hun hadde en intens og kjoleskiftende tilstedeværelse under hele konserten, men likevel dempet. I motsetning til den andre kråka som Sverige har å by på, så blir dette i langt større grad en utøvende kunst - ikke et underholdningbidrag med vindmaskin og dansing. Det store spørsmålet var om rockepresten Eidsvåg ville komme. Og lenge så det mørkt ut, ettersom det ene ekstraummeret etter det andre ble sparket i gang uten at noe skjedde. Men omsider kom en blek Eidsvåg (rakke vel ikke sminken) tomlende ut på scenen og sammen sang de "Mysteriet" og "Eg ser" - hvilken avslutning på en ellers høykvalitetelig konsert.
mandag
Ufo-pulken
Når det er sagt, så foretrekker jeg fremdeles en kopp te og ei god bok i sofan - framfor joggepinner og ufo-pulk. Tweet
Stjæle hester
Per Pettersons forfatterskap har vært et urørt litteraturområde for mitt vedkommende. Jeg "møtte" forfatteren for mange år siden på en enkel forfatterkveld på Bjørkelangen bibliotek i forbindelse med utgivelsen av "Til Sibir". Men det blir jo til at man blir nysgjerrig på bøker som får så mye medieomtale - og til slutt endte det med at denne boka ble lest.Bokas nåtidskulisse er veldig gjenkjennelig for østlandsbeboere - da fortellingen er lagt til dette området. Hovedkarakteren, Trond, har kjøpt seg et hus langt inne i skogen uten tilgang på strøm og varmt vann. Han ønsker stillhet, og det finnes vel knapt noe stillere sted enn midt inne skogene på Østlandet. Fortellingen har en dynamikk som henger sammen med hovedkarakterens erindringer tilbake til sommeren i 1948 - den siste sommeren han hadde i lag med faren. Både fortidskulissen og nåtidskulissen er skildret i enkle ordlag - her er det snakk om å konstruere det dagligdagse. Derfor blir også bokas konflikter skildret på enkelt vis - men det igjen skaper en enorm kontrast til bokas tema.
"Du bestemmer selv hvor hvor vondt det skal gjøre" er bokas siste linje, og den alene bærer hele fortellingens budskap. Hovedkarakteren er har et glasert følelsesliv etter betydelige livserfaringer i tidelig tenår - punktet i livet da man bygger en egen identitet. Og på mange måter er fortellingen både en oppvekstskildring like mye som en eldre manns fortelling - og historiene opptrer nærmest som to paralleller til hverandre. Så blir det opp til leseren å tillegge egne tolkninger i mellomsjiktet mellom parablene. 
fredag
Spade for spade og Therese Johaug
Elin Ørjasæter skrev en forholdsvis underholdende kommentar på E24 denne uka - om hvorfor nordmenn klikker som gale på Therese Johaug i disse OL-etterdønningsdagene, selvom Johaug ikke var den store medaljesankeren i lekene. Og alle forstår jo hvorfor det skjer - det er jo derfor det klikkes i alle himmelretninger. Hun er en pen dame, og både gutter og jenter er opptatt av pene damer. Hvorfor er det ellers alltid pene damer på forsiden av damemagasinene? Men det er viktig å understreke at det betyr ikke at Marit Bjørgen er en stygg person, det er bare at Johaug er penere. På den annen side er det Marit Bjørgen som går inn i historiebøkene med sine meritter, og det er lenge til noen annen idrettsutøver vil kunne måle seg med OL-prestasjonene hennes. Hun vil alltid forbli en referanse i framtidige, idrettslige skisammenhenger. Dessuten er Bjørgen kulere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
LinkWithin
