"Nordmenn er latest" var ei av overskriftene i Dagbladet 20.mai. Vi har 20 % kortere arbeidstid en OECD-gjennomsnittet - og en av årsakene er at vi ikke møter på jobb er sjukdom. Etter noen få år i arbeidslivet så har jeg funnet ut at det er kun tapsituasjon for begge parter å stille på jobbem sjuk (med den forutsetning at en faktisk er sjuk, og ikke har en hangover...). Utallige ganger har jeg prøvd å dempe en feber med 10-12 paracet, med det resultatet at kroppen går over i utmattelse noen dager senere - og da nekter å lystre meget viljesterke hjernesignaler.
I dag møtte jeg på jobben i samme trua at får en bare jobba litt, så går sjukdommen bort av seg sjøl. Det blei ikke lange oppholdet på skolen før jeg pent måtte reise hjem og legge hue på puta og sove av pencilin-rusen.
Det finnes garantert mennesker i Norge med arbeidsvegring - og som utnytter systemet for å leve "lettvint". Sjøl liker jeg å ha mange jern i ilden og være engasjert i flere jobber. Det er sjølutviklende og moro. Så når jeg natt etter natt ligger vaken fordi øret piper som ei fotballfløyte, så kommer fortvilelsen over at en kommer utur med alle planlagte prosjekter. Men et prosjekt har jeg fått jobba godt med etter flere våkenetter; brodering. Legger ved et lite videoklipp av korstingaffæren min, og jeg kan med stolthet stadfeste at dette er noe som jeg får til.
.
Tweet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar