Ein elev spurte om kvifor så mange kapittel i læreboka er skrivi på nynorsk, og spørsmålet kom nok fordi det gjer så mykje motstånd å lese så mykje faglitteratur på det skriftspråket. Men å lære språk er motstand enten det er nynorsk, engelsk eller tysk. Det er ei evig leiting etter meining - og når ikkje meininga ligg framfor oss som eit freistande smørbrød, så er det fort å bli frustrert. Det som er det store paradokset i denne samanheng er at myndigheitene held fast på at me skal ha nynorsk i skulen, men at det berre skal vere knytta til norskfaget. Tanken om at nynorsk skal vere ein naturleg del av kvardagen druknar helt når ikkje lærebøker, landsdekkande aviser og magasiner bruker skriftspråket. Difor blir det slik at nynorskbortlæring skjer som ein einsam celleaktivitet i norskfaget. Dei som hylar høgast om berre eit skriftspråk i Noreg burde gå eit par runder med eiga tankeverksemd etter mi meining. Om me skal ha eit skriftspråk så burde det vere nynorsk med tanke på dei historiske røtene, ikkje den ein utvaska koloni-dansk. Difor synst eg det også at det er gledelig at ein i dag kan skrive eit radikalt bokmål med båe a-endinger og diftonger som ligg nærmare talemålet mitt enn det konservative bokmålet. Folkens; det er LOV å skrive "mjølk" og "sjøl" på bokmål. Men det er ikkje lov med ordeling og genitivsapostrof. Til orientering.
Sjølom? Myndigheitene? Diftonger? Ordeling?
SvarSlettEllers helt enig ;)
Og jeg ville bytta ut "svensk" med "dansk", som jo er mer nærliggende (med tanke på skriftspråket)
Enig at språklig mangfold er viktig og språklige røtter er viktig for en nasjon, men i dag er Nynorsk for likt bokmål til at det er mulig å oppdrive en fornuftig motivasjon. Samtidig krever fler og fler jobber språklige evner som burde føre til at norske skoler skulle brukt mer tid på fler språk.
SvarSlettHva med et skriftspråk og et "jeg er stolt av dialekta mi" fag der man lærer om sin egen dialekt og et par andre. Det hadde vært mer relevant og mulig det kunne demme opp for utvanningen fra østlandet?
Så fine bidrag på bloggen min! Dette er en spennende debatt. Erfaringa mi er at en generelt sett (meg inkludert) er for lite språkbevisste. Vi veit ikke hva slags muligheter som finnes når det gjelder norskspråket - og det igjen påvirker innlæring av fremmedspråk.
SvarSlettPå østlandet vannes dialektene ut fordi de oppfattes som "bondsk" og ikke-akademisk. Her er jeg en stor synder sjøl, gauler rømsjing sammen med andre bygdinger - men slår om tvert i det jeg går over klasseromstreskelen. Dette henger sammmen med østlandsdialektene har lavstatus stempla i panna. Du finner ikke samme problemet i Bergen, akkurat.. Så her må det jobbes for å heve dialektstatus, men jeg er redd den kampen er tapt allerede. Ingen unger inne på Rømskog snakker rømsjingen lenger, for eksempel. Og når ikke lærere forteller og oppmuntrer elevene til et talenært skriftspråk, så dør det bare ut. Mulig det er derfor Språkrådet åpner opp for et stadig mer radikalt bokmål. Kan ikke huske at det var lov å skrive "åssen" da jeg gikk på skolen. Det er lov i dag.
Du skrev: "Dette henger sammmen med østlandsdialektene har lavstatus stempla i panna. Du finner ikke samme problemet i Bergen, akkurat.. Så her må det jobbes for å heve dialektstatus, men jeg er redd den kampen er tapt allerede. Ingen unger inne på Rømskog snakker rømsjingen lenger, for eksempel. Og når ikke lærere forteller og oppmuntrer elevene til et talenært skriftspråk, så dør det bare ut"
SvarSlettHer er du inne på kjernen. Barn må lære å bli stolt av dialekten sin. Nieser i Mandal slår over på østlandsk når de skal leke viktige eller "opptre" i familieselskap. Håpløst.Men det er tv'en som påvirker.
Finnes vel ikke noe så platt som østlandsk. Vi må LÆRE å være stolte av dialekta vår. Og det ville gitt mer forståelse for andres dialekter hvis vi lærte et par ekstra.
Men det er vel bare en drøm.......