Var barne-tv bedre før??

Freud mente at barndommen var viktig for å kunne forstå menneskesinnet. Barndommen min besto av følgende: 


1.) Portveien 2
2.) Dingle rundt i en tretopp
3.) Bikkjer


Strengt tatt skulle jeg vel derfor endt opp som en kvinnelig utgave av Finn Schjøll med veskehund og Eli Rygg-røst. Nå har riktignok ikke det skjedd, men jeg har spekulert mye i hvordan Portveien 2 greide å påvirke alle som var barn i 80-åra. Jeg synes for eksempel at giraffer er skumle, og lærte meg ukedagene med å gaule 'Hvilken dag er det i dag?? Hvilken dag er det i dag??' hver morgen. Jeg syntes forøvrig at programlederne var litt smådumme som ikke skjønte at det var en giraff i huset. Hallo. 

Litt daff giraff

At giraffen var litt daff, og at ukedagene blei lært gjennom sang er nå uskyldige ting. Men det jeg har oppdaga i barndomsgrafsinga mi er at programlederne den gangen snakka veeeeeeldig sakte. Og da lurer jeg på hvorfor det?? Det kan være at de trudde at 80-tallsbarna var litt tungfatta og måtte ha ting inn med et litt sakte tempo. Samtidig veit jeg ikke om dagens barne-tv med skrik, skrål og høgt tempo er noe bedre. Ser for meg at om tjue år så går unge voksne rundt og kommenterer at noe er 'snabelbra'.

Var barne-tv bedre før?? Og hvorfor snakker Jarl Goli så sakte? Sjekk klippet under! 

When I grew ut there was a Norwegian tv show for children called 'Portveien 2'. That program had two program managers and a secret giraffe that only the child viewer could see. What I recently discovered was that those on the show are speaking very slowly compared today's show for children. And why is that..?? 

Tweet