Next to Normal

Som datter mener jeg at det er viktig å gjøre hyggelige ting med sin mamma. Som takk for alt slit og strev opp gjennom alle år. Så derfor jeg inviterte jeg med mamma med på teater, der jeg bestemte hva vi skulle se og hun betalte maten. Helt ypperlig ordning.

Jeg har i lengre tider hatt lyst til å se musikalen 'Next to Normal'. Mest fordi kritikkene har vært så gode, og flere jeg kjenner (som har sett den, that is) har gitt den gode skussmål. Etter noen runder på teatrets hjemmeside, så var billetter bestilt og jeg klar for en kulturell aften i hovedstaten med moder'n. 

Men saken er at det teateropplevelsen blei ikke helt som forventa. Og jeg har alltid høge forventninger til oppsetninger på Det Norske Teatret fordi de pleier å være veldig bra! De to siste forestillingene jeg har vært på, Evig Ung og Den Hemmelige Hagen, var praktforestillinger på alle mulige plan. Nå har jeg ikke noe problem med å innse at 'Next to Normal' er et krevende stykke både musikalsk og tematisk. I utgangspunktet er det et vågestykke å lage musikal om bipolar lidelse som ender med en noe fragmentert familiestruktur. Mesteparten av dialogen synges, og sangen kommer i alle varianter; kanon, flerstemt, solo, duett og en haug med sjangre. Men jeg synes det er veldig merkelig at regissøren har instruert skuespillerne om nærmest å raute i enkelte partier. Også synes jeg det er merkelig at miksinga ikke var bedre i partiene der skuespillerne sang flerstemt. Det var vanskelig å få med seg tekst, og gjorde at det blei det vanskelig å henge med spesielt der det var høgt tempo. For eksempel var de ti første minuttene av forestillinga stort sett løping i trapper, smelling i dører og en del sint synging, og med ullete lydbilde så greide ihvertfall ikke jeg å få med meg alt.

Heidi Gjermundsen Broch spiller hovedrolla som Diana, og er ei stjernedame, og det var ingenting i veien med hverken henne og de andre skuespillerprestasjonene fra resten av ensemblet. Hun har med seg Charlotte Frogner, Thomas Bye, Frank Kjoås, Jon Bleiklie Devik og Lasse Kolsrud, krutt og kvalitet på samme tid. Det er mye av det andre rundt jeg ikke er helt fornøyd med.

Les Akimas betraktninger om Next to Normal
ved å klikke på bildet! 

Artig at orkestergrava befant seg på toppen av kulissa!

I've seen the Norwegian version of the fanmous Broadway-musical 'Next to Normal'. Good actors and fantastic music, but the performance was a little depreciated because of bad quality of the sound here and there. Especially where the actors are singing together!

Tweet