Tidenes merkeligste politiske konstellasjon skjedde i kjølvannet av valget i Aurskog-Høland kommune. Rett etter valget jamra jeg høgt og tydelig om at valgdeltagelsen var for dårlig, og spesielt med tanke på sommerens brutale terrorangrep - så hadde iallefall jeg skapt meg ei forventning om at folk skulle få kravla seg til urnene og bruke stemmeretten. Av reint prinsipp.
Nå skjedde riktignok ikke det. Istedenfor fikk kommunen tidenes knipe da valgresultatet ikke gav noe flertall hverken her eller der. De to eneste klare signalene fra velgerne som tok seg bryet med å stemme var følgende:
1.) På tide med ny ordfører (Jan Mærli fikk ikke en gang et tosifret tall med slengere)
2.) Mindre makt til FrP (de fikk halvert mandatplassene sine)
Etter mye fram og tilbake, og flere runder i lokalavisa, så slapp FrP katta ut av sekken og ville gå til loddtrekning om ordførervervet. Og plutselig sto Ap der og var veldig villige til å inngå et valgteknisk samarbeid for i hele tatt å sikre posisjoner.Det aner meg at mange opplever denne løsninga som å sitte med to skjegg i to forskjellige postkasser. Samtidig!
Sjøl om jeg ikke er overstadig begeistra for den nye politiske konstellasjonen FrAp i kommunen vår, så er jo det virkelig store spørsmålet hvilke utslag dette får for kommunen. For helt knirkefritt kan jo ikke dette samarbeidet bli hvis begge partier har et snev av politisk ryggrad.
Tweet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar