Den eneste grunnen til at jeg skulle se på Skavlan i kveld var Bjørn Ulvaeus. Jeg er fremdeles offentlig fornærma over at Abba kasta inn håndkleet da jeg var to år og hadde noen mulighet til å få oppleve dem live. De burde arrangere en konsert KUN for oss som av biologiske grunner er født for seint. De lever fremdeles i beste velgående alle sammen og er ikke uvenner. Hva er greia, liksom?! Få rompa i gir! Jeg kommer!
Nå blei ikke Abba nevnt overhode på Skavlan. Bortsett fra Agnetha i en halvmorsom bisetning om at Bjørn var ungkar i ei uke mellom sine to koner. Men noe som virkelig blei nevnt var mormonere. Gosj, så veldig pinlig når en evolusjonsteoretiker hamrer løs på en mormoner og kaller religionen hans for oppspinn og tull, men samtidig forteller at han tar av seg skoene i buddhistiske templer. Mine to første tanker var; 1.) dette var fryktelig lite taktisk (all sympati havner hos rockegutten) og 2.) hva ville du gjort i en mormonerkirke?!?
Jeg kjenner et par religionsskeptikere sjøl (Dawkins er ikke aleine her i verden). Og noen hopper ut av skapet ala Dawkins og skal fortelle deg hvor tåpelig din religion er, mens den andre har en langt mer ydmyk tilnærming. Men greia er at tro handler om følelser, og derfor må skeptikeren respektere den troende, og den troende må respektere skeptikeren. Dawkins har sikkert rett i påstandene sine, men det hjelper ikke så lenge han ikke fikser takt og tone.
