Dette innlegget er bare ment som et gladhjertesukk og en hyllest til min kjære pappa som veit å finne egne løsninger på ting. Forrige gang jeg var på Rømskog så oppdaga jeg at kaffekjelen hadde fått en ny knott på lokket - en furudørknott av det gamle slaget fra husstandens kjøkken. Man tager hva man haver - og vips er kjelen fullt brukbar igjen.
