Der det er baby er det folk!

I dag dro jeg til arbeidsplassen min for å hilse på folk og få solgt noen kaker for Balubateateret. Jeg har jo tross alt en hel pall å ta av, så her er det bare å brette opp armene. Og kakene fikk etterhvert fart på seg, og jeg måtte ut i bilen hele to ganger for å etterfylle salgsbordet! Jeg må dessuten ha et talent for kremmerfaget, i løpet av tre timer så gjorde jeg ikke annet enn å skravle med folk, spise en kantinepizza og svare på det samme spørsmålet om at alt er bare bra med meg. 

Men jeg oppdaga også noe annet rart. Noe nesten litt magisk. Så fort jeg stakk foten innafor skoledøra, så var jeg en magnet på folk. Eller, egentlig ikke jeg - men babyen! Og det er veldig trivelig, men også litt rart. Plutselig er det en haug av folk rundt meg samtidig, liksom. Etterhvert fikk jeg satt meg ned i en stol, og da tok det ikke lang tid før sofaen var full av folk og babyen var på besøk i diverse fang. 

Ellers er det bare å komme til erkjennelsen av at ammetåka ikke har sluppet taket. Jeg hadde huska alle kakene mine, men stelleveska var kjemisk rein for skift og våtservietter. Det er veldig dumt når ungen presterer å bæsje seg ned fra øra til anklene. Takket være gode Linda, så kom det medbrakt babytøy fra Cubus en halvtime etter at ammetåkeblooperen var oppdaga. Jeg, derimot, må finne noen ammetåkevitaminer. 

Jeg har kjørt over Aursmoen med bagasjelokket oppe og gått inn i feil leilighet. Les mer om mine ammetåkeepisoder i denne linken. 

Linda fikser ny body og strømpenbukse. Livlig dag i
sofakroken!

Philip har Movember-bart! 

Kosing!

Kakesalg

Tweet

Gressallergi året rundt

Ok. Noen ganger må en gå til det djupeste sjeleliv for å finne motivasjon til å skrive ei 100 siders avhandling om Peer Gynt. En viktig regel er å komme seg ut av huset. Et hus har altfor mange fristelser til at det blir noe særlig effektivt. Treneringshus. En annen viktig regel er å lese veilederens tilbakemeldinger. Jeg har en veileder som er veldig rett på sak; er noe møkkdårlig, så sier hun det. Litt ekkelt, men veldig nyttig. Jeg prøver å tenke sånn på det.

Så i dag møtte jeg på BVS for å burde meg inne på et rom og få skrive i ro og mak. Hjalp ikke veldig på humøret at skaftet tetna og blei sittende på deg rommet og pese over pc-en. Jeg er utstyrt med den mystiske gressallergien som varer året rundt, og i dag slo den til med full kraft inne på et rom fritt for grønne planter.

Det blei ei selsom sisteøkt med tett skalle og uhyre interessante nyheter om hvem som skal spille mormor i den nye Mormor og de åtte unge-filmen.

Tweet

Empati med elever fra Bjørkelangen videregående skole

Så utrolig artig å se elever fra Bjørkelangen videregående skole i full musikalsk flyt for linja si og for helsefaget generelt. Topp initiativ å lage en musikkvideo og få lagt den ut på YouTube! Gratulerer til alle som har bidratt. Det finnes mye fin ungdom! Det viser jo bare denne musikkvideoen; Empati. 

Tweet

Pentjukka

De to siste dagene har det vært avslutninger i mitt yrke. På onsdag så jeg 3stb for aller siste gang, oppstasa i bunader og fine dresser. Nå er de voksne og skal ut i den store verden for å prøve voksenlivet. Det trur jeg kommer til å gå veldig fint! Fikk forøvrig muligheten til å få være vampyr sammen med vampyrkolleger fra scenekanten, og med lærerbandet hamrende løs på kjenningsmelodien fra True Blood - så er det bare skjønt å være norsklærer! I wanna do bad things with you :)= 

I går var det avslutning for lærerne med spekemat på tallerkenen og fine taler. Denne dagen er en skikkelig morsom greie fordi alle tripper rundt i rein fryd over at sommeren ligger foran oss. Det er en halv evighet til august, og den lange ferien skal bare nytes i fulle åndedrag til krampa innhenter arten igjen ved skolestart. Det er en ubeskrivelig lystig stemning denne dagen. Kanskje ikke så rart. 

Jeg møtte til avslutning i hovedsak for å få mat. Og for å få noen kollegaklemmer, selvfølgelig. Men det morsomste, som skjedde for mitt vedkommende, var faktisk en kollega som kom hoppende bortover personalrommet med stadig hyl om den voksende magen. Jeg tar det som et kompliment å bli kalt 'pentjukka', faktisk. Men håper at etter oktober så kan en kutte ut den tjukkadelen av ordet. 

God sommer til alle kolleger!

Les flere betraktninger om graviditet?

Jeg har et veldig lite romantisk forhold til det å være gravid. Les mer om mine betraktninger rundt å være pentjukk! 

Og så gikk turen til Kongsvinger sjukehus. Veldig merkelig sjukehus, altså. Der hadde de handlevogner i korridorene og nøye instrukser om hvordan bruke heisen! Les mer her!

Dette er min graviddille. Øl. Er det mulig?! Les mer på Klinkekula :) 

Tweet

Mye herlig redesign å finne i Stassjonsbutikken!

I går satt jeg et par timer på Stassjon og slurpa kaffe sammen med venner. Det er intimt, trangt og veldig sjarmerende sted å være. Nå er det mulig å få både pizzasnurr OG vaniljebolle på huset, og det smaker deilig. Jeg, for min del, brukte tida på å snoke rundt i butikkhyllene. Har jo for lengst erklært at en Mac skal i hus, men ettersom det ikke foreløpig er satt av ei eneste krone til innkjøpet - så sitter jeg her med en noe ustabil pc og venter på bedre tider. Uansett, en må ta vare på sine ting - og i går gikk jeg til innkjøp av en pc-veske i skikkelig gjenbrukstil. Opphavskvinnen, Marikåpe-Marianne, kunne fortelle at dette egentlig har vært ei pute - men som nå er sydd om til pc-veske (blir da Mac-veske etterhvert!). Glimrende. Jeg elsker den! Og når jeg etterhvert skal traske rundt på Bjørkelangen videregående skole igjen, så kan denne puttes elegant ned i ryggsekken uten at det blir riper og annet tull. Hurra!

Noe annet nytt som er å finne i Stassjonsbutikken er hekla øredobber. De finnes i alle mulige farger, men jeg gikk for brunt og blått denne gangen. De blå kan lett matches til jeansplagg for eksempel. Helt topp saker, og anbefaler alle å ta turen innom! Kaffen er forøvrig like god som før :)

Lese mer om Stassjon og Bøtteknotten? Sjekk linkene under.

Stassjon har topp kaffe, hyggelig og bra service og et særs kult utsalg av redesign.

Bøtteknotten selger originalt barnetøy fra 70-tallet. Et fint alternativ til Cubus! 

Andre lokaliteter? 

Jeg blei pinlig berørt da gjester på Shanghai House apte etter serveringsdama mens hun hørte på. Håper kokken spytta i maten deres! 

Aurskog-Høland reklamerer med å være den romslige kommunene. Litt rart at vi da må ha barneskole og industrifelt på samme flekken, eller? Jeg bare undrer. 

Tweet

Hatets arena

I kveld går BBC-dokumentaren 'Hatets arena' på NRK. Den lurer jeg på om ikke jeg skal få med meg. Ikke fordi jeg er så overstadig interessert i fotball, men fordi fotballarenaer er en plass hvor nynazistiske holdninger kommer til uttrykk. For et par dager siden gikk rådgiver for Antirasistisk senter, Shoaib Sultan, ut i norske medier og advarte norske borgere med asiatisk og afrikansk utseende om å reise til fotball-EM i Polen og Ukrania fordi nynazistiske pøbler kan finne på å gå til angrep. Og jeg tenkte i mitt stille sinn at vi har fremdeles en lang vei å gå når det gjelder bekjempelse av slike holdninger. 

Aftenposten skriver i dag om at familiene til England-spillerne Theo Walcott og Alex Olade-Chamberlain velger å holde seg hjemme fra mesterskapet fordi det er fare for vold og rasisme. Og vi snakker Europa i 2012. Ifølge dokumentaren viser arrangørene liten vilje til å gjøre noe med situasjonen. Nazihilsninger skjer på tribunen, sanger med antisemittisk synges og fotballspillere blir møtt med apelyder og apebevegelser. I tillegg begynner nynazistene å banke løs på noen indiske studenter, uten at noen vakter griper inn. 

Da jeg besøkte en videregående skole i Warszawa i 2000, som en del av valgfaget internasjonalisering på Bjørkelangen videregående skole, så oppdaga jeg at en slags merkelig motvilje blant de polske elevenes lærere om å se minnesmerket for alle holocaustofrene som gjorde opprør under 2.verdenskrig. Heldigvis hadde vi med oss en standhaftig engelsklærer som krevde at alle elevene skulle se det minnesmerket. Hans polske kolleger kunne ikke helt se poenget. 

Så hvis dette er en slags allmenn holdning til holocaust og 2.verdenskrig i Polen, så er det kanskje ikke så rart at nynazister for lov til å heise flagget under fotballkamper på Legia Warszawa.

Les Aftenpostens artikkel om fotball-EM her.

Les mer om arbeidet til Antirasistiske Senter her. 

Les mer om rasisme og innvandring på linkene under!

Alle er tydeligvis ikke like glad i Kjakan. Les kommentaren som kom tikkende inn på bloggen min for noen dager sia!

Det er ingen tvil om at det finnes mye motstand mot innvandring i vårt langstrakte land. Les mer om Maria Amelie, og den anonyme kjeftinga på Klinkekula som oppsto i etterkant.

Tweet

Fy skam deg!!

I dag har jeg vært en liten tur på Kongsvinger sjukehus for å ta noen blodprøver. Mens jeg satt på venteværelset, så fikk jeg muligheten til å studere mine omgivelser. Jeg hadde en nybakt pappa der med en helt fersk sønn, og så hadde jeg en familie på fire (snart fem) der med to ganske små gutter. Den nybakte pappaen var stort sett opptatt av sitt eget avkom i plastikkbalja, mens familien lagde langt mer vesen av seg. Det er jo i seg sjøl ikke så rart, to små barn gjør jo automatisk litt ut av seg. Men i tillegg var det en pappa som etter evne prøvde å gi en form for oppdragelse til sine to barn. Og det var da alle fy-ene kom. I samme øyeblikk legger jeg ut ei statusoppdatering på Facebook-sida til Klinkekula der jeg friskt melder at jeg ikke liker folk som sier fy til barn. 

Også er saken at det er ganske mange som sier fy til barn. Og sånt blir det debatt av! Men den debatten er kanskje viktig å ta? I følge undersøkelser så er kjefting et ganske inngrodd mønster i hverdagslivet vårt. Foreldre kjefter, barnehageansatte kjefter og lærere kjefter. Og jeg kjefter helt sikkert sjøl, også. Men en gang spurte jeg 3.klassen min på Bjørkelangen Videregående Skole om det opplevde at lærere fremdeles kjefta på dem i en alder av 18 år - og svaret var entydig ja. Er det virkelig nødvendig, tenkte jeg da. Og er det nødvendig å kjefte i hele tatt? 

Sjøl har jeg alltid vært veldig bevisst på at jeg ikke vil bruke fy-ordet på barn (eller voksne). Jeg mener det er et ord som kan brukes på bikkjer, ikke på folk. Jeg har også prøvd å være bevisst på å dempe retorikken med mye gjentakende bruk av negativt lada ord, slik som NEI og IKKE, når jeg snakker med barn. Jeg omtaler sjelden meg sjøl i 3.person, og prøver å snakke mest mulig med barn - og ikke til dem. Så langt har det fungert helt fint! At et barn prøver å klatre opp på en stol for å se hvor langt han kan tøye en forelders tålmodighet ser jeg som et sunnhetstegn og helt normalt. Og det er jo bare å plukke guttungen ned og si at hvis han står der, så kan han ramle ned og få kul i huet - er det ikke? 

Kjør debatt! 

Lese mer om kjefting og barn? Sjekk denne linken! 

Lese flere gøyale ting om barneoppdragelse? Sjekk linkene under :)

I min venninnegjeng så er vi skjønt enige om at Twilight-vampyren er litt tannløs og kjedelig. Men her forrige dagen redda denne glitrende vampyren meg fra en samtale med en 5-åring som kunne blitt litt trasig. Les mer på Klinkekula! 

Ja til mer morsmålsundervisning! Mange som synes det er veldig unødvendig, men all forskning viser det motsatte; for å skape vellykka integrering så må barnet kunne sitt eget morsmål godt. Les mer på Klinkekula! 

Tweet

Om det å dø stående

I mitt stille sinn har jeg lurt på hvor lenge Gunnar Sønsteby egentlig har tenkt til å holde koken. 94 år er en respektabel alder, men tross sin høge alder så har mannen farta land og strand rundt og fortalt sine historier om igjen og om igjen. Og det er med viten at han har gjort dette. Fordi uten historiene så er det fort å glømme. Og det kan vi ikke tillate. 

Mine besteforeldre på farsida er for lengst døde, men jeg har fremdeles med meg historiene. Om farfar som smugla flyktninger og havna på Grini. Om at familien som husa både motstandsmenn og NS-medlemmer samtidig. Om hvor mange som egentlig var stripete. Om tyskere som stort sett luska rundt og hadde tilhold på bedehuset. Alle dette er fortellinger som jeg forteller videre fordi at neste generasjon heller ikke skal glømme. Og det var dette Gunnar Sønsteby forsto. Hans historier kunne hjelpe kommende generasjoner å huske. 

Jeg har ved to anledninger vært og hørt Gunnar Sønstebys foredrag. Den ene gangen besøkte han arbeidsplassen min på Runni ungdomsskole. Da snakka han til en stor forsamling ungdommer som vanligvis kan ha problemer med å sitte stille. Det problemet hadde de ikke når Gunnar var på besøk. De hadde automatisk en respekt for den tynne mannen som gikk rundt med stokk og fortalte om hva han hadde gjort for at Norge er et fritt land i dag. Det var temmelig magisk å se den gamle mannen kommunisere rett til hjerterota på ungdommen. Den andre gangen var Sønsteby på Bjørkelangen videregående skole for holde et kveldseminar. Aulaen var helt full, og jeg hørte de samme fortellingene en gang til. Men viktige fortellinger kan ikke bli fortalt mange nok ganger. 

Hvil i fred, Gunnar. Vi tar med oss fortellingen dine videre. 

Les også: 

Det er så uendelig trist når et ungt menneske dør. Ingen skjønte vel stort da en topptrent svømmer plutselig blir borte. Men jeg finner meg ikke i at dødsfallet hans er trist fordi han var en gullkandidat under årets OL. Les mer på Klinkekula!

Da Whitney Houston døde, så holdt Kevin Costner en fantastisk tale til henne under begravelsen og sa; 'You are good enough!' Les mer på Klinkekula

Tweet