Stua full av Balubadamer

Så langt har det vært dårlig med julekakebakst. Det er ikke at jeg ikke liker å lage julekaker, men desember er blir oftest min protestmåned. Julesjokoladen har vært her siden i sommer, snart setter julekonsertene inn og desember blir bare masse kaos der en løper rundt på juleavslutninger og hamstrer ribbe og tørka fiken. Derfor var det ikke så mye hjembakst damene i Balubastyret fikk servert under kveldens styremøte. Men det funker nesten like bra med sjokoladeflarn, sjokoladeboller og karamellboller fra kakesalget i Baluba, også! Og med litt kaffe og te så var jeg klar til å ta i mot sju skravleglade damer, jeg!

Det morsomste med å sitte i Balubastyret er følgende: 

1. Anne-Elins høglyde nys. Jeg skvetter like mye hver gang. 
2. Godkjenninga av agendaen som aldri skjer før midtveis eller mot slutten av møtet 
3. Den litt usystematiske tilnærminga til sakslista. Når så mange damer møtes, så må det skravles litt mellom punktene. 
4. Babyen som går på rundgang og får en god dose kjæling og snosing. Hvilket baby forøvrig synes er helt topp. Ungen sover aldri så godt som etter styremøter. 
5. Utrop som: 'Ikke schil a!'. Vibeke snakker babyens språk mens Natalie koser med babyens bein. 

Til uka arrangerer Baluna skurkekurs med Heljar Berge. Han skal også være instruktøren til teateret etter jul. Da skal vi sette opp 'Peer!' av Knut Nærum. Heljar har tonnevis av erfaring, og for alle som er kjent med Gråtass-universet; Han spiller skurken der. Men på onsdag er kurset åpent for alle. Ta kontakt med meg eller noen av de andre i styret hvis du lurer på noe! 

Balubateateret har sin egen blogg. Klikk på denne linken og følg med på hva vi holder på med! Det er ikke reint lite! 

Forrige uke besøkte Christiane Balubateateret. Les mer og se bilder i denne linken! 

Kakeskuespilleri. Og gjengen samla. 

Tweet

Teatersportkurs og NM-uttak i Aurskog-Høland!

For første gang så skal det være NM-uttak i teatersport i Aurskog-Høland. Og Baluba skal være med å arrangere det! Ikke aleine, selvfølgelig. På Setskog finnes det mye kjekk ungdom, og noen av dem befinner seg i Setskog UL. Og sammen med dem og vårt felles teaterforbund, Frilynt, så blir det gratis kurs i teatersport og NM-uttak for juniorer helga 8.-9.desember. Det kommer proffe instruktører, og det ryktes om pizza og disco. Jeg er ikke helt sikker på det siste der, altså. Men det blir noe gøyalt opplegg lørdagskvelden i tillegg til alt det gøyale som er med teatersport. 

Det blir også muligheter for overnatting. Og hvor skjer alt dette? På Setskog, selvfølgelig. Kurset er åpent og gratis for alle, mens uttaket er kun for juniorer. 

For å lese mer om Frilynt, så kan du ta en kikk på hjemmesida deres. Klikk på denne linken! 

Tweet

Christiane tar en Baluba!

Etter ei lita nødvendig pause, så var jeg tilbake i teatermanesjen i dag. Hvilken travel dag; først kaketårn, så barselsuppe på Stassjon og til slutt samling i Balubateateret! Wow. I morgen må jeg sove og bare gjøre ingenting, trur jeg! 

Baluba fikk besøk av Christiane Lier Dahl i dag, og hun lærte oss om hvor viktig lavstatusrollene på scenen er. Det er litt morsomt, men Christiane og jeg gikk i samme klasse på ungdomsskolen. Og der hadde vi den gangen et valgfag som het drama, og vi satte opp et ganske merkelig dukketeater om livet inni en maurslukermage (!). Poenget mitt er at allerede da viste Frk. Lier et teatertalent og en kreativitet som jeg bare kan se langt etter. Men desto hyggeligere var det å ha henne på besøk i Baluba i kveld! Hun er i dag utdanna teaterpedagog. 

Om to uker kommer instruktør Heljar Berge til Baluba. og det blir litt i overkant spennende. For det første så skal han ha et fire timer langt skurkekurs med oss, men over jul skal han være instruktøren vår på helbasis. Baluba starter produksjon i januar, og Heljar blir den første instruktøren teateret benytter. Og mannen er kjent for å være lynende flink! Til og med kolleger på BVS skryter av innsatsen hans som skurk i Gråtass-filmene. Så nå bare ligger vi på lading fram til neste onsdag! 

Baluba har egen blogg og facebookside. Og det er skikkelig trivelig om du har lyst til å følge med på hva som skjer med oss der! Vi legger ut bilder og annet snask (og info.) der. Her er linkene: 

Baluba på facebook

Balubabloggen

Det instrueres! Flink pedagog. 

Yvonne og  jentene følger med!

Vi lærte også hvor viktig det er med applaus!

Tweet

Kakesalg i Baluba

I dag har jeg hatt besøk av kakemannen. Han hadde med seg en diger pall med sjokoladeflarn, sjokoladeboller, karamellboller og karameller. Det var rett og slett et tårn av godsaker som plutselig befant seg i garasjen. For nå skal Baluba selge med inntekt til teateret! God gammeldags kakedugnad rett og slett. Og det som er helt magisk er at kakene har gått unna som hakka møkk i hele dag. Etter teatersamlinga var vel omtrent halve pallen solgt! Det må en si er bra avkastning. Så hvis du er interessert i julekaker, eller julekarameller, så er det bare å ta kontakt! Vi har fremdeles på lager. 

Christiane Lier Dahl var novembergjesten i Balubateateret, og hun hadde kurs i høgstatus og lavstatus på scenen i kveld. Bilder m.m. finner du på denne linken! 

Å mæn. Et kaketårn i garasjen! 

Tweet

Balubateateret lyver! Iallefall litt.

Jarle Pedersen

Snart er Balubateateret i gang med produksjon. Det er liksom det store målet, eller rosinen i pølsa om en vil når en driver med teater. Balubastyret består av åtte damer med teaterbakgrunn, og vi har brukt en del på å finne ut av hva som skal settes opp. Heldigvis kan alle våre medlemmer være med neste år og bestemme stykke gjennom avstemming og benkeforslag. Men i år er det styret som har bestemt, og loddet falt litt på Henrik Ibsen og litt på Knut Nærum. Mest på Knut Nærum, egentlig. Han har rett og slett skrevet om Ibsens stykke i beste Nærum-stil! Mannen er et kvalitetsstempel i seg sjøl, og det er vel ingen i dette langstrakte land som IKKE har fått med seg hans tørre og vittige kommentarer i Nytt på Nytt-panelet. Nærum er mye mer enn en dyktig vitsemaskin, han er også forfatter, foredragsholder og illustratør - og har uttalt at 'Peer!' (som stykket heter) passer for alle med Ibsenvegring. De finnes det sikkert mange nok av rundt omkring, men jeg er helt sikker på at alle uten ei slik vegring også vil ha stor glede av stykket. God humor passer alle!  

Utover Knut Nærum, så er det  veldig mye bra folk med i alle ledd i Balubas oppsetning. Frilynt har hjulpet oss i hele høst med å planlegge og gjennomføre oppstart, samtidig arrangerer vi kurs og gjennomføring av NM-uttak i teatersport for juniorer sammen med dem og Setskog UL. Frilynt sitter på bøtter og spann av kompetanse og ressurser, som vi har hatt vett nok til å forsyne oss av. Gjennom Frilynt har Baluba også kommet i kontakt med han som skal være instruktøren vår; Heljar Berge. Mannen har over 20 år med erfaring som skuespiller, regissør og dubber - og det blir spennende å få snuse mer på ham når han kommer 5.desember for å avholde skurkekurs i Balubateateret. Jeg mistenker at mannen har en slags glorie av entusiasme rundt seg og kan få hvem som helst til å gjøre hva som helst. 

For meg personlig er teater mye mer enn å sette opp forestillinger. Det handler om å skape et miljø, få andre til å blomstre og utfolde seg i tillegg til å være med å bygge et tilbud som mange kan nyte godt av. I barndommen var jeg på en eneste teateroppsetning (sånn går det når foreldre bor langt til skogs og knapt eide nåla i veggen) og det var 'Annie'. Vi satt på de dårligste plassene, men jeg hang over balkongveggen og sugde til meg hvert eneste bevegelse, tone og replikk. Som voksen har jeg hatt mange gode teateropplevelser, og det er øyeblikkets magi som stadig er like fascinerende. Det er noe upolert over å se levende skuespillere innta scenen og spille ut ei handling. 

Baluba er et amatørteater, og det skal det få lov til å være. Responsen på initiativet har vært veldig god, og styret er både glad og takknemlig for alle tilbakemeldingene som har kommet. Det er stadig nye ansikter innom, og det setter vi umåtelig stor pris på. På en måte er dette første året en slags dannelsesreise for oss alle, der magien kommer for eksempel til syne i en teaterleikøvelse som frambringer smil og latter hos noen eller at noen møter hverandre for første gang og blir kjent.

Vel møtt til samling i morgen! #smil

Tweet

#barseltid

Ei klok jordmor sa til meg på sjukehuset at nybakte mødre er altfor opptatt av å vaske hus og bake barselkaker til besøkende, og dermed blir pannekaker (ordspill, dere..), istedenfor å kose seg med babyen og komme til hektene igjen. For min del så har jeg hatt det travelt nok med å finne ut av åssen ungen fungerer. Og så langt har jeg kommet fram til følgende:

1.) Bading er gøyalt. Å bli tatt opp av vannet er ikke gøyalt.

2.) Bilkjøring er teit. Mye vræl, sjøl på de korteste turer.

3.) Vognuroen er skummel. Intens glaning hver gang det trilles tur.

4.) Det beste i verden er kos. Jo tettere, jo bedre!

5.) Enorm appetitt vekker mistanke om at overspising kan etterhvert bli et problem. En fordel er jo at kiloene raser av meg.

6.) Vogge er topp! Seng er blæ. Vogn funker så lenge den beveger seg.

7.) Flaske er mystiske greier. Slitsom måte å spise på. Mye luft gir mye promp. Lenge leve puppen.

8.) Snorking og hikking er daglige innslag. Førstnevnte kan gi mor søvnproblemer.

Det tar tid å bli kjent med sin egen avlegger, men det betyr ikke at jeg kun sitter hjemme, litt blodfattig, og håper at verden der ute ordner seg sjøl mens jeg blir kjent. Jeg blir stadig mer selskapssjuk på andre folk enn avkommet og snuser derfor hele tida på muligheter for å treffe folk. Så langt har det resultert i et par cafebesøk og noen tipptopp babyklær. For folk er flinke sånn, her dukker det opp søte presanger stadig vekk. Noen ganger kan det nesten bli for mye av det gode!

Uansett, livet er i ferd med å finne tilbake til sin gjenge igjen. I dag var jeg sammen med Balubastyret på Setskog for å planlegge NM-uttak i teatersport for juniorer sammen med Setskog ungdomsklubb. Kjentes helt topp! Og arrangementet kommer til å bli minst like topp, så her er det bare å henge i stroppen fram til 8-9.desember. Med en teaterbaby med på laget! 

Lese mer om NM-uttaket? Klikk her.

Tweet

Babyen har kommet!

Klikk på headeren for å komme til Balubabloggen! 

I de siste ukene har jeg vært gravid på to måter; 1.) fysisk 2.) teateralsk. Og før helga kom baby nr. 2! (Baby nr. 1 må vente litt til). Sammen med sju andre damer har jeg den siste tida fått gleden av å være med på å forme og etablere et helt splitter nytt regionsteater sammen Frilynt, teaterforbundet for barn og unge. Forbundet har gitt oss masse oppmuntringer og råd underveis (vi takker og bukker!), og nå er vi altså endelig i gang! Regionsteateret Baluba er herved offisielt! (Klikk her) Regionen vi representerer er Sørum, Aurskog-Høland og Rømskog, og tanken er å knytte bånd på tvers av kommunegrenser - samt gi et topp tilbud til mange. 

Sjøl om Frilynt (klikk her) er Norges største teaterforbund for barn og unge, så kommer også Baluba til å ha med voksne aktører. Nedre aldersgrense er satt til ti år, men vi har ingen øvre aldersgrense (hah!). Målet er å ha et aktivt og variert teatertilbud for både store og små og at vi skal ha det masse gøy sammen. Onsdag 26.september freser vi i gang med gratiskurs i teatersport/teaterleik, og skuespiller og regissør Frode Aleksander Rismyhr gjester oss. Det gleder vi oss til! Oppmøtet er i aulaen på Bjørkelangen videregående skole kl. 18 og vi holder på et par timers tid. Kurset er åpent for alle over ti år, og det er ingen krav om innmelding i Baluba for å delta.

Etterhvert vil det satt bli flere kurs og happenings utover høsten, så anbefaler alle å følge bloggen og facebooksida (klikk her) vår for oppdateringer. Hjemmeside kommer snart!

I desember starter prøvene til forestilling. Da får vi for første gang besøk av skuespiller/regissør/dubber, Heljar Berge (klikk her), i teateret for første gang. Noen av dere husker ham sikkert som skurk i Gråtassfilmene? Jepp, det er mannen som skal lede oss fram til en premiere utpå våren! Han har omtrent 300 produksjoner bak seg og vært i bransjen i mange år, og vi føler oss trygge på å bli godt ivaretatt og gleder oss til samarbeidet.

Og avslutningsvis: 

Movies will make you famous.Television will make you rich. But theatre will make you good! 

- Terrence Mann -

Tweet

Teatertanker, og noen spennende kjøkkenprosjekter på gang

I dag skulle jeg egentlig vært på Åpent Hus i Oslo. Et av byens største teater, Oslo Nye, åpner opp dørene for publikum, slik at en kan komme inn der å glo og lære. Antar at mye foregår på scenen og backstage, og ingenting hadde vært gøyere enn å snuse litt i noen teaterkroker!

Men Oslo Nye er faktisk ikke det teateret jeg har vært mest på de siste åra. Den siste forestillinga jeg så der var musikalen My Fair Lady med Kåre Conradi og Heidi Gjermundsen Broch. Mitt teaterhjerte ligger hos Det Norske Teateret. Det er der jeg har sett komediemusikalen Evig Ung to ganger, Broadway-suksessen Next to Normal og ikke minst; hatt med elever for å se Den Hemmelige Hagen. Det siste der var et spennende prosjekt, ettersom elevene er veldig passe fornøyd med nynorsk, og Den Hemmelige Hagen ikke ruva på topp 10-listene over lest litteratur, så gikk en blid gjeng BVS-2.klassinger ut fra salen i etterkant og erklærte at 'det der var bra saker!'. Og de mest entusiastiske var guttene! Utrolig nok.

Jeg liker dette teaterets assemble, prosjektene deres og det sceniske uttrykket. Også er det dialektens og nynorskens teater. Det liker jeg, også! Jeg er en av de få i dette langstrakte landet som faktisk LIKER nynorsk. #shootmeifyoudare

Uansett, det blir ingen teatertur på meg i dag. Jeg skal taste rundt på Per Gynt og lage ett eller annet spennende i kasserolle. Men hva?! Hm. Baking soda, arrow root, coconut oil, shea butter og duftoljer. Hva kan det være for noe merkelige greier, da? Mat?

Resultatet presenteres på bloggen seinere. Stay tuned you crazy people!

Tweet

Hva er galt med Liv Ullmann? Hæ?

Jeg kjenner så mange som til stadighet bare må kommentere hvor rar Liv Ullmann er. At hun sier rare ting på tv og oppfører seg snålt. Jeg lurer på om det der ikke er et uttrykk for norsk A4-het. Hun er kanskje noe 'svevende' i sin oppførsel, men hun smiler også masse, har humor og masse raushet for andre.

Nå skal hun til NYC for å sette opp Henrik Ibsens Et dukkehjem
på Broadway. Lurer på hvem andre norske regissører som får gjøre det, liksom. I et intervju med en eller annen norsk avis, så sier hun at håpet er å få enten Kate Winslet eller Cate Blanchett til å spille Nora (#hørteikke!?). Og det skal ikke forundre meg det grann om hun får det til. Så kan skeptikere sitte med geipen i postkassa (#norsksmålighet).

Liv Ullmann er et forbilde. Dama er mellom 70 og 80 år med stadige nye jern i ilden; enten som skuespiller eller ved at hun står med regispakene. Også Broadway da, dere! DET er stort, det! Om et år sitter hun garantert i stolen til Skavlan og kan fortelle om stor suksess. Det er jeg helt sikker på! (#langnese)

Tweet

Knut Alvsson i Nicolai Cleve Brochs skikkelse på Akershus festning. Og her sitter jeg!

Ah... Er det ikke typisk!? Når jeg først oppdager et spill - så er det i grunnen for seint å reise på det. I dag oppdaga jeg at spillet om Knut Alvsson går på Akershus Festning. Og det er liksom sjølveste Nicolai Cleve Broch som spiller hovedrolla. Ikke at jeg er en utprega fan, men jeg liker stort sett det han driver med. Og nå skal han da altså under fire forestillinger ri rundt på hest i ridderkostyme. (#historisk dån)

Og her sitter jeg på rompa og har ingen mulighet til å reise. Bittert. Men hvorfor er det bare fire forestillinger?! Det kan jeg ikke helt skjønne. Må da være masse rift om ei slik forestilling? (#hrmf) 

Friluftsteater er jo bare helt topp. Neste år planlegger jeg å reise og se Kristin Lavransdatter, så sant Charlotter Frogner spiller, og jeg vil også komme meg til Trøndelag igjen en gang og se spillet om Hellige Olav. Var der to gange som barn og var 100 % bergtatt. 

Tweet

Om det å ikke være en lort

Det er meg ei gåte hvorfor Astrid Lindgren aldri fikk Nobels litteraturpris. Etter å ha traksa rundt i Astrid Lindgrens Värd i to dager, så er det ingen tvil i mitt litteraturhjerte at hun må være blant de største - og da tenker jeg ikke bare som barnebokforfatter - men generelt! Men det er ikke alltid fine og flotte herrer og damner i ulike komiteer alltid forstår det. Henrik Ibsen fikk heller aldri litteraturprisen. Det er minst like rart. 

Som nenvt tidligere, så foregår det kun friluftsteater i Lindgrens park. Det gir en en slags ny dimensjon til teatret fordi plutselig er det en fugl som raper eller regndråper i håret. Nå skal det sies at jeg var nok den i hele reisefølget som var ivrigst på å komme meg rundt. Egentlig burde alle voksne ha en dag i parken i aleine, fordi barn blir slitne av å trave rundt en hel dag for å se på teaterforestillinger. De vil gjerne løpe litt, klatre litt og spise is.

Brødrene Løvehjerte er en av de flotteste fortellingene some har kommet ut av pennen til Lindgren. Hun fikk massiv kritikk (noe hun gjerne fikk ved flere av utgivelsene sine) for å skrive om døden for barn. Fordi det er faktisk slik at det er to brødre som dør i fortellinga; Jonathan og Kavring (eller Skorpan på svensk, da). De møtes i Nangijala og drar avgårde på et farlig oppdrag sammen for å redde freden i dalen de bor i; Kirsebærdalen. Derfor er ikke Brødrene Løvehjerte ei bok om bare sorg, men om å våge ting, om å ofre noe og ikke minst; håpet om etterlivet.

Jeg kom meg avgårde til dagens første Løvehjerteforestilling under oppholdet i parken, og blei møtt med en liten scene og en gressplen (som var veldig våt for stumper uten teppe) som amfi. Men den steinbrua var der og begge brødrene var ikledd blått. Altså, fargen for renhet. Legger ved et lite filmklipp fra forestillinga. Kos deg, du også!

Tweet

Filmklipp fra finalenummereret av Ronja Røverdatter i Astrid Lindgrens Värd

Som nevnt tidligere, så var noe av det beste med famileparken Astrid Lindgrens Värd all den levende musikken. Enten det var en trubadurgjeng ved et vann eller i forestillingene. Ronja Røverdatter hadde en av de store scenene i parken med en diger borg bygga opp og et stort amfi. Utdrag fra forestillinga blei stadig spilt, og sang og musikk var et viktig innslag også her! Også dansen har sin plass. Se finalenummert på dagforestillinga i klippet under!

Tweet

Trommisen er Michael med skjegg

Den deiligste parken som jeg har vært i sommer er Astrid Lingrens Värd. Ingen skraklete karuseller, ingen plingete lyder, ingen blinkende lys. Bare en haug med utescener, spisesteder uten suggelmat og aktiviteter for barn i form av hinderløype, stylter og vannrenner. Befriende lite ståhei, bortsett fra en mamma som fika til ungen sin midt i planeten med programmet (og DET i Astrid Lindgrens Värd! Det får'n si...), så var det mye blide unger og mange blide mammaer og pappaer. Tempoet var også veldig fint; lite halsing rundt for å rekke hundreognitti aktiviteter.

Parken har teaterforestillinger kontinuerlig gående, så jeg jogga litt rundt for å få med meg mine favorittfortellinger. Friluftsteater er bare en herlig greie, og hele parken har bygd opp nydelige amfier med bygninger som en del av scenene. Barnevognmafiaen måtte trekke til seg klørne og parkere våpnene langt unna tribunen. Det betyr at mange fikk se, og alle var langt mer glade også av den grunn.

Helt tilfeldig gikk vi på denne gjengen med Lindgrentrubadurer. De sto bare her og spilte en stund til glede for alle som gikk forbi. Ikke noen forsterkere, mikrofoner eller annet dill. Bare ei tromme, en kontra, sax og trekkspill. Som de bare bar med seg videre når de var ferdige. Topp konsept med vandrende musikanter!

Kommentaren mot slutten der er veldig intern. Men veldig morsom for alle som kjenner Mikael! Til orientering :)

Tweet

Alderdom er ikke noe for feiginger!!

Det er ingen tvil om at Det Norske Teatret er helt tipptopp når det gjelder å sette opp interessante forestillinger. Enten det er en fotballopera eller gamlehjemsmusikal. Forrige gang jeg besøkte teatret, så var jeg der med mamma, og da så vi Next to Normal. Det var ei fin forestilling, men lyden var ikke bra. Og da ødelegger det en god del for opplevelsen. Denne gangen var jeg atter en gang på plass i salen for å se Charlotte Frogner spille seg sjøl som gammel. Og sammen med et strålende ensemble, så er dette ei forestilling som en bare må ta av seg hatten for. Den er faktisk så god at det er andre gangen jeg ser forestillinga, og det har vel aldri skjedd før. At jeg har sett ei forestilling to ganger, altså. Men den er verdt hver eneste krone! Legger ved et klipp fra forestillinga under her :) 

Flere musikaliteter? Ta en kikk på linkene under :)

Ei venninne og jeg har gjort avtale om å se musikalen Rent lørdag 16.juni. Med Bårdarelever og Svein Sturla Hugnes på Oslo Nye. Det blir skikkelig stas! Les mer her :)

Kulturskolen i Aurskog-Høland oppretter en egen musikalklasse. Det høres ut som musikk i mine ører. Les mer på Klinkekula! 

Sukk. Raindrops on roses and whiskers on kittens. Fra hvilken musikal? Klikk her for et lite stykke musikalhistorie! 

Tweet

Rent på Oslo Nye Teater

Hvis noen har akutt lyst til å se denne musikalen med meg, så si fra. Jeg har ikke sett den enda (bortsett fra klipp på YouTube), men har hørt masse på musikalens store sangnummer; Seasons of Love. Og når går forestillinga på Oslo Nye Teater fram til 16.juni med elever fra 3.året på Bårdarakademiet. Og gjett hvem som sitter i regissørstolen? Jo, det er sjølveste Svein Sturla Hugnes. 

For en musikalsk smakebit, så har jeg henta fram et klipp fra YouTube fra forestillinga som gikk på Broadway i 2009. 

Klikk her for å lese mer om forestillinga på teatrets hjemmesider. 

Tweet

En kjenner seg alltid i slekt med Peer Gynt!

Da jeg en gang mellom høstferien og juleferien i fjor bestemte meg for å skrive om Peer Gynt i masteravhandlinga mi, så kunne jeg omtrent ha skutt meg i foten i samme øyeblikk som valget var gjort. Det er noe voldsomt, komplisert og uforståelig med Henrik Ibsens dramatiske dikt. En kan aldri forstå det fullt og helt på et vis. Samtidig gir det stadig nye muligheter for å gå inn i nye landskap sammen med ham. Fordi Peer Gynt er ikke bare en mytisk, nasjonalromantisk karakter - han tråkker også rundt i den eksistensialistiske salaten og plukker opp stadige ingredienser ved det å være menneske. Han er ikke bare en stor løgnhals, sjølsentrert og viljesterk, men også usikker, redd og ensom. Og han leter etter det umulig svaret på; Hvem er jeg, sånn egentlig?

I masteravhandlinga mi har jeg valgt å ikke fokusere på ei nasjonalromantisk tolkning av stykket. Dette er fordi det allerede finnes mange av dem, men også fordi jeg synes det er langt mer spennende å se på hvilke strømninger som finnes i dagens samfunn og heller lese Peer Gynt med utgangspunkt i egen nåtid - enn å se stykket opp mot Ibsens egen samtid. Jeg har valgt å kalle nåtida for postmoderne, hvilket er en benevnelse en del akademikere ikke er voldsomt begeistra for. Men jeg mener at den benevnelsen er like god som noen annen ettersom samfunnet i dag er noe annet enn modernismen, og da er det liten forskjell på å kalle den for seinmodernisme eller postmodernisme.

Peer Gynt og jeg har fram til nå hatt ei lang reise sammen. Jeg har til tider vært ganske oppgitt over ham fordi han som karakter til enhver til gjør krav på få være narsissistisk, at han framstiller seg sjøl som en grandios mann og ljuger på seg både gull og grønne skoger. Men samtidig er dette en flik av hva vi alle er. Og noen i større grad enn andre, riktignok. Fordi mennesket har et slags behov for å framstille seg sjøl som noe bedre enn hva det egentlig er fordi ingen er perfekte, vår narsisstiske tilbøyelighet kommer stadig til uttrykk og løgn forfølger oss hele livet. Og det er dette som er irriterende, for vi har alle faktisk har en flik av Peer Gynt i oss, og dette har gått mer og mer opp for meg denne uka da jeg leste 5.akt om igjen. Som Peer sjøl sier; En kjenner seg alltid i slekt med Peer Gynt!

Ellers anbefaler jeg alle å ta en tur til Gålåvannet i sommer for å se Peer Gynt-oppsetninga der.I fjor spilte Charlotte Frogner fra Momoen spiller Den Grønnkledde, Ingrid og Anitra, mens Dennis Storhøi hadde rolla som Peer. Dette er ei nasjonalromantisk tolkning av stykket, men ingenting er så flott som friluftsteater. Til høsten settes ei langt mer modernistisk oppsetning på Torshovteatret i Oslo. Dette er ei forestilling jeg har store forventninger til!

For å lese mer om Peer Gynt på Gålå, klikk her!
For å lese mer Torshovs oppsetning av Peer Gynt, klikk her! 

Les også: 
Next to Normal var Det Norske Teatrets store musikalsatsing i fjor. Ei sterk opplevelse, men jeg var ikke helt fornøyd likevel. Les mer på Klinkekula!
Dette er humor fra scenekanten! Se og hør Ylvisbrødrene synge Pepperkakebakesangen her!  

Tweet

To dager til premieren!

Det var ei av jentene i teaterlaget som sa at det å være med på ei oppsetning som Albert og tidsmaskinen er nærmest som å bli en del av en større familie. Og det er har hun veldig rett i! Nå er det bare to dager til premieren, og i helga har vi kjørt gjennom stykket med kostymer. Det er er av og på med parykker, klær, være på plass til rett tid, løpe opp trapper, løpe ned trapper og ikke minst; prøve å huske hva en skal gjøre. Men det er nå en ting, men i tillegg så har teaterlaget (med god hjelp utenifra) rigga hele lokalet. Så her har det vært masse ny lærdom! Sjekk dette: 

1. Hvordan teipe dansematter fast til et golv. Mye teip. Vanskelig å få bulkefritt. 
2. Hvordan stifte seg sjøl i fingeren ved oppheng av scenetepper. Dette tar jeg som obligatorisk lærdom for alle ferskinger. 
3. Oppdagelsen av viktigheten med sports-bh. Jeg deler garderobe med blant annet tre fyrer. 
4. Hvordan sitte i lukta av spraylakk og kjenne at hjernecellene svinner hen. Min form for rus. 
5. Teipe trappegelendre. Det har jeg aldri gjort før, bare. 
6. Finne et effektivt system på hvordan gjøre 11-12 kostymeskift. Så langt er trikset å ha nok kleshengere. 
7. Kostymebæring. Krever en helt egen teknikk. 
8. Dansing og dramatisering inne på pc-rom gjør at temperaturen stiger raskere enn vanlig. Viktig å sjokklufte. Og da er det noen radiatorer som virkelig får fart på seg. Evig runddans. 
9. Det er lurt å gjømme seg under scenen når en ikke vil gjøre noe. To teaterlagmedlemmer blei oppdaga der under helgas øvelse. 
10. Det å løpe opp og ned trapper gir flotte rompemuskler. 

Les også:

Før jul var jeg avgårde for å se Charlotte Frogner i musikalen 'Evig ung'. Men burde ikke Det Norske Teatret ha bedre lyd enn dette? Vanskelig å høre tekst. 

Korslaget i Aurskog-Høland var ei sann katastrofe når det gjaldt lyden. Jeg hørte hverken solister, konferansierer eller tekst. Alt var bare en diger grautbolle av lyd. 

Jeg av alle mennesker fikk lov til å være med på Pasjonspillet i Oberammergau. Sånn kan det gå når en kommer i prat med ei serveringsdame på en resturant. 

Tweet

Premiere 8.februar

Nå er det under to uker igjen til premieren av Albert og Tidsmaskinen med Bjørkelangen Teaterlag. Det betyr lange dager med intens øving og mengder av kaffe og matpakker (eventuelt fòr fra ShangHAI). Replikkene sitter stadig bedre, og dansetrinna blir mer og mer presise for hver gjennomgang (det ER vanskelig å synge og danse SAMTIDIG!!). Vi merker godt i gikta at det skal bli skikkelig stas å få vist fram det vi har jobba med de siste månedene!

Bildet over her er henta fra ei scene som vi har øvd på i dag. Det merkelige her er jo at teatersjefen ser litt trøtt ut! Hva har skjedd?! Har hun fått ei sovepille i kaffen? Eller er dette bare veldig dyktig skuespilleri? Ikke godt å vite, men hun satt sånn her ganske lenge og jeg mistenker at hun synes det var veldig behagelig å sitte på den stolen. De to andre der må stå, stakkars. 

For å bestille billetter, så kan du enten trykke på denne linken eller ta deg en tur innom 7-eleven på Bjørkelangen. 

Les også: 

Hvordan jeg prøver å pumpe ut siste motivasjon for å skrive ferdig masteren til mai. Churchill sa: Never, Never, Never GIVE UP!

Hvordan det er å være i offentlige bad i Norge. Jeg har gjort meg noen observasjoner da jeg var på Folkebadet i Aurskog.

Sjekk mitt italienske design; Silvi Tricot. Jeg advarer mot poserende bilder. Det tar seg jo egentlig ikke ut, men jeg gjør det likevel. 

Tweet

Albert og tidsmaskinen

Det er ikke hver dag det er verdenspremiere i Aurskog-Høland kommune, men 8.februar tar Bjørkelangen teaterlag finstasen på for å presentere for første gang i historien; Albert og tidsmaskinen. Dette er ei familieforestilling som passe like godt for barn som for voksne. Familiemusikalen byr på flott musikk (selvfølgelig), spenstig dans, spennende handling og fabelaktige kostymer. Dette burde gi et godt grunnlag for en hyggelig opplevelse for alle som kommer til gymsalen på Bjørkelangen ungdomsskole. Lokalet blir utsatt for premiererigging den 8.februar, og da kommer det til å være full damp helt fram til søndag 12.februar. Eksklusivt og flott blir det! 

Sjekk teatrets hjemmeside for nærmere informasjon. For å følge teaterlaget fram til premieren, så gå inn på forestillingas facebookside. Der blir det lagt ut litt snadder! 

Tweet

Next to Normal

Som datter mener jeg at det er viktig å gjøre hyggelige ting med sin mamma. Som takk for alt slit og strev opp gjennom alle år. Så derfor jeg inviterte jeg med mamma med på teater, der jeg bestemte hva vi skulle se og hun betalte maten. Helt ypperlig ordning.

Jeg har i lengre tider hatt lyst til å se musikalen 'Next to Normal'. Mest fordi kritikkene har vært så gode, og flere jeg kjenner (som har sett den, that is) har gitt den gode skussmål. Etter noen runder på teatrets hjemmeside, så var billetter bestilt og jeg klar for en kulturell aften i hovedstaten med moder'n. 

Men saken er at det teateropplevelsen blei ikke helt som forventa. Og jeg har alltid høge forventninger til oppsetninger på Det Norske Teatret fordi de pleier å være veldig bra! De to siste forestillingene jeg har vært på, Evig Ung og Den Hemmelige Hagen, var praktforestillinger på alle mulige plan. Nå har jeg ikke noe problem med å innse at 'Next to Normal' er et krevende stykke både musikalsk og tematisk. I utgangspunktet er det et vågestykke å lage musikal om bipolar lidelse som ender med en noe fragmentert familiestruktur. Mesteparten av dialogen synges, og sangen kommer i alle varianter; kanon, flerstemt, solo, duett og en haug med sjangre. Men jeg synes det er veldig merkelig at regissøren har instruert skuespillerne om nærmest å raute i enkelte partier. Også synes jeg det er merkelig at miksinga ikke var bedre i partiene der skuespillerne sang flerstemt. Det var vanskelig å få med seg tekst, og gjorde at det blei det vanskelig å henge med spesielt der det var høgt tempo. For eksempel var de ti første minuttene av forestillinga stort sett løping i trapper, smelling i dører og en del sint synging, og med ullete lydbilde så greide ihvertfall ikke jeg å få med meg alt.

Heidi Gjermundsen Broch spiller hovedrolla som Diana, og er ei stjernedame, og det var ingenting i veien med hverken henne og de andre skuespillerprestasjonene fra resten av ensemblet. Hun har med seg Charlotte Frogner, Thomas Bye, Frank Kjoås, Jon Bleiklie Devik og Lasse Kolsrud, krutt og kvalitet på samme tid. Det er mye av det andre rundt jeg ikke er helt fornøyd med.

Les Akimas betraktninger om Next to Normal
ved å klikke på bildet! 

Artig at orkestergrava befant seg på toppen av kulissa!

I've seen the Norwegian version of the fanmous Broadway-musical 'Next to Normal'. Good actors and fantastic music, but the performance was a little depreciated because of bad quality of the sound here and there. Especially where the actors are singing together!

Tweet