Det er vel ingen i dette langstrakte land som IKKE har fått med seg VGs stadige oppslag om parforhold og husarbeid. Og folk debatterer. Eller, de mest sutrer rundt i ulike debattforaer om hvor lite mannen gjør eller hvor sur dama er. Ut fra alt som har blitt kommentert, så kan jeg ikke skjønne annet enn at parforhold er krevende og mye hardt arbeid. Men er det ikke slik det skal være da? Virkelig liv er ikke en glossy tv-serie.
Etter et kort innlegg i debatten, så sto det plutselig to fra VG på døra og ville vite hvordan vi ordner hverdagen uten at det blir for mye spetakkel. Og til alle som trur at jeg IKKE vasker; det er ikke sant. Jeg vasker, men Henning gjør det mye bedre! Han, derimot, liker ikke å lage mat (og er ikke spesielt flink på det, heller #hysj). Det tok noen år å skjønne at det er faktisk ganske lurt å fordele arbeidsoppgavene slik. Jeg lager mat, smører matpakker, løper på butikken for å finne bra mat og alt tar tid fordi mat skal ikke fires på :) Han firer ikke på støv og møkkete golv.
Det som har vært mest interessant med å få spalteplas i VG har ikke vært å bidra til kjønnsrolledebatten, men alt det andre som har skjedd rundt. Her er ei kort oppsummering etter fem minutter som kjendis:
1.) Det går utrolig fort fra å leve et forholdsvis anonymt liv i Aurskog til plutselig å ha en stalker på døra. Ikke fysisk på døra, altså - men i form av hyppige telefonoppringninger og stadige sms-er. Vedkommende vil ha gravidklærne mine. How weird is that?!
2.) VG-journalister har gjerne farga knallrødt hår og snakker vestlandsdialekt. VG-fotografer har minst tre digre speilreflekskameraer dinglende rundt nakken.
3.) Å stikke fram skallen betyr mye kommentarer, og de fleste av dem er veldig hyggelige. Og noen er rare. For eksempel om vi skal starte vaskefirma. Eh, nei.
4.) På nettet raser debatten videre om oss. Av folk som vi ikke kjenner. Det er snålt.
5.) Det blir fort stille igjen. Så fem minutters berømmelse stemmer faktisk veldig godt. Folk glømmer fort. Og bra er kanskje det.
6.) Mange er veldig misunnelige på meg. Eller, de er misunnelige på den huslige mannen. Så det tyder vel på at det ikke er så mange av dem rundt omkring.
7.) Opphavet mitt er nok pittelittgranne flaue over mine mindre huslige sider, og at jeg sier det høgt og tydelig på forsida av VG. Sånn at alle kan lese det. Men det skal jeg klare å leve med. Det har i grunne aldri vært noen hemmelighet, men det er ikke hver dag en får muligheten til å gale ut om det i Norges største avis.
