Der det er baby er det folk!

I dag dro jeg til arbeidsplassen min for å hilse på folk og få solgt noen kaker for Balubateateret. Jeg har jo tross alt en hel pall å ta av, så her er det bare å brette opp armene. Og kakene fikk etterhvert fart på seg, og jeg måtte ut i bilen hele to ganger for å etterfylle salgsbordet! Jeg må dessuten ha et talent for kremmerfaget, i løpet av tre timer så gjorde jeg ikke annet enn å skravle med folk, spise en kantinepizza og svare på det samme spørsmålet om at alt er bare bra med meg. 

Men jeg oppdaga også noe annet rart. Noe nesten litt magisk. Så fort jeg stakk foten innafor skoledøra, så var jeg en magnet på folk. Eller, egentlig ikke jeg - men babyen! Og det er veldig trivelig, men også litt rart. Plutselig er det en haug av folk rundt meg samtidig, liksom. Etterhvert fikk jeg satt meg ned i en stol, og da tok det ikke lang tid før sofaen var full av folk og babyen var på besøk i diverse fang. 

Ellers er det bare å komme til erkjennelsen av at ammetåka ikke har sluppet taket. Jeg hadde huska alle kakene mine, men stelleveska var kjemisk rein for skift og våtservietter. Det er veldig dumt når ungen presterer å bæsje seg ned fra øra til anklene. Takket være gode Linda, så kom det medbrakt babytøy fra Cubus en halvtime etter at ammetåkeblooperen var oppdaga. Jeg, derimot, må finne noen ammetåkevitaminer. 

Jeg har kjørt over Aursmoen med bagasjelokket oppe og gått inn i feil leilighet. Les mer om mine ammetåkeepisoder i denne linken. 

Linda fikser ny body og strømpenbukse. Livlig dag i
sofakroken!

Philip har Movember-bart! 

Kosing!

Kakesalg

Tweet

#ammetåke

Måtte reise hjem uten sokker. #oups

På Twitter har jeg oppretta en egen hashtag for ammetåke. Den er ment som en trøst for andre susete barseldamer, men også for å dele litt med omverdenen av den hverdagskomikken som plutselig får fart på seg ved at en ny unge dukker opp i livet.  Dagene mine består av følgende:

1.) åssen en baby fungerer

2.) få nok søvn

3.) unngå de altfor store blemmene generelt sett

Men ammetåke er faktisk et reelt begrep. Jeg er usikker på om det henger sammen med ustabile hormoner eller insomniatilstander, men mistenker sterkt en kombinasjon. 

På mandag måtte jeg en tur på Aursmoen skole. Og da må jo nødvendigvis kråkebolle være med. Behovet for et stellerom blei etterhvert prekært, så jeg blei hastig dytta inn på skolens handicap-wc/vaskerom. Der fikk jeg en vaskemaskin til stellebord, og ett dusin glasshåndklær og to stive grillvotter som selskap.

Ungen måtte igjennom et helskift med det resultatet at vi dro hjem igjen med ti småtottiser vitende omtrent i friluft. Sokker var ikke å finne i stelleveska. Ikke strømpebukse, heller.

Andre #ammetåke den siste tida har vært:

- Kjøre over Aursmoen med bagasjelokket på bilen vid åpent. Håper ingen jeg kjenner så meg.

- Forsøk på å fylle bensin på en allerede full biltank. Skapte både frustrasjon og irritasjon fordi jeg var overbevist om at det var noe galt med pumpa.

- Steller meg rett bak bestefars raskt ryggende bil for å hindre ham å bulke med min dyrebare Skoda. Kunne fort blitt sandwich.

- Går inn i feil leilighet da jeg skulle til svigers. Gikk ut av heisen i feil etasje og befant meg da plutselig i en fremmed gang med en noe forskrekka, eldre dame som lurte på hva jeg dreiv med i leiligheta hennes. 

Tweet

Livet blir ikke kjedelig med katt og baby

De to individene jeg definitivt ser mest om dagen er en baby og en katt. Vi tre dumler rundt hverandre stort sett hele dagen, og jeg finner selskapet forholdsvis hyggelig. Så lenge katta oppfører seg som folk, og babyen ikke brøler altfor mye. 

Katta har oppført seg litt for mye som folk de siste dagene. Eller rettere sagt; hun oppfører seg mistenkelig som en baby. Jeg mistenker at dyret har en underlig form for sjalusi innabords, og prøver etter evne å imitere det babyer gjør. Og babyer sitter blant annet i vippestol. Og der sitter plutselig nå katta. 

Babyen oppfører seg også stort sett som folk. Bortsett fra når den har luft i magen, da brøler den som en ape. Jeg har ikke funnet ut hvordan fortelle henne at det er ikke spesielt lurt å spise luft, at den er vanskelig å fordøye og bare må ut igjen, enten den ene eller den andre veien, for at det ikke skal gjøre vondt. For babyer skjønner vondt, da hyler dem. Det de ikke skjønner er sammenhengen mellom luftspising og vondt. 

Det er ikke all verden med rutiner på hverken luft -og mjølkemåltidene eller søvn foreløpig. I dag lot jeg ungen sove på stellebordet en halvtimes tid. Hun fikk et hjemmestrikka teppe (stor takk til Maria) over seg og snorka i vei mens jeg var i dusjen, fikk på litt sminke og en sprut hårspray i håret. Stort mer kan en ikke forvente i disse dager. Jo, pusse tennene. Det fikk jeg også tid til. 

I morgen skal jeg på helsestasjonen for første gang. Lurer litt på om jeg skal vei og måle meg sjøl i samme slengen. Lenge siden jeg har gjort. 

Vi snakkes, grevlinger!! 

Tweet

Den slappeste dagen så langt

Dette har vært den slappeste dagen så langt etter at en baby kom inn i hverdagen. Det eneste jeg har gjort i dag er å sove, amme og lage ostesmørbrød (dog økologiske! Hah!) til middag. Mulig at jeg har hatt en ekstra blodfattig dag. 

MEN jeg har vært på Posten i dag og henta pakke fra iHerb. Det er nesten litt som juleaften for meg, det. Nå har jeg fått i hus velsmakende gojibær (ikke kjøp sånne tørre på butikken, disse er MYE bedre), som er sunne og rike på antioksidanter. Billig, økologisk krydder fra Simply Organic har kommet (basilikum og oregano) og parabenfri dusjsåpe fra South of France med aloe vera. Har også fått med et par freebies; pulver fra Amazing Meals (fremdeles skeptisk til pulvermat, men alt som er gratis er topp), naturlig c-vitamin og en pulversak med masse vitaminer ++ i, som kan blandes med vann og drikkes. Den blei ikke umiddelbart en hit. 

Tweet

Visitthelg

Både jeg og kråkebolle har vært puddinger i hele dag etter at huset har vært fullt av folk hele helga. Det er selvfølgelig superstas, og vi må bare takke alle for veldig fine gaver! Her har det dukka opp både Mariuskjole og rosa prinsessekjole. Verden er et godt sted å være. 

På fredag stilte to godt voksne karer på døra her med ei gave som jeg nesten blir litt blank i øynene av. De hadde vært på på den lokale baby-og barnetøysbutikken MiMio og plukka ut et klesplagg til den nye verdensborgeren; Rosa kjole med foldeskjørt og blomster. Størrelsen var også helt perfekt! Det er godt gjort at to karer som ikke har barn sjøl. 

På søndag hadde jeg et par venninner her, og det er alltid veldig hyggelig. Så tusen takk til Inga og Sigrid for boller, babytøy og orkide! Det er veldig smart å gi meg enten kaktus eller orkide når det gjelder planter. Mindre risiko for at jeg blir drapsmann.

Ellers har jeg oppdaga et nytt merke når det gjelder småfolk-klær. Det kom i forbindelse med besøk fra Pia og Borgar (litt seinere på søndagen, som hadde vært på Liten og Tøff og handla tidenes fineste Mariuskjole. Jeg har lyst på sånn kjole sjøl! Nå trur jeg det ikke finnes, men Ugly Children's Clothing har i det minste skjønt noe; hvor kult det er med noe som er annerledes. Nå må jeg til Oslo og besøke ny butikk. 

Tweet

Tøybleieprosjektet

I sammenheng med mine økologiske, slow food og parabenfrie vaner, så har jeg også kasta meg over tøybleietrenden. For det kan kalles en trend ettersom stadig flere velger bort papirbleia. Noen gjør det av nostalgiske årsaker, andre fordi det er økonomisk lønnsomt, mens andre igjen tenker på miljøet. Hver baby etterlater seg 2 tonn bleier, så miljøet er faktisk et veldig godt argument. Jeg har gått til innkjøp av tøybleier, rispapir og ullbukse. Og det fungerer overraskende bra! Det tar ikke lang tid å skifte, de holder bra på alt som kommer ut av ungen og de er enkle å vaske. 

Bleiene har jeg kjøpt brukt på finn.no, rispapir og ullbukse hos Nøstebarn. Ullbuksa er nok litt i største laget, men babyer har den fordelen at de vokser. 

Tweet

#barseltid

Ei klok jordmor sa til meg på sjukehuset at nybakte mødre er altfor opptatt av å vaske hus og bake barselkaker til besøkende, og dermed blir pannekaker (ordspill, dere..), istedenfor å kose seg med babyen og komme til hektene igjen. For min del så har jeg hatt det travelt nok med å finne ut av åssen ungen fungerer. Og så langt har jeg kommet fram til følgende:

1.) Bading er gøyalt. Å bli tatt opp av vannet er ikke gøyalt.

2.) Bilkjøring er teit. Mye vræl, sjøl på de korteste turer.

3.) Vognuroen er skummel. Intens glaning hver gang det trilles tur.

4.) Det beste i verden er kos. Jo tettere, jo bedre!

5.) Enorm appetitt vekker mistanke om at overspising kan etterhvert bli et problem. En fordel er jo at kiloene raser av meg.

6.) Vogge er topp! Seng er blæ. Vogn funker så lenge den beveger seg.

7.) Flaske er mystiske greier. Slitsom måte å spise på. Mye luft gir mye promp. Lenge leve puppen.

8.) Snorking og hikking er daglige innslag. Førstnevnte kan gi mor søvnproblemer.

Det tar tid å bli kjent med sin egen avlegger, men det betyr ikke at jeg kun sitter hjemme, litt blodfattig, og håper at verden der ute ordner seg sjøl mens jeg blir kjent. Jeg blir stadig mer selskapssjuk på andre folk enn avkommet og snuser derfor hele tida på muligheter for å treffe folk. Så langt har det resultert i et par cafebesøk og noen tipptopp babyklær. For folk er flinke sånn, her dukker det opp søte presanger stadig vekk. Noen ganger kan det nesten bli for mye av det gode!

Uansett, livet er i ferd med å finne tilbake til sin gjenge igjen. I dag var jeg sammen med Balubastyret på Setskog for å planlegge NM-uttak i teatersport for juniorer sammen med Setskog ungdomsklubb. Kjentes helt topp! Og arrangementet kommer til å bli minst like topp, så her er det bare å henge i stroppen fram til 8-9.desember. Med en teaterbaby med på laget! 

Lese mer om NM-uttaket? Klikk her.

Tweet

Nøstebarn

I dag prøvde jeg å overtale min mor til å kjøpe babyklær fra Nøstebarn. Jeg har blitt anbefalt klær derifra ettersom merinoulla de bruker ikke er kjemisk behandla, og tøyet er i tillegg kjent for ikke å klø (hvilket er det viktigste motargumentet i denne saken). Jeg mener at kjemikaliefritt tøy burde være det viktigste årsaken til å kjøpe Nøstebarn. Da forrige kid kom til verden, så fikk jeg anbefalt å vaske nytt barnetøy flere ganger før bruk fordi det sitter igjen så mye kjemikalier etter produksjon som kan forårsake kløe, irritasjon og etterhvert allergiske reaksjoner. Det resulterte i at jeg gikk for gjenbruk.

Seinere har jeg lært at en stor del av bomullsproduksjonen i verden er genmanipulert. Det rapporteres om bomullsarbeidere som får utslett og andre mystiske sjukdommer av å jobbe i genmanipulerte bomullsåkere. Så derfor tenkte jeg at Nøstebarn-plagg må være helt topp! Sauen er neppe genmanipulert, merinoulla er ikke kjemisk behandla OG 30% silke gjør tøyet enda mer behagelig. Det må jo være win-win på alle mulige måter!

Ingen jeg har snakka med så langt kan fortelle om kløe med Nøstebarn-tøy, snarere heller tvert i mot; ungene vil ikke ta av klærne fordi de er så behagelige. Og det er vel en slags logikk i det; det er umulig å selge produkter til den prisen, og med lovnader om god kvalitet og tilnærma null kløfaktor, uten at det faktisk stemmer. Det ville jo vært å skyte seg sjøl i foten.

Jeg teller også på knappene i forhold til tøybleier. Først og fremst fordi det er miljøvennlig. En kid produsere 2000 bleier i året, og ett tonn (!) totalt. I fjor blei det født litt over 60000 barn i Norge. Så da kan du jo regne ut avfallsmengden sjøl.

Tweet

Peaches goes pregnant

Peaches Geldof har funnet roen med den rockemusikeren Thomas Cohen. Dattera til Bob skal bli mamma, har lagt partylivet på hylla og nekter å være den it-jenta som alle ville at hun skal være. Nå lever hun som et gammelt ektepar sammen Hr. Cohen. Hun er riktignok 'bare' 22 år gammel, men har garantert opplevd mer enn en 32-åring. Nå bor hun i et stille og ortodoks område av London og sier at hun har funnet hyllen i livet sitt. Bra! Dette er langt bedre enn dop og stadige nakenbilder sirkulerende på internett. Og denne forsida til Hello! er jo bare helt nydelig. 


Les mer: 
Christina Aguilera hyller Etta James i begravelsen. En kan si mye rart om Aguilera, men synge - DET kan hun! Sjekk linken for å høre henne synge en Etta-klassiker; 'At Last'.
Mens Peaches toner ned det offentlige livet, så toner Storadelens det opp! Sjekk Gunhilds puppeplassering under åpninga av nytt hotell i Sverige! 
Hva er det med Little Steven og Norge? Norske band, norsk tv-serie og ørten opptredener på Skavlan. Hva er alt dette? Klikk på linken for å lese om Lilyhammer. 

Tweet