I dag dro jeg til arbeidsplassen min for å hilse på folk og få solgt noen kaker for Balubateateret. Jeg har jo tross alt en hel pall å ta av, så her er det bare å brette opp armene. Og kakene fikk etterhvert fart på seg, og jeg måtte ut i bilen hele to ganger for å etterfylle salgsbordet! Jeg må dessuten ha et talent for kremmerfaget, i løpet av tre timer så gjorde jeg ikke annet enn å skravle med folk, spise en kantinepizza og svare på det samme spørsmålet om at alt er bare bra med meg.
Men jeg oppdaga også noe annet rart. Noe nesten litt magisk. Så fort jeg stakk foten innafor skoledøra, så var jeg en magnet på folk. Eller, egentlig ikke jeg - men babyen! Og det er veldig trivelig, men også litt rart. Plutselig er det en haug av folk rundt meg samtidig, liksom. Etterhvert fikk jeg satt meg ned i en stol, og da tok det ikke lang tid før sofaen var full av folk og babyen var på besøk i diverse fang.
Ellers er det bare å komme til erkjennelsen av at ammetåka ikke har sluppet taket. Jeg hadde huska alle kakene mine, men stelleveska var kjemisk rein for skift og våtservietter. Det er veldig dumt når ungen presterer å bæsje seg ned fra øra til anklene. Takket være gode Linda, så kom det medbrakt babytøy fra Cubus en halvtime etter at ammetåkeblooperen var oppdaga. Jeg, derimot, må finne noen ammetåkevitaminer.
 |
| Linda fikser ny body og strømpenbukse. Livlig dag i sofakroken! |
 |
| Philip har Movember-bart! |
 |
| Kosing! |
 |
| Kakesalg |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar