I dag har jeg kjørt ambulanse OG rullestol!

Dette har vært den sprøeste dagen i livet mitt på lenge. Jeg fikk i går den etterlengta telefonen om at elgen min lå klar i en pappeske til avhenting. Litt usikker på hvor mye plass en halv elg tar, så rydda jeg bilen rein for barnevogn og bilseter - og dro avgårde til Langstranda for å hente dyret. Langt inni skauen fikk jeg tak i steiker, biffer og annet snadder til grytene mine. Og mammas. Et lite spleiselag var nødvendig ettersom en halv elg gir veldig mye mat. 

Etter at pappesken var plasser trygt i bagasjerommet, så kjørte jeg over Hemnesfjellet til Rømskog for å få levert mammas lot. Steiker, biffer og kjøttdeig lå strødd utover hele kjøkkenbordet og vi prøvde etter evne å fordele godsakene. Pappa var forvist til underholdningsbransjen for alle under 2 måneder. 

Nå er ikke Rømskog og Setskog kjent for å være plassene i Norges land hvor brøytebilen går hver halvtime. Og da jeg skulle krype meg hjem igjen, så snødde det lussekatter og marsvin, og veibanen var rimelig full av slaps. Det resulterer i veldig sakte kjøring, men i Veltasvignen på Setskog fikk jeg besøk av en annen bil i veibanen min. Ingen av oss kjørte fort, men smellen gjorde at begge bilene måtte taues vekk og vi fikk ringt etter en ambulanse. Det som jeg ikke helt tenkte på var at da dukker det opp politi og brannmenn også. Det var blålys, refleksvester og kjøretøyer av ulike slag OVERALT. Og grunnen er en liten baby. En liten sint baby som helst ville fike til den klåete legen og heller få en god dose morsmjølk. Istedenfor blei vi begge sendt avgårde til Ahus for en sjekk. Inne i ambulansen var en veldig trivelig lærling som aldri hadde hatt en så liten pasient før, men den lille pasienten fikk straks tak i en finger og holdt seg fast i den hele turen inn til Lørenskog. 

Alt var i skjønneste orden med både liten og stor, heldigvis. Jeg hadde litt flimmer på øynene da vi kom fram, og blei da raskt kommandert rett ned i en rullestol. Så i dag har jeg altså kjørt ambulanse OG rullestol for første gang. Flimmeret blei heldigvis borte etterhvert og doktorene var fornøyde. Så da fikk vi lov til å reise hjem med en lapp om hva som kjennetegner hjernerystelse. Systemet fungerer. 

Bestefar underholder barnebarn med hodelykt.

Pappas finurlige anordning av malerkoster. 

Tweet

Lange fødeveier og bekymra jordmødre

VG hadde dette oppslaget på nettsidene sine i dag. Fødestuene i distriktene forsvinner fordi de store sjukehusa tar over. Jeg antar at dette har noe med økonomi å gjøre. Det koster å ha fødestuer i beredskap, og derfor er det veldig fint og flott at regionssjukehus tar over - slik at penger kan spares. Og det er jo en bra ting å spare penger, det er mange nok kommuner med trang økonomi - det er Aurskog-Høland (hvor jeg bor) et godt eksempel på. 

Jeg valgte frivillig lang fødevei og følte ikke at det var noen trussel. Beredskapen var god, og jeg fikk gode instrukser av jordmødrene i forkant. Da jeg ringte fødeavdelinga på Kongsvinger sjukehus med litt mageknip den 16.oktober, så fikk jeg beskjed om å komme. Så strengt tatt kunne jeg reist til sjukehuset med kun luftsmerter. Men det var aldri snakk om at jeg skulle holde meg hjemme litt til for å se an situasjonen. Jeg slapp å argumentere meg fram til fødestua - og det var full oppfølging fra det øyeblikket jeg satte foten innafor døra. Jeg har ALDRI hørt noen noen gang, si noe negativt om Kongsvinger sjukehus, mens Ahus får alt fra glitrende tilbakemeldinger til helt horrible. Sjansen for en horribel opplevelse på Ahus var grunnen til at sjukehusvalget mitt falt på Kongsvinger (i tillegg til ønsket om å støtte distriktet). Jeg var helt trygg på at der ville jeg bli godt tatt i mot og at jordmødrene var hyggelige. Og trygghet er alfa omega for den fødende. Veldig mange velger Ahus fordi beredskapen der er  veldig god ved komplikasjoner. Og hvis det er hva som gjør den fødende mest trygg, så skal hun føde på Ahus. 

At to timers fødevei skaper utrygghet kan jeg forstå. Det er mange som ikke når fram til Ahus en gang, sjøl om de bor i høyblokka på Lørenskog. Men når fødestuene legges ned rundt omkring, så føles det som om staten driver terror mot egen befolkning. Det finnes mange som ikke bor vegg-i-vegg med et regionssjukehus. En fødsel er en av de mest sårbare situasjonene befinner seg i livet, og derfor er det skammelig at slike oppslag må til. Jeg håper politikerne leste dette oppslaget i VG og skjemmes. Det burde dem. 

Lang reisevei var ikke alltid helt topp når en måtte på ultralyd ukentlig før terminen. Men pappa og jeg trilla fint noen sammen for å få det til! Les mer om den flotte oppfølginga Kongsvinger gir sine fødende i denne linken. 

I denne linken deler jeg generøst av mine beste førdeslstips Stikkord er lystgass og Cola. 

Tweet