Dette er et blogginnlegg som er ment som en hyllest til alle venninnene mine. Noen av dem har jeg hatt i mange år, mens andre har jeg kjent veldig kort. Noen kommer fra kommunen jeg bor i, mens andre har sneket seg inn i livet mitt gjennom studier og har ikke noen tilknytning til Aurskog-Høland. Ofte har det vært tilfeldigheter som har gjort at det har blitt et vennskap. Felles praksisgruppe på studiet for eksempel. Eller en biltur til Høland. Eller at jeg havna tilfeldigvis på samme arbeidsrom med noen. Og så begynner ting å skje, og det utvikler seg vennskap ut av det.
Det er viktig å prioritere venninnene sine. Lage små rom hvor en kan treffes, skravle og gjøre ting sammen. Det kan jo være litt krevende i en hverdag som krever mye oppmerksomhet fordi det en har hus, barn (eller bikkje (eller begge deler!)) og jobb. Men for meg er det helt utenkelig å ikke ha venninner i livet mitt. Da får heller hybelkaninene ta seg en svingom og tapeten flasse litt. Uten dem så tørker jeg inn og blir bare en parentes.
I kveld har jeg hatt en kveld ute sammen med noen av venninnene mine. Målet var å gjøre seg ferdig med Twilight samt møtes for en skravel på restaurant. Vi er 30-åringene som ikke har noen god grunn til å gå på en fjortisfilm med vampyrer som glitrer og ikke har ei eneste hoggtann. Det er egentlig litt pinlig å gå på en kino som til de grader blir kategorisert som en fjortisfilm . Så derfor er det kjekt å være mange! Litt skravling blei det tid til, også. Og Beatrice fikk sprutekake (fordi hun hadde bursdag 31.oktober), og alle fikk lessa av seg et par kilo med skravel.
Takk GUD for at skravling finnes som fenomen. Topp kveld med topp damer! Ingenting slår det. Takk skal dere ha alle sammen!
 |
| Beatrice og sprutekake |
 |
| Becky prøver seg med pinnene. |
 |
| Ida får hjelp av servitøren til å bruke den nye smarttelefonen sin. |
 |
| Jeg trudde kinesisk brød var litt som nanbrød. Det var det ikke. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar