Lange fødeveier og bekymra jordmødre

VG hadde dette oppslaget på nettsidene sine i dag. Fødestuene i distriktene forsvinner fordi de store sjukehusa tar over. Jeg antar at dette har noe med økonomi å gjøre. Det koster å ha fødestuer i beredskap, og derfor er det veldig fint og flott at regionssjukehus tar over - slik at penger kan spares. Og det er jo en bra ting å spare penger, det er mange nok kommuner med trang økonomi - det er Aurskog-Høland (hvor jeg bor) et godt eksempel på. 

Jeg valgte frivillig lang fødevei og følte ikke at det var noen trussel. Beredskapen var god, og jeg fikk gode instrukser av jordmødrene i forkant. Da jeg ringte fødeavdelinga på Kongsvinger sjukehus med litt mageknip den 16.oktober, så fikk jeg beskjed om å komme. Så strengt tatt kunne jeg reist til sjukehuset med kun luftsmerter. Men det var aldri snakk om at jeg skulle holde meg hjemme litt til for å se an situasjonen. Jeg slapp å argumentere meg fram til fødestua - og det var full oppfølging fra det øyeblikket jeg satte foten innafor døra. Jeg har ALDRI hørt noen noen gang, si noe negativt om Kongsvinger sjukehus, mens Ahus får alt fra glitrende tilbakemeldinger til helt horrible. Sjansen for en horribel opplevelse på Ahus var grunnen til at sjukehusvalget mitt falt på Kongsvinger (i tillegg til ønsket om å støtte distriktet). Jeg var helt trygg på at der ville jeg bli godt tatt i mot og at jordmødrene var hyggelige. Og trygghet er alfa omega for den fødende. Veldig mange velger Ahus fordi beredskapen der er  veldig god ved komplikasjoner. Og hvis det er hva som gjør den fødende mest trygg, så skal hun føde på Ahus. 

At to timers fødevei skaper utrygghet kan jeg forstå. Det er mange som ikke når fram til Ahus en gang, sjøl om de bor i høyblokka på Lørenskog. Men når fødestuene legges ned rundt omkring, så føles det som om staten driver terror mot egen befolkning. Det finnes mange som ikke bor vegg-i-vegg med et regionssjukehus. En fødsel er en av de mest sårbare situasjonene befinner seg i livet, og derfor er det skammelig at slike oppslag må til. Jeg håper politikerne leste dette oppslaget i VG og skjemmes. Det burde dem. 

Lang reisevei var ikke alltid helt topp når en måtte på ultralyd ukentlig før terminen. Men pappa og jeg trilla fint noen sammen for å få det til! Les mer om den flotte oppfølginga Kongsvinger gir sine fødende i denne linken. 

I denne linken deler jeg generøst av mine beste førdeslstips Stikkord er lystgass og Cola. 

Tweet

Fra fødestue til peisestue

Å ta med seg et nytt og fremmed menneske i størrelse 52 cm hjem gjør at visse justeringer må til. Det er nesten utrolig hva 52 cm kan klare å endre på kort tid, faktisk. Ikke bare når det gjelder kroppslige ting, men også i forhold til hverdagslivet. Så langt har jeg funnet ut følgende:

1.) Alt tar tre ganger så lang tid med barnevogn. En ting er at folk stopper opp og vil se på ungen, en annen ting er at når du har gjort i stand ungen for trilletur - så driter'n eller blir akutt sulten. Det slår nesten aldri feil. En annen ting jeg lurer på er hvorfor dassen på Prix ikke har stellebord?! Mulig butikken satser mest på den eldre garde.

2.) Søvn blir gjerne mangelvare når ungen er brølape om natta. Da gjelder det å gå på leiting etter den nøkkelen som gjør at begge to kan sove. Kollikk? Sekskapssjuk? Kald? Sulten? Bæsj? Rap?

3.) Babyer er forskjellig, og en kan ikke bruke en gammel fasit på en ny unge. Jeg har oppdaga at individets særpreg var på plass allerede etter et par timer etter fødselen.

Jeg regner med at flere oppdagelser står for tur og at dette bare er starten på hva som kommer. Det som var spesielt koselig med å komme hjem fra fødestua var gavene som venta på me hjemme. Det gjør ni måneder med svangerskap (og en fødsel) litt hyggeligere å bære. Så her er det et par tips til pappaer:

1.) Kjøp røde roser til mammaen. Langstilka.

2.) Ha ei symbolsk gave liggende klar. Jeg fikk en ring som symboliserer den nye verdensborgeren. Men det kan like gjerne være et smykke eller ei tatovering (for den som liker sånt).

3.) Mammaer blir travelt opptatt med amming. Særlig i starten når ungen er overstadig sulten. Pappaer får ikke gjort så mye fra eller til på ammefronten, men kan istedenfor være behjelpelig med alt praktisk i heimen. Og her pleier det jo vanligvis å være nok å ta av.

4.) Ta gjerne ungen litt på morningen i helgene. Om dere har fått en brølape eller ei; det er mye avbrutt søvn den første tida bare pga. mating - og derfor er ekstra søvn kjærkomment.

5.) Ikke få et mentalt sammenbrudd over at mammaen får kortvarige personlighetsforstyrrelser. Noen får barseltårer, andre blir hardt ramma av ammetåke. Andre igjen glømmer verden utafor og forsvinner inn i en altoppslukende morskjærlighet. Heldigvis varer dette stort sett i en kortere periode og en finner tilbake til sitt gamle jeg.

Å komme hjem fra sjukehuset er deilig, sjøl om jordmødrene er 100 % nydelige og en må klare seg aleine med ansvaret for puddingen. Men ingenting slår å kunne sove i egen seng, spise egen mat og ikke minst; begynne å leve sitt eget liv igjen.

Tweet

Kariannes beste fødselstips

Da er det på tide å komme i gang med blogginga igjen! 16.oktober ville ungen ut, og jeg måtte av gårde for å fullføre det som blei starta på for omtrent ni måneder siden. Men istedenfor å skremme fanden på flatmark med hårreisende fødselshistorier, så skal jeg i dette blogginnlegget komme med noen høgst velmenende fødselstips!

Men aller først; flere har lurt på hvorfor jeg valgte Kongsvinger sjukehus som fødested. Ahus er tross alt mye nærmere og er det 'egentlige' sjukehuset aurskoginger skal bruke. Nå vil aldri Kongsvinger kunne konkurrere med Ahus med antall fødsler, men så har vel aldri det vært målet heller. Men at Kongsvinger avlaster Ahus er det ingen tvil om. Det finnes mange andre fra Aurskog-Høland & omegn med samme ønsker som meg sjøl. For min del handler valget av Kongsvinger om to ting: 

1.) Ønsket om å støtte distriktet. Det betyr også å holde liv i et distriktssjukehus og opprettholde arbeidsplassen til jordmødre, barnepleiere og leger.

2.) Tryggheten om at på Kongsvinger blir du alltid møtt av blide og interesserte folk med god tid. Denne gangen jogga jeg opp i 5.etasje med litt mageknip (luftsmerter, tenkte jeg), men ettersom de ville at jeg skulle komme likevel, så var jeg på sjukehuset når det virkelig satte i gang og mine mistanker om luftsmerter var definitivt gjort til skamme. Veldig mange er skeptisk til Kongsvinger fordi det er lengre reisevei. På den annen side så er det ingen som sier nei hvis du vil komme, og det er en køfri vei. 

Ettersom jeg nå nærmest anser meg som proff i fødefaget, så tenkte jeg å dele noen erfaringer med omverdenen. Noen fine tips til alle som skal i ilden, eller som allerede har vært der, kommer her:

1.) Velg Kongsvinger sjukehus. Mye omsorg, flinke folk og masse hjertevarme.

2.) Sørg for å være konstant høg på lystgass. Føding er smertefullt, så det er like greit å gjøre det beste ut av det. Bli rusa.

3.) Hold partner aktiv. Superfrustrerende å stå der med armene rett ned. Dette er hva jeg krevde underveis; fotmassasje, konstant tilgang på Cola, kald klut til panna og ikke minst; sukkertøy!

4.) Jordmødre liker action. Det er derfor de har det yrket, liksom. Jeg trur du kan gjøre og si hva som helst til dem, og de står i det til alt er over. Men det betyr ikke at de gjør hva som helst for deg. Jeg befalte for eksempel at de skulle bare 'ta ut ungen', liksom. En ganske uoverkommelig oppgave når ungen ikke en gang har kommet til glugga.

5.) Les epikrisa etter at fødselen er over, slik at du veit hva som har skjedd med kroppen din. På Kongsvinger må alle som har født gjennomgå den med jordmor. Spør og grav om alt mulig, helt ned til det banale.

6.) Vær litt kry av deg sjøl etterpå, ikke bare lykkelig at det er over. Jeg trur mange damer trenger å piffes opp til å være stolte av seg sjøl for å ha gjennomført en fødsel.

7.) En fødsel er smerte med mening. Altså en slags positiv smerte. Som fødende er du ikke kronisk sjuk med en kronisk, meningsløs vondt.

8.) Drikk Cola. Sukker, koffein og kullsyre gir veldig mye mening mellom riene. Boikott Cola ellers (=banditter)

9.) La jordmødrene avlaste deg på natta, slik at du får sovet og hvilt etter fødselen. Det blir gjerne litt brøl den første tida, så la dem ta sin runde med byssing.

10.) Drikk alltid et glass med vann mens du ammer. Fort å bli dehydrert! 

Tweet

Klippekort på Kongsvinger sjukehus

På fredag gjorde jeg to ting;

1.) Fulgte Øygard-rettsaken

2.) Ny gravidsjekk på Kongsvinger sjukehus

Mitt store håp for dagen var å få fart på sakene. Jordmora trua riktignok med å legge meg inn, men ikke fordi at det skulle bli noen fødsel - men fordi hun ville at jeg skulle hvile. Jeg protesterte høglydt: ingen hviler i de sjukehussengene der (det kan du lese mer om her!) og det sa jeg rett til henne. Da begynte dama å prate om å gi meg beroligende tabletter, slik at jeg skulle få sove i ei vond sjukehusseng som er så smal at en kan ramle ut av den når som helst. Heldigvis hadde jeg legen på min side, og han bare overhørte skvalderet fra jordmora - og sendte meg hjem igjen.

Jeg hadde heldigvis selskap med meg til distriktssjukehuset. Og det var ikke ringere enn min far! Mannen med sixpence, sølvgrå Toyota stasjonsvogn og kaffekopp fra Statoil. Et minneverdig sitat fra dagen der inne var hans spørsmål til jordmora om de ikke bare kunne 'sprette ut denne ut ungen'?!

Det blei ikke noe utspretting, så far og datter blei sendt i retur til sine respektive bygder. Med en kort rast på bensinstasjonenen, så fikk vi oss litt Cola, pølse og en rimelig doven kebab.

Utålmodig bestefar

Kebab

Les mer

• På Kongsvinger sjukehus finnes det vonde pupper. Og jeg glaner på planter. Les mer om en noe bisarr samtalen her
• Ingenting er som ei vittig jordmor! Kongsvinger er sjukehuset. Les mer her! 

Tweet

On the road again

Ja, da var det bare å pakke sammen snippsekk, telt og pc med 'House'-DVD snurrende i spilleren. Jeg fikk ikke oppholdstillatelse på sjukehuset, og må bare reise hjem igjen. Fremdeles full av fostervann, en kid innabords og stadig på randen av migrene pga. dårlig med nattesøvn.

Her skal det ikke fødes før det skal, sjøl om jeg argumenterte godt for meg med både lang reisevei og at magen snart ikke får plass bak rattet. Merkelig nok så bare lo de av det.

Så da får jeg bare fylle bensin på tanken og vende nesa mot Aurskog igjen.

Tweet

Det er plass i herberget

Ok. Da har jeg inntatt plassen på en vond brisk med masse belter rundt midten. Jordmora er helt etter min smak; svensk, ironisk, litt sarkastisk og med et snev av Dr. House i seg (for alle som er kjent med den skikkelsen). Lurer på om jeg skal bestille henne til fødselen.

Så langt har hun erklært at maskinen jeg er kobla på er stygg, småkjefta litt på kolleger for å ha rota bort bevegelsesknappen og gitt beskjed om at det er plass i herberget i Kongsvinger. Litt usikker på den allusjonen; skal jeg legges inn eller har dette herberget generelt plass?

Time will show.

Tweet

Vonde pupper

Da sitter jeg atter en gang på venteværelset på Kongsvinger sjukehus. Nye runder med blodprøver skal avklare om formen er ok, passe og eller ikke ok. I tillegg skal jordmora vifte litt rundt med ultralydapparatet igjen. De liker det, jordmødrene på Kongsvinger.

I mitt venteværelseopphold har lest ett stk. 'Her&Nå' (som forøvrig hadde veldig lite å melde), hørt på ei Kinadame snorke og opplevd at en spesielt ivrig jordmorstudent kaste seg over ei dame med vonde pupper. Full statusoppdatering fra dama med puppene kan bli litt mye sjøl for ei som er i nesten samme situasjon. For ikke å være uhøflig, så stakk jeg IKKE fingrene i øra - men konsentrerte meg heller veldig om venteværelsets eneste levende potteplante.

Tweet

Hjemme igjen

En liten svipptur til Kongsvinger resulterte egentlig ikke i noe som helst. Bortsett fra ei natt i en hard sjukehusseng og ørten blodprøver. Heldigvis ser alt fint ut, til tross for at jeg er mer basseng enn menneske om dagen. Mye fostervann gjør at den nye verdensborgeren bør kunne bli olympisk mester i svømming.

En noe streng jordmorfinger har likebel formant meg om å ta det med ro. Så derfor blir det inaktive dager framover meg glaning på 'House', liggende med beina i været og bare vente på at ting skal skje.

En ting jeg lurer på er hvorfor sjukehusmat skal være bare sånn passe. Jeg prøvde febrilsk å finne en akseptabel frokost på kjøkkenet. Altså, jeg hadde ingen forventninger om å finne økologiske matvarer der, men brødet smakte flis og juicen var stram. Så maten smakte bare sånn passe. Heldigvis fant jeg et knekkebrød og noe pålegg uten minst fire tilsetningsstoffer. Også fant jeg egg og frukt. Og økologisk kefir! (Slå den, liksom! Kefir ser jeg for meg mange nybakte mødre kaster seg over.)

Tweet

Topp med ei hotellnatt på Kongsvinger sjukehus

I dag har jeg lært en viktig ting; doktorer liker IKKE kombinasjonen huepine, ødemer i høgre bein og litt forhøga blodtrykk. Da blir en sendt til sjukehuset til overvåkning. Ikke noen løfter om å få satt i gang pressa, bare ei natt på sjukehuset for å hvile. Ikke helt sikker på hvor god den hvilen blir med tidens smaleste seng med en passe mjuk madrass. PC-en ligger hjemme, så jeg sitter og glor på værmeldinga på NRK og at Vendela Kirsebom finner faren sin. Og jeg kunne sett på 'House', liksom! Savner forøvrig en Dr.Greg House her på sjukehuset. En skikkelig kødden doktor som kunne sendt meg hjem med drosje og lommene fulle av en artig pille.

Jaja. Da får jeg tusle ut i gangen og finne meg ei nattskjorte og bli skikkelig pasient. I morgen venter tørre brødskiver og juice fra konsentrat. Yum.

Tweet

Min dag på Kongsvinger sjukehus

På fredag var jeg avgårde en tur til Kongsvinger sjukehus for å ta noen prøver. Det blei en litt lang morgen ettersom legen var forsinka, jordmødrene travelt opptatt med å vaske golv (må ha en sammenheng med streiken) og et fullt oppholdsrom. Mannen med hestehale var forøvrig en fersk pappa som var på spasertur med avkommet. Han satt stort sett med nesetippen oppi balja. Jeg brukte tida mi godt og dro i gang en livlig debatt på Facebook hvorvidt foreldre skal si fy eller ikke til sine barn. 

Da jeg endelig slapp til hos personalet, så bar det rett inn på fødestua (!). Der blei jeg etterhvert slengt oppi i fødeseng med en sakkosekk i ryggen og et Tara-blad i neven. Nå skulle blodtrykket sjekkes en gang for alle, og blodprøver for svangerskapsforgiftning blei tatt. Men før jeg kom meg  på plass i senga, så blei jeg henvist til godstolen - og jordmora pekte faktisk på denne stolen her. 

Ei god venninne av meg spurte om hvorfor i all verden jeg vil føde på Kongsvinger sjukehus, som sammenligna med Ahus er u-land i forhold. Nye Ahus har all verdens fasiliteter og er tross alt nærmere. Men jeg er en trassigbukk. Jeg liker Kongsvinger, det lite og intimt og personalet har god tid. For skravlesjuke kjerringer er det siste der et viktig poeng. 

Etter at en kjempediger blodtrykksmaskin hadde holdt på med meg i rundt en time, så var det tilbake på venterommet. Der orka jeg ikke å være spesielt lenge, så tok meg en rusletur ut i korridoren for å se om det var action der. Og det var det. Eller, det sto ei mystisk handlevogn der som jeg lurer på om en lokal matvarebutikk savner. Isåfall er den observert på føden hos Kongsvinger sjukehus. 

Alle prøvene var fine, og jeg blei sendt hjem igjen med samme beskjed som tidligere; ta det med ro og hvil deg. Jeg labba bort til heisen og måtte le litt av heisskiltet som finnes der. Ikke er bare språket av gammelmodig art (hvem bruker benevnelsen 'De' for du i disse dager, liksom?), men det er tydelig at folk ikke tok like mye heis på den tida som vi gjør nå til dags. Instruksen forklarte i detalj hvordan en skal påkalle en heis. Godt å vite!

Lese flere gøyale ting om svangerskap? Og kanskje noen litt mindre gøyale ting. Klikk under! 
Det finnes veldig mange myter om hvor fantastisk det er å være gravid. Jeg imøtekommer dem alle på Klinkekula og forteller også de kjipe sidene ved et svangeskap. Les mer her!
Viktig å takke lesere for støtte i en vanskelig 9 måneders-periode. Sjekk ut Klinkekula for siste gravidoppdatering! 
Gravide Hollywodd-damer lar seg fotografere nakne. Lurer litt på om jeg skal gjøre det samme? Viktig å sette en lokal standard, tenker jeg. Les mer her! 

Tweet

Fy skam deg!!

I dag har jeg vært en liten tur på Kongsvinger sjukehus for å ta noen blodprøver. Mens jeg satt på venteværelset, så fikk jeg muligheten til å studere mine omgivelser. Jeg hadde en nybakt pappa der med en helt fersk sønn, og så hadde jeg en familie på fire (snart fem) der med to ganske små gutter. Den nybakte pappaen var stort sett opptatt av sitt eget avkom i plastikkbalja, mens familien lagde langt mer vesen av seg. Det er jo i seg sjøl ikke så rart, to små barn gjør jo automatisk litt ut av seg. Men i tillegg var det en pappa som etter evne prøvde å gi en form for oppdragelse til sine to barn. Og det var da alle fy-ene kom. I samme øyeblikk legger jeg ut ei statusoppdatering på Facebook-sida til Klinkekula der jeg friskt melder at jeg ikke liker folk som sier fy til barn. 

Også er saken at det er ganske mange som sier fy til barn. Og sånt blir det debatt av! Men den debatten er kanskje viktig å ta? I følge undersøkelser så er kjefting et ganske inngrodd mønster i hverdagslivet vårt. Foreldre kjefter, barnehageansatte kjefter og lærere kjefter. Og jeg kjefter helt sikkert sjøl, også. Men en gang spurte jeg 3.klassen min på Bjørkelangen Videregående Skole om det opplevde at lærere fremdeles kjefta på dem i en alder av 18 år - og svaret var entydig ja. Er det virkelig nødvendig, tenkte jeg da. Og er det nødvendig å kjefte i hele tatt? 

Sjøl har jeg alltid vært veldig bevisst på at jeg ikke vil bruke fy-ordet på barn (eller voksne). Jeg mener det er et ord som kan brukes på bikkjer, ikke på folk. Jeg har også prøvd å være bevisst på å dempe retorikken med mye gjentakende bruk av negativt lada ord, slik som NEI og IKKE, når jeg snakker med barn. Jeg omtaler sjelden meg sjøl i 3.person, og prøver å snakke mest mulig med barn - og ikke til dem. Så langt har det fungert helt fint! At et barn prøver å klatre opp på en stol for å se hvor langt han kan tøye en forelders tålmodighet ser jeg som et sunnhetstegn og helt normalt. Og det er jo bare å plukke guttungen ned og si at hvis han står der, så kan han ramle ned og få kul i huet - er det ikke? 

Kjør debatt! 

Lese mer om kjefting og barn? Sjekk denne linken! 

Lese flere gøyale ting om barneoppdragelse? Sjekk linkene under :)

I min venninnegjeng så er vi skjønt enige om at Twilight-vampyren er litt tannløs og kjedelig. Men her forrige dagen redda denne glitrende vampyren meg fra en samtale med en 5-åring som kunne blitt litt trasig. Les mer på Klinkekula! 

Ja til mer morsmålsundervisning! Mange som synes det er veldig unødvendig, men all forskning viser det motsatte; for å skape vellykka integrering så må barnet kunne sitt eget morsmål godt. Les mer på Klinkekula! 

Tweet

Takk for all svangerskapsstøtte!

Det har kommet veldig mange hyggelige kommentarer på innlegget mitt om det å være gravid og ikke ha spesielt vakre og romantiske tanker om det, både på og utenfor bloggen. Takk til Bøllemamma, Oppsummert og Runa som gir den gravide (altså meg) støtteerklæringer etter alle kunstens regler. Det setter jeg stor pris på! Og ja; Ingenting er mer kjedelig enn smokk og bleie. Og en kropp som buler ut i alle retninger. 


Akkurat nå om dagen vier jeg svangerskapet veldig lite oppmerksomhet. Jeg har bestemt meg for hvilken vogn som skal anskaffes etter tips fra verdens beste Guro, men utover det vies ikke tilstanden nevneverdig oppmerksomhet. Det registreres liv hver dag og da er alt såre vel. Jeg fremdeles usikker på hvilken uke jeg befinner meg i, men i morgen skal jeg avgårde til en gynekolog (!?) på Kongsvinger sjukehus for å snakke om det høge blodtrykket. Lurer litt på åssen det der skal foregå. 


Lese om flere gøyale ting? Sjekk dette!
Demi Moore la standarden for Hollywood med å la seg fotografere naken med struttemage. All ære til henne for et vågalt stunt! Men vil nordmenn (og jeg) tørre det samme? Les mer her :) 
Husker dere den dama som fødte en baby helt lydløst på et flytoalett? Og deretter putta babyen i søpla (ikke fult så hyggelig del av historien..)? Jeg har lurt på hvordan det i hele tatt er mulig. Kanskje det var feil flyselskap. Les mer her! 

Tweet