Eplegrøt med epler fra Høland

Som den superkokken jeg er, så kommer denne oppskrifta til å gå på slump. Epla fikk jeg på lovlig slang i Høland, og dermed er de jo superøkologiske. Økologisk sukker fås kjøpt på Coop, men jeg tenkte også prøve med stevia; søtningsmiddelet som er 300 ganger søtere enn sukker, mye sunnere og ikke minst; kalorifattig og ikke avhengighetsdannende! Slå den, folkens!

Gjør sånn her:

Ha i 5-10 dl vann i en kjele (alt etter hvor mye eplegrøt du vil lage) og tilsett 2-4 dl sukker. Mine epler var ganske sure, så da guffa jeg på med litt søtt. Skrell og rens eplene og ha i kjelen til det er fullt. Kok opp og la koke i rundt 10-15 minutter. Lag jevning med 1 dl kaldt vann og 2 ss potetmjøl.

Ta kjelen av plata og rør i jevninga. Da tjukner grøten av seg sjøl og får til slutt en grøtkonsistens!

Serveres med sukker og fløte. Jeg bytta ut sukkeret med lønnesirup, og det smakte også særledes godt!

Så da er det bare å gå på epleslang i Høland, dere! Lykke til!

Tweet

Ajopachi-smoothie

Det går ikke en dag uten at enten VG eller Dagbladet har en eller annen greie på hvordan en kan gå ned i vekt. Du kan drikke deg slank, trimme deg slank, bli slank med mat gjennom sonde i nesa osv. Jeg blir så trøtt av de greiene der, altså. Dessuten har jeg funnet ut hva som egentlig er hemmeligheten bak et slankt liv. Etter at jeg leste boka til Mireille Guiliano, Hvorfor franske kvinner ikke blir fete, for noen år tilbake, så gikk det opp for meg det å holde seg slank er like mye en mental øvelse som noe annet. Smaksbevissthet, måltidsbevissthet, nytelse og ikke minst; hvordan en spiser. Franskmenn gjør måltidene til dagens høgdepunkter, maten skal nytes og fra du er liten trenes du opp i hva som er dine smaksfavoritter. Etter å ha lest boka, så slutta jeg helt med å spise ting som jeg ikke synes er godt (eller bare passe godt), måltidet skulle inntas med en viss saktehet (slik at du får muligheten til å kose deg med maten) og jeg sørger etter evne å lage i stand maten slik at den ser *eh* trivelig ut. Viktig punkt det siste der. Dessuten hjelper det godt på med litt ernæringsbevissthet. 

I dag har jeg testa ut en smoothie. Den heter Ajopachi og oppfyller alle mine krav fra smaksløkene. Den ser god ut,, og den er sunn. Sunn mat trenger derfor ikke å være kjedelig. Hah!  Det du trenger for å lage den er en blender, så hvis du ikke har; gå til anskaffelse. 

Ingredienser: 1 rød paprika, 1/2 - 1 chili (alt etter hvor mye sting du liker), 100 gr. friske jordbær, 100 gr. fryste jordbær, 2 appelsiner, isbiter (jeg bruker gjerne 3-4) og en skvett appelsinjuice. 

Gjør sånn her: 

Skrell av appelsinskallet og del appelsinene i biter. Rens paprika og del den i biter. Ha alt oppi blenderen. Vask og rens jordbær. Hell i litt appelsinjuice, og ha i friske og frosne jordbær samt chili og isbiter. Kjør blandinga til du får en glatt konsistens. 

Velbekomme! 

Les også: 

En av de tingene jeg IKKE liker er aubergine. Og jeg har prøvd mange varianter. Denne varianten kan brukes fordi den er frittert, og da kommer liksom ikke auberginekonsistensen/smaken så godt fram. Les mer om hvordan lage god aubergine ved hjelp av mozarella og tomatsaus her! 

Denne retten prøvde jeg først med aubergine, men bestemte meg fort for at grønnsaken måtte ut og bort. Men dette er en veldig god vegetarrett, og det trenger vi i vestlig verden å spise mer av. Les hvordan du lan lage grønnsaksrett med chilisaus her! 

Tweet

Aubergine med mozarella

Jeg har jamra fælt over hvor vanskelig det er å like aubergine. Og det er konsistensen som virkelig ikke er tiltalende, jeg har så langt ikke funnet ei eneste oppskrift som kan gi en matrett med spiselig aubergine. Men så blei jeg kontakta av bloggeren Goodness and Grit (klikk på linken for en nærmere kikk) som kunne skryte på seg at fritert aubergine og rattatatouilli var veldig gode (og smakfulle) måter å tilberede aubergine på. 

Og rett før helga gikk jeg i gang med å teste ut godsakene for å se om det kunne hjelpe på min egen aubergineskepsis. Nå har jeg riktignok fått flere tips, og disse skal testes ut etterhvert. Så bare følg med aubergineoppdateringer på denne bloggen!

Dette er hva du trenger: 

2 egg, mjølk, brødsmuler, tomatsaus (jeg brukte ferdigvare, italiensk Barilla. Funka fint!), aubergine, mozarellaost (ikke sånn bløt) og olje til fritering (jeg brukte raps, men trur kanskje oliven er best). 

Ovn: 350 grader

Ettersom det kan være vanskelig å oppdrive brødsmuler, så gikk jeg for en kreativ variant som fungerte veldig bra. Jeg tok skorper, hamra løs på dem med kjevle og blanda med hvetemjøl. Så gjelder det å finne store nok auberginer. På Rema 1000 hadde de noen veldig puslete utgaver av varianten, og da blir det liksom veldig smått. Så gå for store og fine auberginer! Uansett, disse må skjæres opp i skiver. Noen liker skivene tjukke, andre liker dem tynne - så her må du bare prøve deg fram. Jeg blei fornøyd med tynne skiver og kommer nok til å gå for samme tjukkelse neste gang. Visp sammen to klunker mjølk og to egg. Trikset er at du skal dyppe først aubergineskiva i eggeblandinga og deretter i brødsmuleblandinga, før alt går i panna. Olja der må være rykende varm, slik at auberginen blir fritert. Lurt tips kan være å slenge oppi ei brødsmule for å se den freser til. Gjør den det, så er alt ok!

Fres alle skivene på begge sider, før du lar dem hvile litt. Når alle skivene har vært gjennom oljebadet, så starter andre del. Ha tomatsaus og revet mozarella på alle skivene. Nå kan du velge å stable dem i høgda, slik at det blir aubergine - saus - mozarella i lag på lag. Jeg gjorde ikke det, og steika alle skivene utover på et brett (NB! Bruk steikepapir, å smøre brettet resulterer bare i at skivene setter seg dønn fast og du får et helsikes problem med å få dem løs. Snakker erfaring.) Som en liten ekstra smakstilsetter så dryssa jeg på litt oregano før alt gikk i ovnene. Steikes i 15-30 minutter alt etter hvor mørk du ønsker osten skal være. 

Les også:

Da jeg prøvde å få meg sjøl til å like aubergine ved å først svette den ut og deretter steike den sammen med andre grønnsaker. Funka bare sånn passe. Les mer her! 

Hvorfor kjøpe poselasagne når en kan lage den fra bunnen av sjøl?? Like enkelt og veldig mye mer velsmakende. Her kan du få oppskrifta! 

Det er viktig at sushien er god! Til min store glede så har det kommet en sentersushi på Byporten, og den fikk strålende omtale på Aftenposten. Og jeg har testa, og den er god! Les mer her! 

Tweet