Lange fødeveier og bekymra jordmødre

VG hadde dette oppslaget på nettsidene sine i dag. Fødestuene i distriktene forsvinner fordi de store sjukehusa tar over. Jeg antar at dette har noe med økonomi å gjøre. Det koster å ha fødestuer i beredskap, og derfor er det veldig fint og flott at regionssjukehus tar over - slik at penger kan spares. Og det er jo en bra ting å spare penger, det er mange nok kommuner med trang økonomi - det er Aurskog-Høland (hvor jeg bor) et godt eksempel på. 

Jeg valgte frivillig lang fødevei og følte ikke at det var noen trussel. Beredskapen var god, og jeg fikk gode instrukser av jordmødrene i forkant. Da jeg ringte fødeavdelinga på Kongsvinger sjukehus med litt mageknip den 16.oktober, så fikk jeg beskjed om å komme. Så strengt tatt kunne jeg reist til sjukehuset med kun luftsmerter. Men det var aldri snakk om at jeg skulle holde meg hjemme litt til for å se an situasjonen. Jeg slapp å argumentere meg fram til fødestua - og det var full oppfølging fra det øyeblikket jeg satte foten innafor døra. Jeg har ALDRI hørt noen noen gang, si noe negativt om Kongsvinger sjukehus, mens Ahus får alt fra glitrende tilbakemeldinger til helt horrible. Sjansen for en horribel opplevelse på Ahus var grunnen til at sjukehusvalget mitt falt på Kongsvinger (i tillegg til ønsket om å støtte distriktet). Jeg var helt trygg på at der ville jeg bli godt tatt i mot og at jordmødrene var hyggelige. Og trygghet er alfa omega for den fødende. Veldig mange velger Ahus fordi beredskapen der er  veldig god ved komplikasjoner. Og hvis det er hva som gjør den fødende mest trygg, så skal hun føde på Ahus. 

At to timers fødevei skaper utrygghet kan jeg forstå. Det er mange som ikke når fram til Ahus en gang, sjøl om de bor i høyblokka på Lørenskog. Men når fødestuene legges ned rundt omkring, så føles det som om staten driver terror mot egen befolkning. Det finnes mange som ikke bor vegg-i-vegg med et regionssjukehus. En fødsel er en av de mest sårbare situasjonene befinner seg i livet, og derfor er det skammelig at slike oppslag må til. Jeg håper politikerne leste dette oppslaget i VG og skjemmes. Det burde dem. 

Lang reisevei var ikke alltid helt topp når en måtte på ultralyd ukentlig før terminen. Men pappa og jeg trilla fint noen sammen for å få det til! Les mer om den flotte oppfølginga Kongsvinger gir sine fødende i denne linken. 

I denne linken deler jeg generøst av mine beste førdeslstips Stikkord er lystgass og Cola. 

Tweet

Aurskog-Høland er dårligst i klassen

Forrige uke greide kommunen jeg bor i å havne på forsida av Norges største av; VG. Det kan bety to ting; enten at noe veldig positivt har skjedd eller at noe skikkelig kjipt har skjedd. Nå har ikke Martin Halla vunnet flere sangkonkurranser den siste tida, og det var heldigvis IKKE et drap i nabolaget (de har vi hatt nok av for lang tid framover), men at kommunen bruker stusslige 39,- pr. eldresnute hver dag på mat. Noen rikmannskommune har vi ikke vært på lange tider, men at Aurskog-Høland havner nederst på lista over kroner som brukes på eldremat hadde vel ingen trudd. Det er liksom noe skammelig over å bli sist. Å være den dårligste i klassen.

Reportasjen var en litt stusslig greie med 4-5 gamle sittende på rekke ved et bord. De ser enten veldig sure eller veldig gamle ut, og maten ligger rotete på tallerken. Ut i fra bildene, og Lise Finckenhagens kommentar om at 39 kr. er 'hva en kaffe latte koster', så framstilles Aurskog-Høland som et u-land sammenligna med Hjelmeland kommune, som bruker 100 kr. dagen på sine gamle. Så her ute er det skikkelig kjipt å bli gammel, liksom. Får ikke skikkelig mat en gang. I hvert fall ikke kaffe latte. Det får de sikkert i Hjelmeland. Ekte barrista til og med! 

Jeg skal ikke uttale meg så mye om 39 kr. er for lite, eller om 100 kr. er for mye - MEN jeg trur Aurskog-Høland kommer til å få det stritt når min generasjon blir gamle og skal innta sjukehjemmene. Vi kommer i horder, og vi vil ha vår sushi, taco og tapas. Og den skal være økologisk, kortreist og med færrest mulig e-stoffer. Min generasjon blir stadig mer kravstore, krevende og kvalitetsbevisste. Vi er dessertgenerasjonen. På godt og vondt.

I Aurskog-Høland er det skikkelig kjipt å bli gammel. 

Tweet

Hvem oppmuntrer nedfor 13-åringer med griseprat?

Anders Giæver er VGs utskremte i Våga-saken og er en veldig dyktig kommentator for avisa. Forrige uke fulgte han rettsaken tett, og gav uttrykk for at han syntes det var vanskelig å følge ordførerens argumentasjon fordi den har ikke tette vannskott og henger ikke logisk sammen. Og det er jo fordi Øygards forklaringer er smekkfulle med sjølmotsigelser. 

Øygard har uttalt at det er sider ved denne saken, som ikke har kommet fram enda, som vil kaste et nytt og bedre lys (for han sin del) over saken. Mulig det, altså. Men ordføreren kommer seg ikke unna Giævers kommentar; Hvem forklarer seksualisert Skype-snakk med et ønske om å kvikke opp  13-åringen? 

Les også

• Jeg har kommentert uglene i Øygard-saken tidligere. Klikk her. 
• Griseprat som sjargong. Og grensesetting. Les mer om Øygards merkelige forklaring her. 

Tweet

Rydd opp sjøl!

I dag måtte jeg bare kjøpe VG da hele forsida var dekka med en advarsel om luremat. Mye av den industrielle maten er jo bare tull og tøys og ørten e-stoffer, og sånn har det vært lenge, men nå krever altså Forbrukerrådet at det skal ryddes opp.

Jeg er helt enig at det som står på emballasjen skal samsvare med hva som er inni, men det beste er jo om forbrukeren rydder opp sjøl! Hvis folk slutter å kjøpe dårlig kvalitet, så må produsentene rette seg etter det og endre strategi.

Jeg har fått den vanen å sjekke etiketten på all mat jeg kjøper. Hvor mye tilsetningstoffer er det i produktet? Eventuelt hvilke? Alle lettprodukter granskes spesielt nøye, de er stinne av kjemikalier, og produsenten prøver iherdig å kompensere tap av smak og konsistens ved å tilsette e-stoffer og ofte den noe ulne betegnelsen 'aromaer'. Jeg styrer unna margarin og soya pga. tilsetningstoffer i margarinen og at mesteparten av soyaproduksjonen baserer seg på genmanipulering. Kjøp smør! Helst økologisk.

Smørdeig/butterdeig fra Findus inneholder ikke smør, men margarin. Derfor burde den hete margarindeig, men det er ikke sikkert forbrukeren hadde vært like hypp på å kjøpe den da? Som svar på VGs henvendelse svarer Findus:

'Det stemmer at Findus Butterdeig er basert på margarin istedenfor smør. Dette er godkjent gjennom direktiver i EU. Bruken av margarin begrenser ikke egenskapene forbrukerne kan forvente av en butterdeig. Tvert i mot er Findus Butterdeig et populært produkt.'

Dette er jo et gøyalt svar fordi Findus gir jo ikke noe svar på HVORFOR smør har blitt bytta ut med margarin. Det er har sikkert med penger å gjøre, men Gud forby om forbrukeren får vite DET. Andre gøyale ting med svaret er:

1.) At Findus bekrefter at margarin brukes istedenfor smør. Øhm, det står jo svart på hvitt på pakka. #koko

2.) Unnskyldningen om EUs direktiver er jo artig. Det er sikkert ikke FORBUDT å lage butterdeig på margarin, liksom. Hverken her eller der. Hadde den blitt laga på Nugatti så ville jo saken vært en annen, liksom. Men poenget er jo at det står SMØRdeig i produktets navn. #salgstriks

3.) Det hevdes at margarinen ikke forringer produktets egenskaper. Men hvorfor er det da sånn at skolerte kokker nekter å bruke margarin i tilberedning av mat?? Dessuten smaker smør ti tusen ganger bedre. #ljug

4.) Det gøyeste er jo at Findus viser til at produktet er populært, så dermed er alt i den skjønneste orden, liksom. Men hvor mange forbrukere leser egentlig disse innholdsetikettene? Og hvor mange et egentlig bevisst når det gjelder generell matkvalitet? Jeg var ikke det bare for noen få måneder tilbake. #nettopp

Tweet

Da VG kom på besøk

Det er vel ingen i dette langstrakte land som IKKE har fått med seg VGs stadige oppslag om parforhold og husarbeid. Og folk debatterer. Eller, de mest sutrer rundt i ulike debattforaer om hvor lite mannen gjør eller hvor sur dama er. Ut fra alt som har blitt kommentert, så kan jeg ikke skjønne annet enn at parforhold er krevende og mye hardt arbeid. Men er det ikke slik det skal være da? Virkelig liv er ikke en glossy tv-serie.

Etter et kort innlegg i debatten, så sto det plutselig to fra VG på døra og ville vite hvordan vi ordner hverdagen uten at det blir for mye spetakkel. Og til alle som trur at jeg IKKE vasker; det er ikke sant. Jeg vasker, men Henning gjør det mye bedre! Han, derimot, liker ikke å lage mat (og er ikke spesielt flink på det, heller #hysj). Det tok noen år å skjønne at det er faktisk ganske lurt å fordele arbeidsoppgavene slik. Jeg lager mat, smører matpakker, løper på butikken for å finne bra mat og alt tar tid fordi mat skal ikke fires på :) Han firer ikke på støv og møkkete golv.

Det som har vært mest interessant med å få spalteplas i VG har ikke vært å bidra til kjønnsrolledebatten, men alt det andre som har skjedd rundt. Her er ei kort oppsummering etter fem minutter som kjendis:

1.) Det går utrolig fort fra å leve et forholdsvis anonymt liv i Aurskog til plutselig å ha en stalker på døra. Ikke fysisk på døra, altså - men i form av hyppige telefonoppringninger og stadige sms-er. Vedkommende vil ha gravidklærne mine. How weird is that?!

2.) VG-journalister har gjerne farga knallrødt hår og snakker vestlandsdialekt. VG-fotografer har minst tre digre speilreflekskameraer dinglende rundt nakken.

3.) Å stikke fram skallen betyr mye kommentarer, og de fleste av dem er veldig hyggelige. Og noen er rare. For eksempel om vi skal starte vaskefirma. Eh, nei. 

4.) På nettet raser debatten videre om oss. Av folk som vi ikke kjenner. Det er snålt.

5.) Det blir fort stille igjen. Så fem minutters berømmelse stemmer faktisk veldig godt. Folk glømmer fort. Og bra er kanskje det. 

6.) Mange er veldig misunnelige på meg. Eller, de er misunnelige på den huslige mannen. Så det tyder vel på at det ikke er så mange av dem rundt omkring. 

7.) Opphavet mitt er nok pittelittgranne flaue over mine mindre huslige sider, og at jeg sier det høgt og tydelig på forsida av VG. Sånn at alle kan lese det. Men det skal jeg klare å leve med. Det har i grunne aldri vært noen hemmelighet, men det er ikke hver dag en får muligheten til å gale ut om det i Norges største avis. 

Tweet

Kollektiv matteangst

Stort oppslag på VG nett om lærerstudentenes svake matematkkunnskaper i dag. Og bilde av HiO-studenter som sitter i den berømte glassgangen ved de hvite, runde marmoraktige bordene. Jeg har labba rundt i den glassgangen sjøl i flere år, og jeg har sittet ved de samme bordene og regna matteoppgaver. Komplett meningsløst for en student som ikke skal noen gang undervise i matematikk, riktignok. Men likevel.

Kristin Halvorsen snakker om kollektiv matteangst. Jeg er ikke så sikker på det. I våres sendte jeg ut en haug realister fra BVS, og de har installert seg på NTNU og er i full gang med høgere utdanning. Her skulle folk bli ingeniører, tydeligvis! Filologen måtte jeg leite lenge etter i den klassen der, for å si det sånn. Så det finnes flinke matematikkelever i norsk skole. Det er bare at de gidder ikke å gå på lærerskolen.

Sjøl hadde jeg angst for matematikklæreren på HiO. Mulig det hang noe sammen med min manglende interesse, men det opplevdes helt meningsløst å sitte i et klamt klasserom og bruke tid på et fag jeg aldri kommer til å undervise i. Og det forklarer kanskje de svake resultatene blant lærerstudentene; flinke matematikkstudenter søker seg ikke til lærerutdanning. De ender opp på NTNU. Eller tar det som fag på Blindern. Læreryrket klarer ikke helt å konkurrere med de gutta der, liksom - hverken i lønn eller status. Så da ender lærerutdanninga opp med en haug av folk som meg; studenter som ikke har interesse for faget og tar det fordi de må.

Tweet

Høgdehopperen Usain Bolt

Haha! Dette må være tidenes kollisjon på Bislett!  Og den fikk alle overskriftene i VG i går kveld, selvfølgelig. Usain Bolt løper ned ei blomsterjente, kjapper tak i henne i fart for å unngå at hun ikke slår seg og regelrett løfter henne opp på beina igjen. Jenta får til gjengjeld tidenes *eh* møte med verdens raskeste mann . Sikkert mange som er henne evig misunnelig! Bli løfta opp av sjølveste Usain Bolt, liksom. Hvem får oppleve det?!

Det gøyeste med hele seansen er jo at Usain Bolt først prøver å hoppe over henne. Bruke henne som en hekk, rett og slett. Og det er faktisk ingenting å utsette på spensten, han går himmelhøgt. Men norske jenter er sjelden så små, så han mislykkes til tross for sin respektabel svevetur. Og da er det jo ikke noe mer gentleman-like enn å sørge for at hekken ikke går i bakken med et brak. Dessuten kunne han jo blitt sint og skjelt henne ut. Men det gjorde han ikke. Bra mann! Se hendelsen i klippet under :) 

Lese flere sportslige ting? Sjekk linkene under..
Det er ikke så sannsynlig at jeg noen ganger kommer til å blogge om svømming igjen. Men det var vanskelig å la være da Alexander Dale Oen døde. Og jeg satt oppgitt og så på mediene snakke om at OL-medaljene røyk. Driter i de medaljene. Tragedien er at noen mista barnet sitt og at en ei jente mista kjæresten sin. Og at han ikke fikk oppleve å bli gammel. Les mer her! 
Noen som husker Johhny Hoogerlands rompe under fjorårets Tour de France? Klikk her for et lite gjensyn. 

Tweet

Vampyrknokler

Noen av dere som fikk med gårsdagen vampyrnyhet i VG? Italienske forskere krangler om hvorvidt disse etterlevningene av ei kvinne er vampyrknokler eller ei. Hun blei funnet i ei massegrav fra 1500-tallet utafor Venezia, og hadde en murstein i kjeften og nå er debatten om den havna der ved en tilfeldighet eller ikke. Det var visstnok ikke uvanlig å putte en murstein i kjeften på døde vampyrer, slik at de ikke skulle spise av de andre likene. Guffent? Ja. Mye var guffent på 1500-tallet. Men mitt spørsmål er om disse vampyrene kunne glitre? Det hadde vært veldig interessant om de kunne det, nemlig. 

Lese flere artige greier om vampyrer? Sjekk linkene under :) 

Dagens femåringer greier liksom å snuse opp det meste, også vampyrer. Og det er kanskje ikke så fristende å forklare utdypende om bloddrikking og drap. Derfor takker jeg Stephenie Meyer for Twilight, den tannløse vampyren er ikke så dum likevel. Les mer her! 

Denne ruta fra Ida Larmo er kanskje litt intern, men den slår i det minste et slag i saken for at 30-åringer også kan gå på Twilight-kino. Les og se mer her! 

We're vampires, not lamp post! Igjen får Twilight-vampyren så hatten passer. Og det er helt greit det, altså. Det er tross alt melodramaet som er viktigst! Les mer på Klinkekula! 

Tweet

Ajopachi-smoothie

Det går ikke en dag uten at enten VG eller Dagbladet har en eller annen greie på hvordan en kan gå ned i vekt. Du kan drikke deg slank, trimme deg slank, bli slank med mat gjennom sonde i nesa osv. Jeg blir så trøtt av de greiene der, altså. Dessuten har jeg funnet ut hva som egentlig er hemmeligheten bak et slankt liv. Etter at jeg leste boka til Mireille Guiliano, Hvorfor franske kvinner ikke blir fete, for noen år tilbake, så gikk det opp for meg det å holde seg slank er like mye en mental øvelse som noe annet. Smaksbevissthet, måltidsbevissthet, nytelse og ikke minst; hvordan en spiser. Franskmenn gjør måltidene til dagens høgdepunkter, maten skal nytes og fra du er liten trenes du opp i hva som er dine smaksfavoritter. Etter å ha lest boka, så slutta jeg helt med å spise ting som jeg ikke synes er godt (eller bare passe godt), måltidet skulle inntas med en viss saktehet (slik at du får muligheten til å kose deg med maten) og jeg sørger etter evne å lage i stand maten slik at den ser *eh* trivelig ut. Viktig punkt det siste der. Dessuten hjelper det godt på med litt ernæringsbevissthet. 

I dag har jeg testa ut en smoothie. Den heter Ajopachi og oppfyller alle mine krav fra smaksløkene. Den ser god ut,, og den er sunn. Sunn mat trenger derfor ikke å være kjedelig. Hah!  Det du trenger for å lage den er en blender, så hvis du ikke har; gå til anskaffelse. 

Ingredienser: 1 rød paprika, 1/2 - 1 chili (alt etter hvor mye sting du liker), 100 gr. friske jordbær, 100 gr. fryste jordbær, 2 appelsiner, isbiter (jeg bruker gjerne 3-4) og en skvett appelsinjuice. 

Gjør sånn her: 

Skrell av appelsinskallet og del appelsinene i biter. Rens paprika og del den i biter. Ha alt oppi blenderen. Vask og rens jordbær. Hell i litt appelsinjuice, og ha i friske og frosne jordbær samt chili og isbiter. Kjør blandinga til du får en glatt konsistens. 

Velbekomme! 

Les også: 

En av de tingene jeg IKKE liker er aubergine. Og jeg har prøvd mange varianter. Denne varianten kan brukes fordi den er frittert, og da kommer liksom ikke auberginekonsistensen/smaken så godt fram. Les mer om hvordan lage god aubergine ved hjelp av mozarella og tomatsaus her! 

Denne retten prøvde jeg først med aubergine, men bestemte meg fort for at grønnsaken måtte ut og bort. Men dette er en veldig god vegetarrett, og det trenger vi i vestlig verden å spise mer av. Les hvordan du lan lage grønnsaksrett med chilisaus her! 

Tweet

Hvordan få flere lærere?

Dette året har har jeg hatt ei masteravhandling om Peer Gynt gående, og da er det ikke så rart at en kollega poster denne kampanjefilmen på tidslinja mi inne på Facebook. Norskfaget blir nok oppfatta som ganske kjedelig og lite spennende av en del elever, og det kommer vel til uttrykk i starten av filmen. Men så kommer Anders Baasmo Christiansen og Agnes Kittelsen hoppende inn som henholdsvis Peer Gynt og Den Grønnkledde. Og det jeg lurer på; Kan ikke dere komme hoppende inn i mitt klasserom, også? Det hadde vært så utrolig stas! Også vil jeg gjerne ha med de to felegnukkerne bak der. Ingenting er som levende musikk!

Ok da. Er littegranne sarkastisk. Tiltaket er morsomt, og kampanjefilmen lå lenge på førstesida på VG Nett. Målet er å få studenter til å søke lærerutdanning, og det får den sikkert til, også! Gnist-kampanjen har vært en del av det rødgrønne prosjektet om å få flere til å bli lærere. For vi trenger lærere!! Når det lekker i yrket både foran og bak, så sier det seg sjøl at det er på tide sette inn noen tiltak. Jeg og ei venninne fra lærerstudiene blei spurt i etterkant av forsideoppslag i Aftenposten om vi kunne tenke oss å være med på å jobbe for kampanjen. Det takka vi pent nei til fordi det hjelper lite å rekruttere studenter så lenge arbeidshverdagen er for krevende (for mange) og utdanninga er bom i forhold til arbeidslivet. 

Når det er sagt, så liker jeg veldig godt å jobbe som lærer i dag. Men det har vært en lang prosess å finne ut av ting. Det jeg lurer litt på i forhold til kampanjefilmen er budskapet om å gjøre ting levende i klasserommet. Men skal skolen være tufta på opplevelser? Og hvis det langt på vei er tilfelle, da burde vel lærere også gått teaterskolen i tillegg? Nå er jeg helt sikker på at den kreative læreren er et stort pluss, men det er prinsippene bak jeg setter spørsmålstegn ved. 

Les også:

I fjor var det spetakkel om fremmedspråklige skal få morsmålsundervisning. Færre skoler følger det opp, og ressursen er nedprioritert. Men hallo?! Hvis forskning viser helt tydelig at fremmedspråklige elever har bedre sjanser for å lykkes med morsmålsundervisning, så hvorfor bråke sånn? Les mer her! 

Hilde Hummelvoll har slutta i NRK for å jobbe som lærer. Det er dama si, det! Les mer om begrunnelsene hennes her! 

På Bjørkelangen videregående skole har vi lærerband! Og de opptrer live på diverse avslutninger. Hør kolleger synge 'Jackson' her!!

Tweet