Viser innlegg med etiketten trist. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten trist. Vis alle innlegg

mandag

You are good enough


Whitney Houston blei gravlagt i helga, og det med gullkiste og gullbil og flere kjendiser tilstede. En av dem som virkelig holdt en flott tale var Kevin Costner. Alle husker vel The Bodyguard, som tidenes romantiske der sangstjerna og livvakt forelsker seg. Men hvem skulle trudd at at sjølveste Whitney sleit med dårlig sjøltillit? Men det gjorde hun. Ikke vokalmessig, men i forhold til skuespillet. Nå var riktignok Costner en standhaftig kar, og ville ha henne til hovedrolla - til tross for at hun var uerfaren og farga. Og han fikk det som han ville. Og etter The Bodyguard, så lagde Houston flere filmer - så noe må han ha gjort med sjøltilliten hennes. 

Det var en rørt Costner som holdt minnetale for Houston i helga. Han var spesielt invitert for å gjøre dette, og retorisk er dette helt i verdensklasse. Se talen i klippet under!


Les også: 

tirsdag

My Whitney


Søndag blei en veldig snål dag ettersom teaterlaget hadde de siste forestillingene sine og samtidig kom nyheten om at Whitney Houston var død. Jeg satt i garderoben mellom scenene for å få med de siste oppdateringene og prøve å skjønne hvordan det kan ha seg at min barndoms virkelig store sangdronning kunne drukne i et badekar. Og hvem blir den neste? Heath Ledger, Brittany Murphy og Amy Winehouse. Poff. Borte vekk fra jordas overflate. 

Nå er det kanskje litt naivt å tru at Whitney noen gang skulle bli 90 år gammel dame sittende i en gyngestol og se på alle barnebarna løpe rundt. Hun har sjøl innrømmet rusproblemer, og livet hennes blei en lang forbannelse som slave av avhengighet av alkohol og narkotiske stoffer. Mange av opptredenene hennes de siste årene har vært av veldig varierende kvalitet. Men det er ikke slik jeg husker henne. Jeg husker How Will I Know, Saving All My Love For You og Where Do Broken Hearts Go hamre ut av cd-spilleren. Kraftfullt og magisk på samme tid. Sangtalentet hennes var helt ekstraordinært og hun hadde en stemmekvalitet som var sjelden og unik. Min Whitney var soul, blues og pop på en gang. I will always love you. 

Les også: 



onsdag

Elefantbabyen Lola

 UNIKE BILDER  : Dette bildet viser elefantflokken i Hellabrunn dyrepark i München som tar farvel med den tre måneder gamle babyen Lola. Foto: BARCROFT / BULLS PRESS

Nahhh, så på dette da. En liten jentebabyelefant døde i Hellabunn dyrepark i München i dag og alle de andre elefantene samla seg rundt henne for å sørge. Se mammaen som koser med babyen sin med snabelen! Jeg visste ikke at elefanter har slike sørgesermonier og at de holder vakt de døde, det gjør de tydeligvis.Lille Elefant-Lola døde under en operasjon hvor de skulle fjerne en blodpropp i lungene etter at hun fikk lungebetennelse og magebetennelse. Stakkars liten, alt det der på en gang!

Les også: 

tirsdag

The Ultimate Original


Det er noe som skjer når et bransjefenomen blåser ut lyset og forlater denne virkeligheten. Etta James fikk noen triste år mot slutten med både Alzheimer og blodkreft, men hvem vil ikke huske hennes nydelige stemme og fantastiske sanger? I løpet av karrieren mottok hun seks Grammy-priser og 17 Blues Music Awards. Rolling Stone rangerte henne som nummer 22 på sin liste over 100 Greatest Singers of All Times. 

Jeg synes Adele sa noe veldig flott om hvor stor denne dama har vært:

What a lady Etta James was. She was the ultimate original. Her voice was breath taking and her songs are reflections we all recognise in some way or other. It's an honor every time I hear her voice. I saw her at BB Kings in New York a few years ago, and it was something I will remember forever. Thank you Etta James. 

Det er noen sangere som en bare blir fylt av takknemlighet hver gang en hører dem. Etta er et slikt tilfelle.

Les også:

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...