Twilight med twist

På tirsdag var det en liten invasjon av 30-åringene i kinosal 3 på Lillestrøm. Vi møttes på Chi i forkant for å spise med pinner, og jeg kjenner en slags rar stolthet over at det faktisk går an å være halvung og som en halvung flokk kan reise på kino og se Twilight. Hvis noen ler av oss (og det er jeg helt sikker på at det er flere som gjør), så ler de av mange. 

Den siste Twilight-filmen er ikke den beste, slik mange kritikere har hevda. Det er mange klisjeer, mye rar trehopping og stadig frakting av blandingsungen rundt for å overbevise at hun ikke er farlig. Det er noen få scener i første halvdel som spiller på komikken ved at Bella plutselig har fått superkrefter. Kristen Stewart er dyktig nok til å fått mer rom til komikk. Ellers er det ganske så flatt og ganske så forutsigbart. En del skuespillere må forresten har fryst på tærne under innspilling ettersom de  bruker korte indianerklær i vinterscener. Der kan umulig urinveisinfeksjoner ha vært langt unna ass. 

Det beste med hele Breaking Dawn del 2 er klimakset mot slutten. Det er en del teit animasjon, men også noen veldig overraskende elementer. Hvilket jeg liker veldig bra! Robert Pattinson har sagt i intervjuer at slutten har en twist, og det stemmer. Og twisten fungerer veldig bra! Ellers er det ikke så mye å si om filmen, Kristen og Robert gjør det de skal. Taylor Lautner, som spiller Jacob Black, gjør sin beste Twilight-film. Han er faktisk skuespiller, ikke bare en alvorlig kjekk mann som løper rundt og er ulv av og til. 

Bella som mor og vampyr. Koselig kombinasjon. 

Ytrer fremdeles store kjærlighetserklæringer til sin Bella. 

Hybriden kommuniserer med håndflatene. 

Tweet

Endless Love; det er på tide å gjøre seg ferdig med Twilight

I fjor på samme tidspunkt så dro vi avgårde en gjeng jenter på kino for å se blodtørstige veggisvampyrer være ekstra heltemodige og redde verden. Vi troppa kvinnesterke opp i kinosalen og der satt flere rader med fjortiser klare med popcornet sitt og stirra litt sånn halvt forfjamsa på oss 'gamle' damene komme inn i lokalet. 

Det skal bli en befrielse å bli ferdig med Twilight. Filmanmeldere har gitt den siste filmen sine middelmådige terningkast, noe som ikke er veldig overraskende. Men hva anmeldere mener om fortellinga og Bella, Edward og Jacob har ingenting å si for billettsalg og hysteri. Det hyles like mye ved promoteringene som tidligere, og Robert Pattinson og Kristen Stewart må atter en gang  ha et kobbel av livvakter for å kunne ta noen skritt sammen på den røde løperen. Billettsalget når stadig nye høgder, og forfatter Stephenie Meyer blir stadig rikere og når alt kommer til alt; money talks. Det finnes et enormt marked i romantikkhungrige fjortiser, og det er den viktigste faktoren for suksessen bak både bok og film. De over 30 i kinosalen er tross alt i et betydelig mindretall. 

I fjor kalte jeg kinohendelsen for Twilight 30. Les mer i denne linken! 

Tweet

Snart er Breaking Dawn historie

Virkelig kjærlighet er ikke like epic som den i Twilight-filmene. Det fikk fansen smertelig erfare da Kristen Stewart blei fotografert smaskende rundt på regissøren Rupert Sanders. Ingen skjønte noe som helst av det. Hvem vil smaske rundt på noen andre enn Robert Pattinson, liksom?

Men for alle som synes det er helt greit å drømme seg bort i epic kjærlighet, så begynner det å nærme seg premieren på den andre Breaking Dawn-filmen. Og etter at den har rulla og godt noen uker, så er det faktisk stopp. Bella og Edward lever lykkelig alle sine dager og kommer sikkert til å kjede seg skvett i hel.

Uansett, her er den nye posteren til filmen. Treenigheten er tydeligvis på løpetur.

Tweet

Kongelige pupper

Det franske sladremagasinet 'Closer' gjorde det legendariske å trykke bilder av Kates pupper i dag. Javisst er det å gå over streken, hun har ikke akkurat møtt opp i Malaysia med stellet dinglende rett foran kameraene. Dessuten må en kongelig pupp ha ekstremt god markedsverdi; hun gjør ingenting 'ulovlig' - bare tar av seg bikinioverdelen med William tilstede. Han er hennes ektemann og har sikkert sett fruens frontpartier hundre ganger før.

På den annen side er det naivt å tru at at det ikke finnes en frekk paparazzi lurende et sted i en busk. Som kjendis må en bare nesten ta utgangspunkt i det. Dessverre. Det blir litt som Kristen Stewart som blei tatt i smasking på Rupert Sanders, og ikke Robert Pattinson. Hvordan hun turte det midt på lyse dagen, vel vitende om at fotografene lusker omkring overalt, har jeg ikke til dags dato ikke greid å finne noe logikk i.

Bildene av Kate og William var ikke ment for noen offentlighet. At det i hele tatt gjør at et magasin selger i bøtter og spann sier mye mer om oss enn om britiske kongelige.

Tweet

Om det å skrive en master

Før, i gamle dager (altså før Lånekassa), så var det nerdene og folk med litt ekstra kroner på bok som skreiv mastere. I dag skriver nesten alle en master. Iallefall hvis du karrer deg opp i et høgere utdanningssystem. Så skal du blafre rundt med en skrytetittel nå i dag, så må du skilte med en doktorgrad. Eller PhD som det heter i USA. Og da kan du begynne å løpe rundt på konferanser, skrive lure artikler for tidsskrifter ingen leser og undervise studenter. Veilederen min er på konferanser hele tida og kommer tilbake med en stabel bøker under armen. Hun har ingen fra før av i de meterlange hyllene sine på kontoret sitt.

Ingen av mine medmasterstudenter var forøvrig nerder. De var sunn norsk ungdom, med pedagogiske ambisjoner og et behov for å drive på med noe. Målet er å få opparbeida seg såpass mye studielån at en må bruke resten av livet på å betale det ned. Vi går alle i den fella, vi som vikler oss inn i litt høgere utdanning enn de som tar vanlig, høg utdanning. Og med lærerlønn så vil vi bruke omtrent ti år ekstra på å betale ned det samme lånet en lege har. Sånn sett burde lærerstudenten fått mer stipend for å veie opp for lønnsforskjellene seinere.

Flere kvelder på rad har jeg vært en flink masterstudent. Mye flinkere enn jeg liker å innrømme. Har nesten ikke skrevet ett eneste blogginnlegg mens jeg samtidig skriver om den mest krevende fyren i norsk litteraturhistorie; Peer Gynt. Har heller nesten ikke falt helt i staver over å lese om siste nytt om Kristen Stewart og Robert Pattinson på Perez. Det eneste jeg har fått med meg i dag er de siste betraktninger rundt dommen til Anders Behring Breivik. Mannen, som i grunnen er en ekstrem variant av den postmoderne Peer Gynt, og som Norge nå helst bare vil glømme. Ihvertfall for en stund. Noen har sikkert lyst til å glømme Peer, også. Slik jeg har når samarbeidet mellom oss ikke er bra. Men heldigvis er Peer bare en fiktiv skikkelse, og det er i grunnen godt - vi har i grunnen mer enn nok med å håndtere den virkelige Breivik.

Ofte omtaler jeg masteren som Peer og jeg. Akkurat som om vi er et gammelt ektepar. Og det er vel der vi ender opp når oppgava er ferdig skrevet og jeg kan rusle tilbake til en fulltidsjobb som lærer. Jeg kommer til å drasse ham med meg rundt omkring i alle klasseromma jeg kommer borti. Elevene kommer til å stønne høylydt over å få han på besøk. Men når du først har hatt ham en tur innom - da klorer han seg fast og blir der for alltid. Faktisk.

Tweet

Gapestokken finnes enda. På internett.

Nå håper jeg at alle Twi-Hards har kommet over det verste smaskesjokket Kristen Stewart påførte sine fans forrige uke. Hollywoods best betalte skuespillerinne kløna det rimelig til for seg sjøl da en paparazzi greide å forevige noen bilder av henne og regissøren av Snow White and the Huntsman; Rupert Sanders. Kjæreste Robert Pattinson gikk rett ut i spagaten (naturlig nok) og forsvant kort tid etter fra jordas overflate. Folk har jo trudd de har sett ham både her og der, men sannheten er at han har hemmelig tilhold i kjelleren min. Kødda.

Jeg skal ikke kommentere Stewarts leppekontakt med Sanders noe videre, men synes det er veldig mystisk at hun hogg til midt på lyse dagen hvor paparazziene lurer rundt i enhver busk. På den annen side så er det viktig å huske på at hun ER ikke Bella Swan i Twilight. Bella Swan gjør ingen brølere, og hun lever alltid under vingen til sin store beskytter; Edward Cullen. Men hallo, Twilight er fiksjon - Robsten er virkelighet. Og virkelige folk gjør dumme ting, dessverre.

Det kan umulig ha vært enkle dager for Stewart. Hun har fått kjeft fra alle hold; pressen, kolleger, familie. Skal en tru kjendisbloggeren Perez Hilton, så har hun ikke en eneste venn igjen i hele verden og at det er fullt fortjent fordi hun er et gjennområttent menneske som en bare kan hive råtten frukt på. Det er ungen tvil om at Stewart har begått et alvorlig tillitsbrudd, men hun har også frivillig innrømt hva som skjedde, bedt om unnskyldning og står nå pent i den virtuelle gapestokken og tar i mot all dritten som kommer. Hvem har mot nok til å gjøre det?!

Men jeg veit også om en rimelig gløgg fyr som for noen århundrer tilbake sa til de skriftlærde, som ville steine ei dame for utroskap, at den som er helt uten synd skulle kaste den første steinen. Var ikke mange som turte å hive noe som helst da, gitt. Ikke en gang smågrus! Hvem er de skriftlærde her tru? Jeg bare lurer.

Jeg forstår at Pattinson er djupt ulykkelig. Han er en fin fyr og hele Hollywoods kjæledegge. Men jeg er også imponert over Stewart som står i denne stormen helt aleine. Det koster.



Tweet

Hallo!? De ER ikke Bella og Edward, altså.

Jeg skal ærlig innrømme at Kristen Stewarts smasking på Snow White and the Huntsman-regissøren, Rupert Sanders, har fanga min oppmerksomhet denne uka. I Norge har en nok ikke helt greid å fange opp hvor sjokkert en er over Stewarts regissøreventyr, men sladrepressen i USA (og da spesielt i Hollywood) har hatt mye snask å krafse rundt i ettersom kyssinga blei fanga inn på ei paparazzilinse, og at både Stewart og Sanders i etterkant gikk ut offentlig og beklaga det hele ovenfor sine nærmeste.

På nettforaene rundt omkring er folk rasende på Stewart som har såra alles yndling; vampyrgullgutten Robert Pattinson. Deres romanse har alltid blitt sett i forhold til kjærlighetsbildet som presenteres i bøkene og filmene. Twi-Hards har grått sine tårer over Stewarts svik og at bildet av denne parallellromansen har blitt knust.

Men hallo. Kristen Stewart og Robert Pattionson ER ikke Bella Swan og Edward Cullen. Det kjærlighetsbildet som presenteres i filmene er en klisje, en slags utopi som ikke finnes. Det er fiksjon med vampyrer, heltemodig kjærlighet og kun noe som en kan drømme seg bort i. I den virkelige verden er livet langt mer komplisert. Dessverre. Og derfor blir også skuffelsen ekstra stor. Fordi Stewart og Pattinson har hatt (og har!) litt av noen forventninger å leve opp til. De skal besitte den samme perfeksjonismen som de karakterene som brakte dem sammen. Men ingen parforhold er perfekte, og ingen personer er perfekte. Og det gjelder også for Pattinson og Stewart. Sjøl om de er gode til å framstille det motsatte på lerretet.

Les mer om Stewart her!

• Sjøl om dama har tråkka i salaten, så har hun gode betraktninger rundt penger. Klikk her!
• Utrolig gøyal Stewart-parodi finner du på denne linken! Jeg har ledd mye av den. Og det er jeg sikker på at Stewart også har gjort!
• Jeg har alltid likt Stewart fordi hun kan gå på gata i Hollywood med møkkete hår og slitt t-skjorte. Les hennes egen kommentar på akkurat dette her!

Tweet

Water for elephants

I etterkant av filminnspillinga så forklarte Robert Pattinson til den britiske avisa The Independent at han synes ofte det var mer givende å jobbe med dyr og barn på settet fordi med profesjonelle skuespillere utvikler det seg gjerne en slags intern konkurranse. Det blir fort gjerne mange om beinet i denne bransjen, og da gjelder det å få vist seg best mulig fram. 

Det er vel ingen stor hemmelighet at jeg har Pattinson er en liten favoritt blant bransjens unge talenter. Etter Twilight har han gjort flere filmer som ligger veldig langt unna den glitrende, overbeskyttende og delvis sutrende vampyren Edward. Som karakter har aldri Edward vært spesielt spennende, men Pattinson som skuespiller har et nærvær i alt han foretar seg på lerretet - enten han er vampyr eller dyrlege. Det hadde vært utrolig spennende å sett Pattinson i en skikkelig slem rolle. Jeg håper han blir modigere på den fronten etterhvert!

Uansett, Water for Elephants bygger på romanen med samme navn. Jeg har prøvd å lese boka et par ganger, men aldri kommet meg gjennom. Det er ikke fordi den er dårlig, men den har blitt bortprioritert av andre leseprosjekter. Boka er perfekt for et filmmanus med sin dramatiske, igangsettende begivenhet der foreldrene til Jacob Jankowski dør i ei bilulykke - og sønnen reiser avgårde fordi foreldrenes finanser ikke er i orden. Han hopper på et tilfeldig tog (da et sirkustog) og blir en del av det omreisende følget som besitter mange, forskjellige dyr. Med sin veterinærbakgrunn, blir Jankowski oppnevnt som dyrepasser og får hovedansvaret for elefanten Rosie, som blir kjøpt inn som sirkusets hovedattraksjon. 

Jankowski er stadig i konflikt med sirkusets brutale hovedtrener, og derfor løper Pattinson rundt med skrubbsår både her og der i store deler av filmen. Alt kulminerer i et voldsomt oppgjør mot slutten, stor kjærlighet kommer på banen og filmens store stjerne, elefanten Rosie, får vist seg fram som den store elefanten hun er. 

Og det er dette som er filmens mest sjarmerende øyeblikk, der skuespillet til Pattinson og Witherspoon går over i improvisasjon fordi elefanten gjør noe uventa. Blant annet er elefantens snabel å finne på de mest merkverdige steder ved flere anledninger.  

Les også:

Jeg kom aldri dit at jeg fant ut at The Hunger Games var det store nye etter trollmenn og vampyrer. Men så tok jeg meg en tur på kino og fant ut hvorfor. Les mer på Klinkekula! 

En av fjorårets fineste filmer må ha vært The Help. Og Octavia Spencer fikk stjernestatus i løpet av noen få timer. Les mer om filmen og stjerneskuddet på Klinkekula!

Det er så typisk at Hollywood må lage sin versjon av utenlandske filmer. Jeg var særs skeptisk til å bruke Daniel Craig som Mikael Blomqvist i filmen om Salander. Og jeg fikk rett i de antagelsene, MEN Mara Rooney gjør ei god tolkning av Salander. Les mer filmsnadder på Klinkekula! 

Tweet

Twilight duett

Ingen av de andre Twilight-filmene har nådd like gode slagstall som Breaking Dawn. Dette til tross for at kritikere omtrent dra av seg alt håret i frustrasjonen over elendig kvalitet. Nå var det vel aldri forventa at kultureliten ville omfavne Twilight med kyss og klem, dette er populærkultur av ypperste kvalitet; bare ispedd noen overnaturlige elementer som varulver og vampyrer. Ellers er det en ganske vanlig kjærlighetshistorie. Noe slikt er umulig å like. 

Premieren for andre del er i november, men allerede nå er Twilight-låtskriver Carter Burwell at det er laget en duett for Edward og Renesmee. Robert Pattinson er ikke helt tapt bak ei vogn når det gjelder å synge og spiller instrumenter. Bella's Lullaby fikk masse oppmerksomhet (som forøvrig er ei nydelig låt) da det viste seg at Pattinson spilte piano sjøl. Men hvem at alle døtrene som skal faktisk synge sammen med ham i denne duetten er litt vanskelig å vite. Etter hva jeg har skjønt så er det en liten flokk av Renesmeer, så det er flere å ta av. Men Burwell har sagt følgende: 

In the movie I'm working on right now, which is Breaking Dawn: Part 2, they needed Rob Pattinson and the actress who plays his daughter to play piano onscreen. I had to write this duet before they shot the film so they could actually learn the parts. Rob is a musician, so he prides himself on working out the fingering for these correctly.

Ah. Dette kommer til å bli litt av et far-datter-øyeblikk. Og alle fans kommer til å ligge flate av begeistring. Smarte filmskapere. 

Les også: 

Det ryktes om flere Twilight-filmer etter Breaking Dawn. Han som spiller Jasper sier han har hørt noen prate om det. Wow, dette kommer jo aldri til å slutte, dette. 

Se bildet av vampyrbilen! Dette må være tidenes foto! Jeg lo godt. 

Jeg aner ikke om vampyrbarbien er mulig å få tak i Norge, men den produseres i hopetall i det store utland. Nå har dukkene med brudekjole og sjakett kommet. Wow. 

Tweet

Rykter om FLERE Twilight-filmer!

Oi! Oi! Oi! Det går et rykte i Hollywood om at Twilight ikke er et avslutta kapittel etter Breaking Dawn. Jackson Rathbon (han som spiller Jasper) forteller at det snakkes om å lage kortfilmer som tar for seg bakgrunnen til Cullen-familien i større omfang. Hvis det stemmer, så blir det jo ikke så mye Bella-Edward-Jacob-drama, men mer hvordan-jeg-blei-vampyr-drama. Høres ikke dumt ut, det!

Etter at rettighetene blei solgt til Lionsgate, så har presidenten i selskapet sagt følgende om eventuelle flere filmer: 

It's hard for me to imagine a movie that does $700 million-plus doesn't have ongoing value. It's an amazing franchise that they have done a great job of maintaining with absolutely no deterioation. So the simpe answer is 'Boy I hope so.

Ok, så er det vel kanskje en viss direktør som har dollartegnet rimelig langt framme i skallebrasken. Men spørsmålet er om han får med seg skuespillerne. Jeg trur de var rimelig kjei hverandre etter Breaking Dawn var ferdig innspilt. 

Les også: 

Sladrepressen var sjokkert over at de IKKE visste hvem venninnene til Kristen Stewart er. Huff a meg, tenke seg til!

Pattinson vinner igjen! Tipper han her kommer til å sanke flere sånne. Bra fyr. 

Traileren til Bel Ami er ute! Og her får Pattinson god anledning til å smaske rundt på flere flotte damer. Jeg nevner: Uma Thurman og Christina Ricci. #burn

Tweet

Pattinson goes again

Amerikanerne veit hvordan de skal gjøre show biz, og i går var det tid igjen for utdeling av People's Choice Awards (beklager skrivefeilen i kollasjen). Dette er populærkulturens årlige høgdepunkt, hvor kandidatene nomineres for sin innsats i ulike sjangre. Vanligvis har Robert Pattinson og Kristen Stewart hatt for vane å ha sine svinserunder på det podiet, og i år var intet unntak. Pattinson måtte opp for å motta prisen for beste dramafilm; Water for Elephants. For alle som har fulgt med på Vampire Diares, så fikk Nina Dobrev sin pris for beste tv-skuespillerinne. Emma Stone fikk for beste filmskuespillerinne. Johnny Depp gadd ikke å møte opp, han var nominert for beste mannlige filmskuespiller. Og det kan jeg godt skjønne, den prisstatuen som deles ut er ikke akkurat videre vakker. Hvor skal en sette en slik glassdings, liksom? 

Det kan tyde på at grønn var årets People's Choice Awards-fargen, da både Stone og Dobrev stilte i samme farge. Pattinson hadde forøvrig latt håret fått en runde under barbermaskinen, og blei en stor snakkis fordi han blir plutselig ikke Edward lenger med den nye sveisen. Det var forøvrig veldig søtt at Ashley Greene fikk dele ut prisen til Pattinson, de burde kjenne hverandre ganske godt etter utallige scener på Twilight-settet. Hun hadde forøvrig den hotteste kjolen for kvelden. 

Les også: 

• Vi veit ikke hvem venninnene til Kristen Stewar er. Huff, så leit! 
• Se traileren til Pattinson siste film; Bon Ami. Spektakulær rollebesetning!
• Flotte Meryl på premiere i London. Bra dame. 

Tweet

Bel Ami

Ny storfilm står på trappene, og jeg gleder meg som en liten unge til å se Robert Pattinson, Uma Thurman, Christina Ricci og Kristin Scott Thomas i en elegant cocktail av begjær, selskapskjoler og deilig engelsk aksent. Her er flere av mine filmfavoritter i sving, og spesielt hyggelig er det å se Christina Ricci i så godt vigør igjen. Nå er kanskje jeg en av de få som mener at Twilight-skuespillerne er av god klasse, og det inkluderer også Robert Pattinson - og her får han muligheten til å spille en manipulerende herremann med mål om sosial klatring. Pattinson har godt av å spille mer komplekse karakterer enn en eiesjuk og oppofrende og glitrende vampyr. 

Det aller morsomste er Uma Thurmans kommentar om samarbeidet i Bel Ami. Hun har liksom fanga opp at han spilt vampyr, men kanskje ikke helt fått med seg greia sånn ellers. 

'Robert is good-looking in person, but he doesn't have that diamond-sparkle skin like in those Dracula movies. He’s a very disciplined, very seroius, very ambitious, very organized actor.'

Og en ting er nå den dataanimerte glitringa, men noe helt annet er de ørten linsekifta som filmene krever. Også har han vel kanskje aldri spilt Dracula, heller. Ihvertfall ikke helt. 

Les også:

Mitt noe kvasse innlegg mot kritikere av Twilight. Milde måne, poenget med hele serien er muligheten til å kunne drømme. 

Tweet