Jeg skal ærlig innrømme at Kristen Stewarts smasking på Snow White and the Huntsman-regissøren, Rupert Sanders, har fanga min oppmerksomhet denne uka. I Norge har en nok ikke helt greid å fange opp hvor sjokkert en er over Stewarts regissøreventyr, men sladrepressen i USA (og da spesielt i Hollywood) har hatt mye snask å krafse rundt i ettersom kyssinga blei fanga inn på ei paparazzilinse, og at både Stewart og Sanders i etterkant gikk ut offentlig og beklaga det hele ovenfor sine nærmeste.
På nettforaene rundt omkring er folk rasende på Stewart som har såra alles yndling; vampyrgullgutten Robert Pattinson. Deres romanse har alltid blitt sett i forhold til kjærlighetsbildet som presenteres i bøkene og filmene. Twi-Hards har grått sine tårer over Stewarts svik og at bildet av denne parallellromansen har blitt knust.
Men hallo. Kristen Stewart og Robert Pattionson ER ikke Bella Swan og Edward Cullen. Det kjærlighetsbildet som presenteres i filmene er en klisje, en slags utopi som ikke finnes. Det er fiksjon med vampyrer, heltemodig kjærlighet og kun noe som en kan drømme seg bort i. I den virkelige verden er livet langt mer komplisert. Dessverre. Og derfor blir også skuffelsen ekstra stor. Fordi Stewart og Pattinson har hatt (og har!) litt av noen forventninger å leve opp til. De skal besitte den samme perfeksjonismen som de karakterene som brakte dem sammen. Men ingen parforhold er perfekte, og ingen personer er perfekte. Og det gjelder også for Pattinson og Stewart. Sjøl om de er gode til å framstille det motsatte på lerretet.
Les mer om Stewart her!
Var ikke han helt på tuppa etter ho da? Jaja..
SvarSlett@Ege: Aner ikke.. Har ikke snakka me'n ;)
Slett