For noen dager siden sto det en fantastisk artikkel i Dagbladet om gravide opplever at en en er fritt vilt i det offentlig rom; enten fysisk eller kommunikativt. Eller det verste av alt; begge deler! Tusen takk til journalist Anita Bakk Henriksen som har tatt opp dette med å være gjenstand for kommentarer på magestørrelse, at folk plutselig begynner å ta på deg uten å spørre om lov og den ene grymmere fødselshistoria etter den andre pent servert med høgdramatiske skildringer. Og det er nesten uten unntak damer. Menn holder pent kjeft og kommer med en beskjeden gratulasjon.
Nå har Anita Bakk Henriksen tatt for seg hva som en IKKE bør si og gjøre ovenfor gravide (uten at den gravide nødvendigvis må stemples som hormonell). Så derfor tenkte jeg å komme med noen tips om hva som er HELT OK å si til damer med kul på magen.
- En hyggelig kommentar om håret. Fin sveis, fin farge eller for mitt vedkommende; at det ser fyldigere ut.
- Spørre om den gravide vil være med på kino.
- Spørre om den gravide vil ta en kaffekopp eller tekopp en dag.
- Komplimenter når det gjelder sunnhet. Sjøl om du veit at den gravide kun har drukket Cola i hele svangerskapet.
- Bare det å kunne snakke om andre ting en svangerskap, bleieskift og fødsel er en befrielse. Enten det er samtaler om litteratur, dagligliv eller bikkjer. Det er den gravide som må svare på de samme spørsmålene hundre ganger. Blir litt som kjendiser som får de samme journalistspørsmåla gang på gang. Hva føler du nå?
- Spør gjerne om terminen!
Lykke til!
Lese mere gravidgreier?
Så gikk turen til Kongsvinger sjukehus. Der lå jeg plutselig i ei fødeseng med en blodtrykksmaskin på armen. Og ei handlevogn i gangen. Les mer på denne linken! :))
Pentjukka, det er meg! Sånn går det når en har en gjeng filologer til kolleger. Les mer om pentjukka her!
Tweet
Pentjukka, det er meg! Sånn går det når en har en gjeng filologer til kolleger. Les mer om pentjukka her!
Det var ei som skrev på bloggen min at dette med oppmerksomheten som tildeles den gravide er et utslag av glede over nytt liv som kommer til. Det fikk meg til å tenke.
SvarSlettVi har så lett for å bli fornærmet over kommentarer og at (kanskje mest eldre) kommenterer kroppens forandring, antakelig fordi vi anser kroppen for å være noe privat. Kanskje den ikke var så privat tidligere? Det er litt rart, for går vi tilbake til 70-tallet var det teltmote for svangre, mens i dag fremhever mange magen. Likevel liker vi ikke kommentarene. Tankevekkende, synes jeg.
@lammelaartanker: For min del så kan jeg godt snakke litt babyprat, men i moderate mengder. Jeg har et liv utenom magen, liksom. Kan godt hende gravide er finfølende, men en sier jo ikke til tjukke at 'så diger du har blitt!', heller. Hadde jeg hatt en burka, så ville jeg mest sannsynlig brukt den.
SlettDet kommer jo an på hvordan det uttrykkes, såklart. Og en skal ikke tåle alt.
Slett@lammelaartanker: Jeg har blitt veldig flink på kontraspørsmål. Det funker fint! Folk liker stort sett å snakke om seg sjøl ;)
SvarSlett