søndag
Junikveld
Da er det endelig junimåned og lyse sommerkvelder. For oss som bor på innlandet, så er det noe helt spesielt med Hans Børlis Junikveld-dikt, det har en slags gjenklang i våre omgivelser. Samtidig har den noe veldig allment menneskelig over seg; tida er på kloden er kort.
Lese flere fine dikt?
Gunvor Hofmo har sin renessanse i disse dager. Les hennes nydelig dikt om ensomhet på Klinkekula!
Kvass danske som har skrevet dikt om at folk får tru hva en vil om seg. Og det er jeg egentlig veldig enig i! Les Piet Heins dikt Hvad folk måtte tro.
Tweet
Etiketter:
hans børli,
poesi
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Vemodig vakkert! Vi burde ta en tur til Børli. Der er det veldig fint. Ligger ved et lite tjern. Akk...Jeg skulle ønske jeg bare kunne gå barbeint på en kjerrevei med markblomster i veirenna som ikke synes. I skjørt. Bare gå...hele tiden. En junikveld, mens sula venger lågt og skriker så sårt...Det er deilig å leve i juni!
SvarSlettJeg venter på ruta, Ida! :) Med skjørt i grøftekanten. Sukk!
Slett