Rett etter jul stifta jeg bekjentskap med en ny tv-serie som jeg hadde bare lest og hørt vagt om via medier. Det skal litt til før en liksom slenger seg på nye tv-serier ettersom de kan være forholdsvis avhengighetsdannende. Men etter tre episoder av Glee var jeg helfrelst og har siden iherdig prøvd å konvertere venner, familie og andre til å se serien.
Men det er ikke overalt begeistringa står helt til taket, akkurat. Noen sier at det er unaturlig at folk plutselig begynner å synge og andre er skeptisk til high school-miljøet. For min del er det musikken som trekkplasteret med hele serien. Fantastiske sangere, flott korsang, kul koreografi og herlige mesh ups! Alt det romantiske klisset er ikke så interessant (sett det før), men all musikken og alle de frekke og morsomme kommentarene fra Sue Sylvester er verdt alt klisset og alt melodramaet! At folk plutselig begynner å synge er vel like naturlig, eller unaturlig, at noen plutselig blir varulv eller vampyr i en fantasy tv-serie.
Uansett, i dette klippet ser du hvorfor jeg ser på Glee. Dette er Cell Block Tango fra musikalen Chicago. Enjoy!
Tweet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar