The show goes on in Rømskog

Håper alle har hatt en strålende 17.mai og kom seg helskinna og nogenlunde tørrskodd gjennom dagen. For min del besto årets nasjonaldag av passe mengder plaskregn, to gnagsår og korsang med trøkk. Det siste der er en ganske forunderlig historie. Bittelille Rømskog stilte med de store gutta i korslaget i indre Østfold og jammen stakk de ikke av med hele vinnerpotten. Det skulle strengt tatt ikke være mulig med 650 innbyggere? I går hadde de sin siste opptreden på kulturhuset i den gamle hjembygda mi - og jeg dro fra hele 17.mai-stasen i Aurskog for å høre på dem.

Jeg har grubla litt på det der med hvordan de greide å synge til seg en førsteplass i korslaget. En kan liksom ikke tromle sammen en sangglad gjeng, gi de en mikrofon og be alle brøle i vei. Teorien min går på at Rømskog har vært en avlstasjon for musikktalenter over mange år, kanskje århundrer! Og hvis en ikke har vært utstyrt med et godt musikktalent, så starter sangtreninga allerede i 5-årsalderen og gjennom langvarig sangskolering trenes det middelmådige talentet opp til å bli over gjennomsnittet bra. Og dermed kan et knippe rømsjinger stå på en scene og synge av full hals at 'the show must go on!! Og det er ingen tvil om at det gjør akkurat det - på Rømskog.

Til orientering så fikk jeg ikke fomla meg til å filme det første sangnummeret, 'Fame'. Årsak: Jeg blei sittende å gape av Linda Berguists soloparti.

Tweet