Når gressklipperen går foran

Det er noe veldig rart som skjer når en er godt innsørpa i eksamensforberedelser; lysten til å gjøre skikkelig kjipe ting. I dag har jeg og mine masterfrender hogga løs på pensumets kanskje vanskeligste tekst i fellesskap. Normalt sett skulle dette vanligvis resultere i flere doser negativetet, men resultatet er ganske så annerledes; en blir faktisk litt gira av å kunne forstå noe vanskelig sammen med andre

Men nå sitter jeg hjemme - helt aleine - og det første jeg tenker på er ..... å gå ut å klippe plenen! Å dra på seg et par gummistøvler, rusle pent ut i redskapsboden og finne fram den durende redskapen (som jeg sjelden får start på) for å ta fatt på rundetidene rundt huset. Dette er veldig merkelig adferd fra min side.


Something weird happens in my exams preparation; the urge of doing really boring things. Today my co-students and I gathered to at least try to understand one of the curriculum's most difficult text. Normally would a hopeless text like this  provide a good portion of negative vibes, but the experience was rather opposite. It's better to understand a little with someone than understand nothing alone. But now I'm alone - all alone - and the first thought that comes into my head is to go outside and mow the lawn. This is very strange behaviour on my behalf.

Tweet