Jeg leser for tida den siste diktsamlinga til Annie Riis, som heter En som het En (eller ensomheten om en vil). Mange av dikta er forholdsvis bisarre og rare, men dette diktet fra delen som heter Kampen er et veldig fint. Liker måten hun kombinerer bruker formen fra ei matoppskrift i et dikt!
Da er det endelig junimåned og lyse sommerkvelder. For oss som bor på innlandet, så er det noe helt spesielt med Hans Børlis Junikveld-dikt, det har en slags gjenklang i våre omgivelser. Samtidig har den noe veldig allment menneskelig over seg; tida er på kloden er kort.
En stor takk til filologkollega Siri som satte meg på sporet av Piet Hein. Trur ikke jeg har vært borti noen lyriker med en så sammensatt bakgrunn. Dansk dikter, matematiker, oppfinner, designer og æresdoktor ved Yale University. Omgangsvenn med Arnulf Øverland. Hvor finner en slik kombinasjon et annet sted, liksom? Sjøl er jeg også, i tillegg til nynorsk, svært begeistra for det danske språket - både skriftlig og muntlig. Det har en finurlighet som er helt egen. Liker dette diktet spesielt godt. Vi er altfor opptatt av hva andre måtte mene til enhver tid.
Lars Saabye Christensen er vel for de fleste mest kjent som som romanforfatter med kjente bøker som Beatles og Halvbroren på merittlista. Men mannen har også faktisk gitt ut flere diktsamlinger og novellesamlinger, men disse har kanskje ikke fått like mye oppmerksomhet.
Jeg har akkurat lest ferdig diktsamlinga hans Stempler fra 1989, og det er ei samling med poetiske perler. Jeg likte spesielt godt dette diktet om mennesket som alltid søker skyggen. For det er i mørket vi ikke kan se lyssky handlinger.
I det poetiske hjørnet? Under finner du flere fine dikt. Klikk på linkene!
Ingenting er som å sitte på et stille bibliotek og nyte sin eget selskap, titte i bøker og knaste litt på masteren innimellom. Peer Gynt er i ferd med å oppstå som den postmoderne skikkelsen han er, og jeg avlaster knollen med å lese dikt. I dag er det Gunvor Hofmo på menyen. Føler meg litt som en sånn trendslave på litteraturfronten ettersom diktlesinga mi plutselig fikk ekstra fart på da jeg leste en artikkel om at næringslivstopper er i ferd med å skape ny diktgyv på landsbasis. Akk, mennesket er så lett påvirkelig.
Anbefaler alle lesere å gå til anskaffelse (eventuelt låne på biblioteket) av Gunvor Hofmos Etterlatte dikt. Den inneholder et bredt utvalg av dikta hennes fra hele hennes forfatterskap. Her finnes det mengder av visdom som både unge og gamle kan høste noe av. Jeg likte umiddelbart dette diktet om Den Ensomme, som viser at det å være aleine er mye mer å være aleine på en hybel.
Jeg leste et sted at poesi er i vinden igjen. Næringslivstopper som Bjørn Kjos har uttalt at en dag uten poesi er en dag uten mening. Og når noen kjendiser går i bresjen for noe, så har den store horden lett for å følge etter. Og ingenting er bedre enn akkurat i dette tilfellet! Sjøl har jeg alltid vært glad i poesien, men aldri vært spesielt offentlig med det. Litt fordi det å lese poesi har bitt oppfatta som litt nerdete, men også fordi den er et uttrykk for noe djupt og personlig. Og det er jo dette som er så flott med akkurat denne litteraturen; den uttrykker noe om det å være menneske og har et stor tolkningsrom.
Da jeg la ut diktet Det er den draumen av Olav H. Hauge på Facebook-sida til bloggen, så greide jeg av alle ting å skrive feil navn under. Det var ikke helt bra for litteraten, og jeg måtte raskt skylde på en feilkobling i øverste etasje. Men mange uttrykte likevel begeistring for diktet gjennom kommentarer og likes - og på Twitter blei det igjentwitra mange ganger. Så derfor har jeg lagd en kollasj ut av diktet, og deler det igjen med alle lesere. Jeg er selvfølgelig også spesielt begeistra for diktet fordi det er skrevet på nynorsk. Det er ikke uten grunn at jeg har ei Ivar Aasen-truse til odel og eie.