På nyhetene i går kom det fram at norsk ungdom trur at klimeendringene er overdrevet. Bare fordi at vi ikke merker noe særlig til dem her på vår fredelige flekk, så blir det vanskelig å forholde seg til at elver flommer over, polene smelter og ekstremværet herjer rundt omkring på kloden. Jeg er litt usikker på hva som bør ha størst bekymring da; været eller ungdommen.
Det er vel ingen i den vestlige verden som kan tenke seg å gå noe særlig ned i levestandard. Egentlig vil vi gjerne bare forbruke bare enda mer! Kjøpe billige Kina-klær, gafle i oss kjøtt og dra på Sydenturer. Eller storbyferier. Paradoksalt nok så synes det flest av oss at det er helt ok å kildesorterer. Jeg gjør det flekkvis innimellom sjøl (papir blir alltid kildesortert, litt verre med plastikken), og synes jeg er riktig så flink. Jeg kasta meg ikke på kjøttbølgen som kom med lavkarbodietten. Mest fordi at behovet for slanking ikke helt var der, men også fordi kroppen er kjøttlei. Også kan jeg si til alle at det er uetisk å spise så mye kjøtt. Og det er det jo. På den annen side så kjører jeg mye unødvendig bil. Så da veier vel det opp for lite kjøttspising.
Journalist Amy Goodman sier at i amerikanske medier blir begrepet 'klimaendringer' latterliggjort. Jeg tipper at det vil avta etterhvert når det ene ekstremværet etter det andre setter inn. I Norge er vi utad veldig opptatt av miljø, men olja er fremdeles det vi bygger velferden på. Og noen voldsom, politisk handling for miljøet (bortsett fra kildesortering) har det vel heller ikke vært. Så jeg veit ikke hva som er verst, jeg. Å faktisk latterliggjøre klimaendringene, eller si at det er viktig å tenke på klimaet - men at gapet mellom ord og handling er så stort at ungdommen trur at klimaendringene er sterkt overdrevet.
