Noen ganger lurer jeg på hvilket århundre vi egentlig befinner oss i. Forrige uke kom det fram i mediene at et par i USA blei nekta vielse i ei kirke i søestatene fordi noen kirkemedlemmer mente at en ikke kunne vie farga personer der. Skikkelig ryggrad på den pastoren, gitt. Brudgommen er veldig diplomatisk i sine uttalelser til mediene, og sier at han forstår pastoren - men at han burde ikke funnet seg i holdningene til de medlemmene som tydeligvis mener at sergreasjon skal opprettholdes. De samme folka mener sikkert også at det burde vært adskilte doer og henviste plasser på bussen. Bare for å dra et historisk tilsnitt inn i det hele.
Som nevnt tidligere, så er arbeidet med holdninger og bekjempelse av rasisme noe en aldri må lukke øynene for. Ikke en gang blunke. For så fort vi gjør det, så blomstrer det opp igjen som løvetann på grassplenen. Det er viktig å gå ofte med gressklipperen, for å si det sånn. Og vi er kanskje ikke spesielt mye bedre i Norge enn i USA. Det er bare å se hatet som fikk et voldsomt skudd for bauen når romfolket hadde tilhold på Årvoll. Eller ta med seg øra i en skolegård. Det har hagler ord som 'jøde', 'homo' og 'neger' med voldsom kraft. Og det uten at lærerne griper inn. Litt overdrevet, selvfølgelig. Men da en elev av meg for noen år siden skreik 'jøde' utover i kantinerommet, så gikk jeg rett bort til ham og sa: 'Du? Veit du at jeg er halvt jødisk?' Det var bare ljug selvføgelig, men jeg hørte ikke det ordet komme ut av munnen på den eleven noen gang etterpå. Målet var dermed oppnådd. Og hverdagsrasismen fikk seg et kakk i hue. Noe som denne pastoren også burde ha bidratt til.
Mer om rasisme:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar