Dorullholder

I hele høst har jeg hatt det travelt med å brodere ferdig en dorullholder samt pinnsvinmotiv til ei veske. Jeg fikk det for meg at dette ville bli flotte gaver til ei venninne og hennes avkom til jul.

Kudorullholderen fikk jeg tak i på Margaretha, en internettbutikk som selger broderier. Problemet med nettbutikken er at den selger en del mønstre for tanter over 60, men dette motivet er etter min smak veldig lite tantete med sitt kudommelige utseende.

Mønsteret til pinnsvinet fant jeg i et engelsk broderingsmagasin kjøpt på Narvesen på Lillestrøm. De bladene har også litt tantete preg, men det hender det dukker opp noen spennende mønstre der, som for eksempel dette mønsteret.

Pinnsvinmønsteret fikk plass på ei veske. Små
frøkner må ha noe å fjonge seg med!

Tweet

Bolla pinnsvin

Etter at en ny hobby har sneket seg inn i hverdagen min, så har det blitt noen korssting de siste månedene. Dette pinnsvinet er et resultat av en surprise goodie gitt i et engelsk magasin med plast på (fås kjøpt på Narvesen på Lillestrøm togstasjon). Strameia var like stiv som et knekkebrød og hulla mikroskopiske, så det har vært en del feil-brodering. Men jeg har endelig kommet i havn etter en par runder med frustrasjoner - og her er resultatet. Er ganske så fornøyd sjøl om sant skal sies!

Planen er få sydd denne til ei lita veske som ei ung frøken skal få. Meninga er at veska skal være rosa og at broderiet skal være en del av lomma. Jeg aner ikke om det er mulig å gjennomføre, men jeg skal høre med syersken om hvilke muligheter som finnes. Veskeresultatet legges ut seinere!

Tweet

Broderi, brodera

I påsken oppdaget jeg noen fine veggbildebroderier hos svigerinna mi. Nå er det ikke slik at det er hun som er nålkyndige i den familien, men heller hennes utkårede, som i flere år allerede har tatt nål og tråd i egne hender - og produsert de nydligste broderier. Det er to ting som er tøft i denne sammenhengen; 1.) At en mann broderer (utrolig sexy) 2.) At smitten plutselig hoppet over på meg etter en påskemiddag. Etter å ha studert en broderingskatalog opp og ned - så fant jeg ut å gi meg i kast med en retro kattepute. Som pedagog (og med vanlig dæsj menneskelig innsikt), så vet jeg at det er viktig å ikke satse for høyt - og finne noe som er overkommelig (selvinnsikt er en fin ting). Ellers blir det som å satse offensivt på treningsstudio; trener du beinhardt i 2 timer første gangen, så kommer du ikke tilbake noen gang det året.

Målet mitt er å få brodert ferdig, slik at puta kan tas i bruk i sofan. Forrige gang jeg hadde et liknende prosjekt (skulle strikke skjerf), så tok min utvalgte og sendte til slutt strikketøyet anonymt med b-post til min strikkekyndige bestemor på Rømskog.

Uansett, her er iallefall første beviset for at prosjektet har kommet i gang - og denne helga broderte jeg min første runding. Det er den rundingen du ser på tredje katte fra venstre. Den svarte der med hvitt i. Ta-dah!

Tweet