Broderi, brodera

I påsken oppdaget jeg noen fine veggbildebroderier hos svigerinna mi. Nå er det ikke slik at det er hun som er nålkyndige i den familien, men heller hennes utkårede, som i flere år allerede har tatt nål og tråd i egne hender - og produsert de nydligste broderier. Det er to ting som er tøft i denne sammenhengen; 1.) At en mann broderer (utrolig sexy) 2.) At smitten plutselig hoppet over på meg etter en påskemiddag. Etter å ha studert en broderingskatalog opp og ned - så fant jeg ut å gi meg i kast med en retro kattepute. Som pedagog (og med vanlig dæsj menneskelig innsikt), så vet jeg at det er viktig å ikke satse for høyt - og finne noe som er overkommelig (selvinnsikt er en fin ting). Ellers blir det som å satse offensivt på treningsstudio; trener du beinhardt i 2 timer første gangen, så kommer du ikke tilbake noen gang det året.

Målet mitt er å få brodert ferdig, slik at puta kan tas i bruk i sofan. Forrige gang jeg hadde et liknende prosjekt (skulle strikke skjerf), så tok min utvalgte og sendte til slutt strikketøyet anonymt med b-post til min strikkekyndige bestemor på Rømskog.

Uansett, her er iallefall første beviset for at prosjektet har kommet i gang - og denne helga broderte jeg min første runding. Det er den rundingen du ser på tredje katte fra venstre. Den svarte der med hvitt i. Ta-dah!

Tweet