Nå har jeg blogga så mye om den ordføreren i Vågå at jeg blir helt ør i hue av å tenke på både ham og saken. Hr. Snurt forstår tydeligvis ikke at det er bittelittegranne problematisk at han har sittet på Skype med grisepraten sin i forhold til å bli i vervet som ordfører. Ordførere skal ikke gjøre sånt. Hadde min ordfører holdt på sånn, så ville Aurskog-Høland kommunestyret fjerna vedkommende på flekken. I anstendighetens navn.
Men i Vågå vil ikke ordføreren høre på det øret. Iallefall ikke enda. At statsministeren, Ap Oppland OG Ap Vågå oppfordrer Øygard til å slippe vervet virker til å ha motsatt effekt. Ordføreren trasser enda mer. Han er klinkende klar i sin tale om ønsket å beholde vervet (noe han har full rett til), og skal i kveld drøfte med familien oppfordringa om å trekke seg.
Men her er det bare å innse at slaget er tapt. Det eneste som står igjen er å be om nåde. Ordføreren kan skylde på unyansert presse, at rettsaken ikke er ferdig og Skype-meldingene er tatt ut av kontekst til han blir grønn i fjeset, men slaget er tapt. Mulig han føler seg tråkka på og at gapestokken tok ham, men det blåser folk langt gokk i. Og da hjelper det lite å være trassig. Den fortellinga er ikke lenger interessant.
