På tirsdag var det en liten invasjon av 30-åringene i kinosal 3 på Lillestrøm. Vi møttes på Chi i forkant for å spise med pinner, og jeg kjenner en slags rar stolthet over at det faktisk går an å være halvung og som en halvung flokk kan reise på kino og se Twilight. Hvis noen ler av oss (og det er jeg helt sikker på at det er flere som gjør), så ler de av mange.
Den siste Twilight-filmen er ikke den beste, slik mange kritikere har hevda. Det er mange klisjeer, mye rar trehopping og stadig frakting av blandingsungen rundt for å overbevise at hun ikke er farlig. Det er noen få scener i første halvdel som spiller på komikken ved at Bella plutselig har fått superkrefter. Kristen Stewart er dyktig nok til å fått mer rom til komikk. Ellers er det ganske så flatt og ganske så forutsigbart. En del skuespillere må forresten har fryst på tærne under innspilling ettersom de bruker korte indianerklær i vinterscener. Der kan umulig urinveisinfeksjoner ha vært langt unna ass.
Det beste med hele Breaking Dawn del 2 er klimakset mot slutten. Det er en del teit animasjon, men også noen veldig overraskende elementer. Hvilket jeg liker veldig bra! Robert Pattinson har sagt i intervjuer at slutten har en twist, og det stemmer. Og twisten fungerer veldig bra! Ellers er det ikke så mye å si om filmen, Kristen og Robert gjør det de skal. Taylor Lautner, som spiller Jacob Black, gjør sin beste Twilight-film. Han er faktisk skuespiller, ikke bare en alvorlig kjekk mann som løper rundt og er ulv av og til.
 |
| Bella som mor og vampyr. Koselig kombinasjon. |
 |
| Ytrer fremdeles store kjærlighetserklæringer til sin Bella. |
 |
| Hybriden kommuniserer med håndflatene. |
Tweet
