Ögonfransar

Da har jeg kommet til den siste fasen i kulemageprosjektet. Det begynner å snevre seg godt inn når det gjelder utvalget i klesskapet, det har oppstått noen mystiske og beige ringer under øynene og håret skal jeg ikke en gang snakke om. Derfor har jeg begynt å se etter alternative måter å fiffe seg opp på. Første skritt var å gå til innkjøp av ei fin klokke. Jeg har vært Frk. Klokkeløs i 15 år, men det er faktisk sånn at klokka kan fungere som et slags smykke. Eller pynt, da. Og nå har jeg faktisk begynt å se på tida med den også. Det andre forsøket på å holde en viss standard oppe er falske øyevipper. Noen vil helt sikkert hevde at det er bare tøys, men hallo; vi snakker jo ikke botox eller silikon, liksom. Falske øyevipper går i samme kategori som falske negler, eller neglelakk. De er noe klønete å få på, mye klissete lim som ikke må feste seg på fingrene, og de kan klø litt. Men jeg har hjulpet mitt genetiske øyevippmateriale litt på tur - og blafrer frimodig med dem. I dag har jeg vært i Oslo en tur, og da vil en (iallefall jeg) se litt fin ut. Uansett om en skal på cafe eller glo på pc-skjerm med masteroppgava skrikende til deg. En kan jo være så heldig å bli 'oppdaga' av noen i slike byer, så viktig å ha en viss standard.

Det blei ingen oppdagelse på med denne gangen heller. Men jeg fikk skrevet om noen avsnitt på mastergraden og møtt kjentfolk. Det siste der er spesielt hyggelig!

Tweet