Den deiligste parken som jeg har vært i sommer er Astrid Lingrens Värd. Ingen skraklete karuseller, ingen plingete lyder, ingen blinkende lys. Bare en haug med utescener, spisesteder uten suggelmat og aktiviteter for barn i form av hinderløype, stylter og vannrenner. Befriende lite ståhei, bortsett fra en mamma som fika til ungen sin midt i planeten med programmet (og DET i Astrid Lindgrens Värd! Det får'n si...), så var det mye blide unger og mange blide mammaer og pappaer. Tempoet var også veldig fint; lite halsing rundt for å rekke hundreognitti aktiviteter.
Parken har teaterforestillinger kontinuerlig gående, så jeg jogga litt rundt for å få med meg mine favorittfortellinger. Friluftsteater er bare en herlig greie, og hele parken har bygd opp nydelige amfier med bygninger som en del av scenene. Barnevognmafiaen måtte trekke til seg klørne og parkere våpnene langt unna tribunen. Det betyr at mange fikk se, og alle var langt mer glade også av den grunn.
Helt tilfeldig gikk vi på denne gjengen med Lindgrentrubadurer. De sto bare her og spilte en stund til glede for alle som gikk forbi. Ikke noen forsterkere, mikrofoner eller annet dill. Bare ei tromme, en kontra, sax og trekkspill. Som de bare bar med seg videre når de var ferdige. Topp konsept med vandrende musikanter!
Kommentaren mot slutten der er veldig intern. Men veldig morsom for alle som kjenner Mikael! Til orientering :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar