tirsdag

My Whitney


Søndag blei en veldig snål dag ettersom teaterlaget hadde de siste forestillingene sine og samtidig kom nyheten om at Whitney Houston var død. Jeg satt i garderoben mellom scenene for å få med de siste oppdateringene og prøve å skjønne hvordan det kan ha seg at min barndoms virkelig store sangdronning kunne drukne i et badekar. Og hvem blir den neste? Heath Ledger, Brittany Murphy og Amy Winehouse. Poff. Borte vekk fra jordas overflate. 

Nå er det kanskje litt naivt å tru at Whitney noen gang skulle bli 90 år gammel dame sittende i en gyngestol og se på alle barnebarna løpe rundt. Hun har sjøl innrømmet rusproblemer, og livet hennes blei en lang forbannelse som slave av avhengighet av alkohol og narkotiske stoffer. Mange av opptredenene hennes de siste årene har vært av veldig varierende kvalitet. Men det er ikke slik jeg husker henne. Jeg husker How Will I Know, Saving All My Love For You og Where Do Broken Hearts Go hamre ut av cd-spilleren. Kraftfullt og magisk på samme tid. Sangtalentet hennes var helt ekstraordinært og hun hadde en stemmekvalitet som var sjelden og unik. Min Whitney var soul, blues og pop på en gang. I will always love you. 

Les også: 



1 kommentar:

  1. Poor troubled soul. I loved her too, and was terribly saddened by her untimely death. I will remember her in the positive light her talent and heart deserves.

    Mostly I will remember how she made me smile, especially in the Bobby and Whitney shows. My sister and I belly laughed from her humor and light heartedness on her good days, but it was clear on some days, she was having a tuff time in life. God be with her.

    Klem,
    Kimberly

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...