Egentlig er jeg ikke så glad i progressive metal-band (blir for støyete), men de er ofte flinke til å lage fine ballader. Svenske Opeth består av en gjeng langhåra menn som vrir ut fantastiske harmonier i denne låta. Dessuten synger Fredrik Åkesson helt nydelig. Han er også en veldig pen mann bak alt håret, men det er jo irrelevant.
I once upon a time
Carried a burden inside
Some will ask goodbye
A broken line but underlined
There's an ocean of sorrow in you
Sorrow in me
Saw a moment in their eyes
Said, I no longer knew the way
Given up the ghost
A passing minds and it's a fear
In the wait of redemption ahead
Waiting to fail
Failing again
If death should take me now
Count my mistakes and let me through
Whisper in my ear
You've taken more than we've recieved
And the ocean of sorrow is you
Opeth
Tweet
Tänkte bara tipsa om att du nu har chansen att bli dagensblogg:)
SvarSlettKlicka här för att anmäla dig:
http://www.domkallarmighannes.com/2011/03/dagens-blogg_15.html
svar: va kul:)
SvarSlett