Tweet
fredag
Teatersvette
Etter at jeg i fjor sommer fikk løpe rundt i lett jogg på den berømte scenen i Oberammergau, så har jeg hatt lyst til å gjøre mer teater. Og nå har jeg endelig fått muligheten gjennom Bjørkelangen teaterlag! Det kommer riktignok ikke til å være 5000 tilskuere på disse forestillingene, men det gjør ingen verdens ting. Nå blir det kostymer, kreative prosesser og full halloi fram til februar.
Svetteøkt
Etter min lille audition, som blei redusert fra tolv vers av 'Til ungdommen' til et lite utsnitt av 'I have a dream' (noen ganger er det enkle det beste.. Og da mener jeg ikke at Abba er enkelt, men at det kan jeg så godt...), så blei jeg kasta rett inn i øvelsen. Og det var to timer med vrikk og tramp i en slags aerobicdans. Og jeg blei svett. Og veldig støl dagen etter.
Les også: Bjørkelangen teaterlags hjemmeside
After true inspiration from last summer's Oberammergau, I finally reached the decision to participate in a local theatre group at Bjørkelangen. There will not be 5000 spectators on these shows, but that is totally irrelevant! From now and tilll February there will be costumes, creative processes and hullabaloo in general. I look forward to it!
After my audition (which was drastically reduced from 12 verses of the Norwegian song, 'Til Ungdommen', to a simple extract of Abba's 'I have a dream' (sometimes the simple is the best, though)), I headed directly to the rehearsal. And to my surprise, the rehearsel consisted of two hours with body twists and tramples, like an aerobic session but with drama. I was sweat when finished. And sore the day after.
Tweet
torsdag
Eat Love Pray. What to say.
Denne boka tok det meg nærmere seks måneder å lese. Operah Winfrey har hylla romanbiografien sammen med et rimelig samstemt anmelderkorps, og alle er veldig enig om at det er ypperste kvalitet Så hvorfor brukte jeg så lang tid på å komme igjennom den? Her er årsakene:
- Den er kjedelig. Elizabeth våkner opp en dag og oppdager på et ytterst melodramatisk vis at hun ikke lever det livet hun ønsker. Derfor skiller hun seg fra mannen sin og drar ut på ei lang reise ut i verden for å finne seg sjøl. Jeg synes synd på mannen.
- Det er de færreste som kan gjøre den samme meditative reisa til fjerne guruer og avsides templer pga. økonomi. Og det er sikkert derfor så mange leser boka.
- Hun finner plutselig alle svara, samt en ny mann og hjelper ei stakkars kvinne på Bali ut av økonomisk knipe. Hele slutten av boka handler om hvordan denne pengesituasjonen skal løse seg.
- Hun kunne sikkert løst alle sine åndelige utfordringer ved og gått til en psykolog. Boka er et eneste stort vitne på en depresjon.
Les også: The Help
Les også: Ibsen ripsbusker
tirsdag
Krussetull-Ida har Gi Bort!
Krussetull-Ida har en veldig flott Gi Bort på bloggen sin Krussetull. Her er det gode muligheter for å vinne et signert trykk av bloggeren sjøl, som er illustratør og annet moro i visuell kommunikasjon. Jeg er fast leser av enruteserien 'Spesielt', som er en mildt ondskapsfull og satirisk sak om hverdagssituasjoner. Anbefaler alle lesere å titte innom begge bloggene!
Fristen for Gi Borten er 1.oktober - så heng på!!
Tweet
mandag
Elefantkopp hos Eple
Denne bloggtittelen er kanskje litt kryptisk, men det er bloggeren Eple som premierer ut en utrolig søt elefantkopp fra Ferm Living. (Det er riktignok ikke bare elefanter på koppen, men syntes elefantkopp hørtes stilig ut..). Det er bare å gå inn på linken for å se nærmere på kjørereglene. Ellers er bloggeren et fint alternativ til mange andre interiørblogger, Eple skriver om street art, mat, hjemmestrikk og mye mer!
Ps. Trekning er i morgen! Lurt å kjappe seg.
Tweet
Coladama
Det er ikke så ofte jeg løper inn i en interiørbutikk og faktisk kommer ut med noe som jeg virkelig liker. Mest fordi jeg er ganske trøtt av shabbymote, og det er omtrent uten unntak et stort innslag av slikt og så i de fleste interiørbutikker her hvor jeg bor. Men Trinita på Aurskog har nå klaska til og tatt inn Coca Cola-dama i varebeholdninga. Er det ikke flott?? Jeg sugde meg fast til dama i beste blekksprutstil og tok henne med hjem. Og jeg synes hun er så fin!! Også er det farger. Jeg liker farger.
Les også: De j***** hvitmalte bokstavene
Les også: Pappas interiørverden
Tweet
Køstøm
Dette er min nye kjøredoning! En Honda CB 750, 82-modell, som er altfor tung og har litt vel mange hestekrefter, men du verden hvor morsomt det er å mestre å kjøre den! I starten kjørte jeg kun 20 cm ettersom udyret var i veldig dårlig lune og kvalte seg støtt og stadig. Men nå lystrer den stadig mer og kan til og med tillate å bli gira med. Derfor er det en fornøyd hjelmkjører som konkluderer med at hun blir stadig flinkere til å traktere doningen. Heia meg!
Tweet
søndag
Sushimania
Hadde jeg hatt muligheten, så ville jeg spist sushi flere ganger i uka. Etter at jeg oppdaga at Chi på Lillestrøm har fiskegodsaker på menyen, så har det blitt flere turer kun for å spise nettopp...rå fisk. De som grøsser på ryggen over at fisken er rå, så kan jeg bare pent minne om at vi spiser gravlaks, røklaks og sursild her til lands uten å heve et øyebryn - så rå fisk-argumentet holder ikke. Men at det er forskjell på kvaliteten på sushien er det ingen tvil, men denne er virkelig top notch!
Ellers en stor takk til venninne Ingunn som tok på spanderbuksene for å feire et visst rundt tall. Etter 17 års vennskap så begynner du å kjenne meg, gitt!
Les mer: Hjemmesida til Chi
Tweet
fredag
Fine skjerf premieres bort!
Gnist har fine premier på bloggen sin for alle som melder seg på. Her er det mulig å vinne skjerf og ulike garnpakker. Anbefaler å ta en kikk på bloggen! Trekning er 14.oktober.
Les mer: Vinn kopper hos Fjellromantikk
Les mer: Vinn retro hos Lidyll
Tweet
The Tourist
Denne filmen kom i hus bare på grunna av èn ting; Johnny Depp. Og som vanlig leverer fyren varene, og gjør egentlig filmen bedre enn hva den egentlig er. Målet er å lure leseren i beste Jo Nesbø-stil, der du helst ikke skal skjønne plottet før i siste scene. For min del så skjønte jeg plottet ganske så tidlig, men det gjør ingen verdens ting når Depp glitrer som en halvnerdete matematiker gjennom hele filmen. Angelina, på sin sider, vrikker seg gjennom filmen i flotte kjoler, der den hvite kjolen med rød 'hale' (se foto) er så banalt fargekoda at det nesten blir pinlig på regissørens vegne.
Tre gode grunner til å se filmen:
- Johnny Depp som langhåra og nerdete matematiker
- Filmen er spilt inn i Venezia. Dette er en av de vakreste byene i verden og utgjør ei fantastisk kulisse.
- Et hyggelig gjensyn med Timothy Dalton. En inmari god skuespiller som slo igjennom med Jane Eyre og deretter blei James Bond.
Tre gode grunner til ikke å se filmen:
- Angelina er mer anorektisk enn hot.
- Unormalt vrikkende gange på den kvinnelige hovedkarakteren.
- En litt merkelig vannscene mot slutten der Jolie freser rundt i en båt med Depp hengende på slep etter, klamrende til et tau.
Les mer: Dirty Dancing i dag
Les mer: Harry Potter er historie
torsdag
What else is new, liksom
Nei, ærlig talt. Regjeringssamarbeidet blir ikke truet av at Ola Borten Moe og Erik Solheim krangler om miljøpolitikk. What else is new, liksom
Kristin Halvorsen
Tweet
Einar Sigstad
Nå skal det sant sies at jeg ikke er spesielt bevandra i kunst, og at mine oppfatninger av hva som er god kunst er heller overfladiske og tufta på hva som er den generelle oppfatning. Men i helga var jeg på kunstutstilling på Aur prestegård og fikk en liten aha-opplevelse over en fyr som heter Einar Sigstad. Han er jobber med oljemaleri og fargetresnitt, og mye av det han lager har så mye humor i seg at det er en fryd!
Les mer: Einar Sigstads hjemmeside
Les mer: Aurskog-Høland Kunstforening
Tweet
Fin Give Away hos Fjellromantikk
Les mer: Retro Gi Bort
Les mer: Emblas Kanel
Tweet
tirsdag
Retro Gi Bort
Ettersom jeg er i tipsehjørnet om dagen, så anbefaler jeg alle retrointeresserte å ta en kikk innom bloggen til Lidyll. Der ligger det ute hele fire Gi Borter for alle som har lyst til å delta.
For alle som er liker retro i alle slags utgaver, så er bloggen til inspirasjon fra det lille ekstra til det store ekstra.
Les mer: Gi Bort hos Emblas Kanel
Tweet
mandag
Give Away hos Emblas kanel!
Emblas Kanel feirer ett år som blogger og har i den forbindelse en Give Away på sokker. Ei håndarbeidsdame som tryller fram det ene flotte produktet etter det andre. Blir du med på konkurransen så kan du vinne to hjemmestrikka sokker + ei overraskelsesgave. Klikk deg inn på bloggen hennes for å ta en titt!
søndag
Penisyoga
Denne historia kom meg for øret under ei matpause (av alle ting) i masterhula på HiO. En medstudent har visse indirekte bekjentskaper i teatermiljøet, og kunne videreformidle en slags teatermiljøhemmelighet om at Hennie er veldig kry av nedre gevanter. Nå er han sikkert ikke aleine om akkurat det, men at han liker å vise den fram ved å fiske stasen ut og brette den rundt armen, er nok ikke helt etter læreboka. Sjøl ikke den de bruker på teaterhøyskolen.
Med fantasien på lag
Det morsomste var likevel da denne historia blei presentert for et lite utvalg av kolleger, hvor den ene fikk en plutselig assosiasjon til yoga. Dermed var begrepet penisyoga etablert, og med fantasien på lag - så kom det opp mange kreative løsninger til Aksel Hennies litt mindre kjente forestillinger. Vi var også alle enige om at tynne håndledd må være en stor fordel i denne bransjen.
Les mer: Rødt lys
Tweet
Orklandia
Ettersom jeg har fått alle orkideene mine til å blomstre på nytt, så har jeg herved premiert meg sjøl med en ny plante av samme art. Grunnen til at disse overlever hos meg er fordi jeg: 1.) Mishandler dem 2.) Mamma nødvanner dem innimellom 3.) Vinduskarmer. Denne gangen har jeg også spandert på meg en orkidepotteskjuler, ettersom dødelighet går ned ved bruk av slike. Jeg er usikker på hvor snasent lyelilla potterskjuler i glass er, men det viktigste her er tross alt plantas velbehag.
Har forøvrig gått forbi blomstebutikken på Byporten ved flere anledninger den siste tida. Og der harde BLÅ orkideer! Riktignok dobbelt så dyre, men veldig flotte. Men kanskje litt vanskelig å håndtere interiørmessig? Og kanskje en smule genmodifisert? Uansett, jeg har herved påtatt meg frivillig et nytt ansvar for en grønn vekst. Verden er forunderlig.
Les mer: Orkidespesialisten
Les mer: Hvordan tar jeg vare på en hortensia?
Tweet
lørdag
Dirty Dancing i dag
Sjøl har jeg alltid ment at det mest interessante hele med filmen er sjølve dansinga. En slags ueffen miks av latinske rytmer, provoserende bevegelser og top notch eleganse. Derfor var det med ei viss danseforventning jeg satte plata i spilleren, inviterte ei venninne på te og gummigodis, for å sjekke om noe har forandra seg sia sist filmen blei sett.
Tweet
Heldigvis har det skjedd noe i løpet av noen år. De hete omfavnelsene og de flate replikkene blir ikke lenger slukt rått, og en kan faktisk finne på å flire litt av dem. Kjærlighet blir presentert nærmest som i Twilight-serien; sterk, uovervinnelig og urealistisk. Men dansen er den samme, og den samme misunnelsen kommer krypende; Jeg vil lære å danse SÅNN! For det er noe heftig tiltrekkende, besnærende og suggerende over de dansetrinna og dansebevegelsene som gir en umiddelbar lyst til å ville bevege seg til musikk. Ellers noterer jeg at Patrick fremdeles er noe av det større jeg har sett på parketten når det gjelder overarmer. Begge kvinnelige partnere får stadige lufteturer, og jeg har ennå ikke sett andre løfte ei dame rett til værs, på strake armer, i en dans.
Et par merkverdigheter er også viktig å få med seg:
- alle dirty dancere har tydeligvis kun som jobb å danse sexy inne på en låve. De opptrer aldri ellers i filmen.
- er det ikke litt uklokt og urealistisk av Johnny Danseinstruktør å guffe på med løft rett i været med en nybegynner? En skulle tru det holdt med trinn.
- Baby har unormalt bratt læringskurve.
- Har Johnny bare svarte klær i garderoben?
Les mer: Dansende godfølelse
fredag
Work it
Perez Hilton har lagt ut skryteinnlegg på bloggen sin om norske Ylvis og deres morsomme rapparodi. Parodier skal jo helst være morsomme, men det mest artige er faktisk alle kommentarene på YouTube av amerikanere (stort sett) som ikke skjønner greia. Men Perez Hilton har definitivt skjønt det, og jeg er helt enig; dette er fabelaktig tatt på kornet.
Enjoy!
Ludvig Andersson
Noen flere som oppdaga denne fyren på Skavlan i kveld? Ser for meg at han er rimelig populær på alle mulig måter. Ante virkelig ikke at bamsen fra Abba produserte så vakre barn.
Tweet
torsdag
Sofasitternes valgønsker
Sofasittere har på VG Nett fått lov til å ytre seg om hvorfor de ikke stemte under valget, og det finnes selvfølgelig uttallige årsaker (som jeg ikke ante kunne være årsak en gang..) til å holde seg hjemme. Det merkelige er jo at det tar omtrent like lang tid å koble seg på en pc, surfe rundt på VG og få lagt inn en lang kommentar som det ville vært å putte et par stemmesedler i en konvolutt. Ett av argumentene er rett og slett at det er for tungvint å ta seg til valglokalet, og at det burde være muligheter for å stemme via internett, slik at en kan stemme SAMTIDIG som en kommenterer at valg er kjipt.
Ellers er helt plausible årsaker; 1.) en gidder ikke 2.) været var dårlig 3.) sosial angst.
Les mer: Moro med demokrati
Les mer: Sofasitternes valgbønner
Tweet
onsdag
Hue og puppen
Jeg simpelthen ELSKER dette fotoet!! Sarah Jessica Parkers hue er like stort som den ene puppen til Christina Hendricks.
Christina Hendricks er forøvrig god nok grunn i seg sjøl til å se tv-serien 'Mad Men'.
Tweet
Middelmådige Charlie Sheen
Noen som husker denne karen? Det har vært mye ståhei med dop, kvinnelige gudinner og kvass kritikk mot eget produksjonsselskap langt framme i mediebildet. I disse dager twitrer han med underholdende kommentarer og har snekra sammen et show om ingenting som han turnerer med. Verden har tydeligvis latt seg sjokkere, men av en eller annen grunn er mannen populær. Fire millioner følgere på twitter og utsolgte billetter er bevisene for at imøtekommer noe. Men hva?
Charlie Sheen en middelmådighet
Jeg har aldri syntes at Sheen har vært noe mer enn en middelmådighet i forhold til skuespillerfaget. De få gangene jeg har sett 'Two and a half men' på tv-skjermen så har jeg ikke dratt på smilebåndet en eneste gang, hvilket er et stort paradoks når serien skal fungere som en sitcom. Dette er en robot på speed med kun sans nese for det salgbare.
Meningsløs berømmelse
Det Charlie Sheen har gjort er muligens kontroversielt, men også en reaksjon på at han har jobba i en bransje der talent og dyktighet er underordna kvaliteter, mens berømmelsen er det overordna målet. Som 'American Psycho'-forfatter Bret Easton Ellis skriver i en artikkel, så forherliges berømmelsen til den blir slutt blir meningsløs. Og for å imøtekomme alt dette meningsløse har Sheen tatt et nyp i stussen på post- imperiets dannelse og kalt sin egen tv-serie for søppel. Og veldig mange ser ut til å sette pris på ærligheten hans, at han sier ting som de faktisk er uten å dra skammens slør over som et klamt teppe. Åpenhet er normen, og Sheens evne til faktisk å gi blaffen i hva alle andre tenker og mener om ham er langt mer beundringsverdig enn noen av de rollene han har hatt.
Lady Gaga og James Franco
Ellis drar fram Lady Gaga og James Franco (han som fikk tidenes Oscar-kritikk i fjor etter innsatsen som vert sammen med Anne Hathaway) som to andre som faktisk bryter normen uten å ta videre hensyn til hva andre mener om dem. Gaga gjennom sine utallige påfunn på og utenfor scenen og James Franco med dårlig skjult respekt for den helliggjorte Oscar-utdelinga nærmest gjorde narr av den med dårlige vitser og ikke godt planlagte morsomheter.
At Sheen er så populær er kanskje et uttrykk for at vi ønsker mer ekthet og mindre falske idealer. Det han egentlig gjør er å si at 'Ja, livet mitt suger, men det er det livet jeg faktisk lever'. Deal with it or not.
tirsdag
Det beste med å skille seg
Denne forsida blei levert på døra av verdens søteste avisgutt i helga. Jeg er litt usikker på hvor søt jeg synes vinklinga er og om det virkelig er verdt å bruke ei hel forside på å forherlige skilsmisse. Strategien må være å få samla åtte, norske kjendisdamer på samme forsida i håp om at det skal selge som hakka møkk når de uttaler seg om egne, forhenværende ekteskap som har gått opp i røyk. Tydeligvis er det beste med å skille seg at en får en større frihet og slipper å ta hensyn til noen andre. Så da er vel det et slags sleivspark i sida til alle som synes at skilsmisser er beintøffe greier og må leve med tapsopplevelsen over å ikke få til et samliv.
Tweet
Moro med demokrati
Det var ikke spesielt morsomt å våkne opp og oppdage at valgdeltagelsen har vært pinlig lav, og det til tross for sommerens terrorhandlinger mot demokratiet. Jeg kan ikke skjønne at det kan være så forbaska vanskelig å komme seg ut av den loslitte sofaen og få kravla seg inn i et valglokale? Det er godt mulig at det er flere likhetstrekk mellom klovner og politikere enn hva jeg er klar over, men det kan virke som om folk er langt mer opptatt av sirkus enn å bevare demokratiet. Så da antar jeg 4 av 10 nordmenn foretrekker totalitære regimer etter Gadafis samfunnsmodell. Den har definitivt sine fordeler i form av at det bare er ett politisk talerør, slik at det ikke blir så vanskelig å holde styr på hva alle mener hele tida, og dessuten er det er kort vei mellom bestemmelser og handling. Dessuten er det mye sirkus.
mandag
Min firbeinte samboers forhold til pc
Denne er veldig gjenkjenbar for alle som har en pusekatt. Den firbeinte samboeren min har en lei tdensens til å vasse rundt i fanget, på tastaturet og rundt i skrivesakene mine. Penner stikker av under sofaen, og det er stadige forsøk på å forpurre en students/lærers viktige forberedelser. Anbefaler å ta en kikk på linken for å forstå katteeierens situasjon litt bedre.
fredag
Blondinen å motorsaga
Denne er hysterisk morsom! I starten satt jeg med hjertet godt oppunder øra i redsel for at hun faktisk skal skjære seg sjøl og ikke treet - og så får meg et øyeblikk en norsk splatter fra de djupe skoger. Det er ikke ei dråpe blod her, heldigvis, men det er mye annet rart. Jeg stussa veldig over tittelen; blondinen Å motorsaga. Er det gjort med viten og vilje for å oppfylle motorsagprofetien? Eller er det bare en dyslektisk feil?
torsdag
The Help
Denne romanen har jeg nesten brukt et år på å lese, og det er ikke fordi den er spesielt vanskelig eller spesielt kjedelig - men fordi det er så mye annet som også skal leses. Nå er boka vel fortært. og den er veldig lett å anbefale. Et godt plot, et interessant tema og ikke minst; modige damer. Dette er på en måte motstykket til 'Tatt av vinden', den virkelige virkeligheten bak flotte hus og galante kjoler. En verden med motsetninger og urettferdighet, men som var fullt akseptert.
Skeeter er ei ambisiøs dame som tar på seg det omtrent umulige oppdraget å intervjue afro-amerikanske hushjelper. Hun deler fortellerposisjon i boka med Minny og Aibeleen, og i alle hemmelighet forteller de sammen den litt mindre hyggelige sannheten om klasseforskjeller, segresjon og det store paradokset at disse damene oppdro flere generasjoner med hvite barn - men ikke blei tiltrodd å være aleine med husets sølvtøy. Som sagt; paradoksene er mange og med dagens briller er det helt uforståelige at det faktisk var slik. Men i sin samtid var det jo faktisk allment godkjent å mene at fargede mennesker ikke kunne bruke samme toalett som hvite.
Hollywood har kasta seg over boka og snart er det filmpremiere. Traileren kan du se her!
søndag
Talent og hoftevrikk
Beyonce har aldri helt vært 'min' greie på musikkfronten. Det har liksom vært litt mye pupper, hoftevrikk og og vindmaskin for mine del. Men at dama er helt uten talent er en sterk overdrivelse, og i dette klippet viser hun at det er mulig å sitte helt rolig på en stol og synge helt fantastisk. Uten ett eneste hoftevrikk.
Walk in the light
I går hadde Jens Andreas Kleiven sin release-konsert på den andre plata si; Walk in the light. Publikum møtte opp i hopetall og det var en over gjennomsnittet god stemning i lokale både før, underveis og etter konserten. Dette er altså fyren jeg har i reint raseri har hivd en kortstokk i hue på, som jeg ha lurt til å løpe langs riskveien i lånt badedrakt og som jeg har hogd ned forbudt skog sammen med. Lite visste vel både han og jeg den gangen at han skulle bli en musiker - der en løper rundt på barndommens heier. Men det har blitt folk av oss begge to, og det er i overkant morsomt å kunne få se og høre så flinke folk i aksjon under en relase. Denne gangen var det med en hel strykerkvartett med på moroa, noe som gjorde at det blei et ekstra krydder i musikksuppa. Anbefaler selvfølgelig alle å kjøpe plata. Mitt favorittspor er 'Presence'.
Seriøst?!
I går dro jeg avgårde på konsert - og bestemte meg for å ta toget inn til storbyen Oslo. På togstasjonen får jeg uventa selskap av fem unge jenter, som helt tydelig skal på en eller annen festlighet. Det som er ganske morsomt jenter i denne alderen er at skjørtene er ofte altfor korte og stilletten altfor høg. Det resulterer i vaklende gange og en nødvendighet av heis. Disse her måtte faktisk ta heisen opp på perrongen fordi flere av dem var redd for truseutstilling til fremmede i trappa.
Rett i forkant av heisoppstigning, så hadde de et felles problem ved at ei av jentene ikke fant mobilen sin. Den moret meg i stor grad. Samtalen foreløp slik:
Sittende jente: - Seriøøst, jeg finner ikke mobilen min!
Støvlettjente: - Seriøøst?
Sittende jente: - Ja, helt seriøst!!
Miniskjørtjente: - Den legger sikkert nedi bagen din.
Sittende jente: - Nei, seriøøst, den gjør faktisk ikke det. Jeg har seriøøst leita overalt!
Støvlettjente: - Nå må vi seriøøst gå opp på perrongen. Toget kommer snart!
Sittende jente: - DER fant jeg den! Trudde jeg seriøøst hadde mista den ass.
Miniskjørtjente: - Vi tar heisen opp eller? Jeg har seriøøst kort skjørt.
Alle: - Ja, vi tar heisen!!
fredag
You are good
Sjekk ut dette klippet. Gutten som synger heter Andrew Johnston og var med i talentprogrammet 'Britain's got talen' i 2008. Det er liten tvil om at han synger langt over talentsnittet av gutter på sin egen alder, men det som virkelig er interessant med denne seansen er hvordan gutten responderer på tilbakemeldingene. Han har med seg ei alvorlig mobbehistorie, noe som fikk et voldsomt fokus av både dommere og omverdenen ellers. Mens de to første dommerne vikler seg inn i noen tirader om at bøllene kan klype seg bak, at han synger som en engel og har et enormt talent. Guttens respons er bare middelmådig begeistring. Men det er når den største bølla av dommerne, Simon Cowell, hel renska for sentimentaliteter bare sier direkte til gutten: '..to hear it from me, you are good' - så sprekker fjeset opp i et stort smil. Og hvorfor det? Jo, fordi talentet hans er et talent i seg sjøl uten alt det andre rundt.
torsdag
Litt pynt, kanskje?
Lurer litt på hvorfor de ikke kan pynte opp litt mer inni disse valgbåsene. En liten blomst i midten der hadde vært noe! Men nå har jeg gjort min borgerplikt og har for første gang forhåndsstemt. Veldig smart ordning det der.
Tweet
Abonner på:
Innlegg (Atom)
LinkWithin
