fredag

A room with a view

Forrige helg var en hel bande fra BVS avgårde på seminartur til den gamle hansabyen Lübeck (les her) i Tyskland. Noe som alltid er veldig spennende med turer er hotellet, og denne gangen skulle vi ha hyre på inn på hotellet med det noe uheldige navnet "Mövenpick". Nå har jeg lært at en ikke skal dømme noen etter navnet, og med full viten om at det er en isprodusent som eier hotellet, så jeg likevel for meg isfontener og strøinteriør - nærmest som et hotell i Disneyland.

Sjøl om mine forventninger ikke akkurat slo til, så fikk ikke romkameraten min og jeg hotellets beste utsikt. En stor hvit stolpe med klare hentydninger til monstermaster i Hardanger prega utsynet.

Innvendig var hotellet trendy i den forstand at det hadde stripete vegg-til-vegg-tepper i korridorene med matchende farger på veggene. Jeg funderte på om dette kunne ha visse hentydninger til gammel kommunisttid, da jeg kom på at Lübeck ligger altfor langt vest for slike assosiasjoner.

Midt i hotellet var det en stor og hvit korketrekker-trapp. Den hadde også teppe på, og da kom jeg plutselig på at amerikanske interiørarkitekter må ha trådd til i sin beruselse for slike ting. Fordelen med trappa var at den var veldig brei, slik at det var fullt mulig å sjangle der uten å plage omgivelsene. For de som skulle ha behov for det. Det var forøvrig veldig kort avstand mellom trappetrinna, noe som gjorde at alle hotellets gjester fikk en noe trippete gange.

Jeg kom også over en rød stol med brokade fra en eller annen norsk bunad. Jeg rakk aldri å prøvesitte den, men jeg ber alle lesere om å legge merke til golvteppet under. Her har vi en kakafoni av mønstre. Litt utysk akkurat det der.


torsdag

Vulgar movements

I don't do any vulgar movements.

Elvis Presley

Lillebror har bursdag

Etter en litt uheldig gratulasjon, der jeg presterte å bomme et år feil vei, så bestemte jeg meg for å rette opp skaden ved å lage et hjemmesnekra bursdagskort til lillebror.
 Det er alltid forbundet med småvansker å lage guttekort. Det skal helst ikke bli for feminint samtidig som det skal se fint ut. Derfor gikk jeg i gang med noen voldsomme dabber-klisseriet hvor jeg brukte blå kartong som fikk seg en runde med gul dabber, ergo; en slag grønn stripeeffekt. Så limte jeg på et gult panel som blei sverta Distress vintage photo (den stempelputa kan brukes til alle prosjekter). Så fant jeg fram en today-sjablong som fikk seg en runde med en rød dabber. Uten helt å tenke meg om, så la jeg på embossing powder uten at bakgrunne var helt tørka (skekk alltid det!!), slik at en del pulver hang fast mellom bokstanvene. Men en kan utrette det utroligste med en god pensel.   

Så fant jeg fram en altfor stor fugl i type plast, klippa av alt overfldøig og monterte den på. Den gule blomsten er fra Heidi Swapp og er punte med sølvkule. Hjertene er stansa ut med puncher og alt er festa med stifter.                   

onsdag

As Putin rears his head

As Putin rears his head and comes into the air space of the United States of America, where - where do they go? It's Alaska. It's just right over the border.

Sarah Palin om egen erfaring i utenrikspolitikken


Kjendispelser

Debatten om pelsbruk er opp med jevne mellomrom, og naturlig nok kobles pelsene alltid mot kjendiser fordi det alltid er en kjendis som bruker det. Wenche Foss slipper unna fordi hun er så gammel, styling-virtuosen Jan Thomas har gjort helomvending og Eli Hagen fryser mye. Sjøl bruker jeg ikke pels fordi det symboliserer rike folks flotterier samt at jeg synes det er begrensende estetisk vakkert.

Når det er sagt, så er jeg ikke voldsomt sjokkert over at aktører i pelsnæringa behandler dyra sine dårlig. Stadig får en høre om kattunger som kastes i søpla eller hunder som får juling av eieren. I sommer rota jeg meg opp på Skansen i Stockholm, og var vitne til light-versjonen, der var det et par fasaner som stadig løp for livet fra innpåslitne barn. At barn løper etter dyr er jo ikke hverken oppsiktsvekkende eller rart, men at foreldrene godtar det er begge deler.

Surpassing material place

One need not to be a chamber to be haunted;
One need not to be a house;
The brain has corridors surpassing
material place

Emily Dickinson


tirsdag

Come closer

Det har gått noen dager sia muslim-debatten (les her) her inne nådde nye høgder, så nå er det på tide å roe ned noe langt mer trivielt. Etter ei lang og innholdsrik helg, så kan jeg konkludere med at tyske guider snakker veldig lavt og sjø gir skeiv gange og for enkelte et opphold i senga.

Personaltur med BVS skal en ikke kimse av, og vi starta turen med seminarer ombord på gigantiske Fantasy (til alle som ikke veit det, så er det en båt) etterfulgt av båtbuffet og en tur i Sky Bar. Dessverre blei halve BVS-besetninga slått noe i svime av høg sjø, så sjøl om jeg stort sett strevde med å gå rett, så lå reisekompanjongen min noe blei om nebbet på lugaren og prøvde å holde maten i ro. 

Framme i Lübeck var alle derimot i storform, så etter at all bagasje var lempa av på hotellet - så bar det ut i den flotte i den flotte byen fra hansa-tida. Etter kafeteriabesøk og flertallige butikkbesøk, så møtte vi til en guida by-vandring. Uheldigvis var den engelske guiden vår noe skrøpelig i stemmen, så øra mine hadde en stølkete framferd første halvdel av turen. Resten av turen fokuserte jeg på mine kalde tær, noe som resulterte i et hastig H&M-besøk, og dermed var jeg hekta av lasset. Så synd. 

Men sjøl om guiden nekta å heve røsten ("come closer"-begrepet blei etablert i samme sekund), så fikk vi se gamle bygg og trange gater. Og det i seg sjøl er jo verdt opplevelsen. Inngangsporten her et eksempel på det, et flott bygg med innskrifta "Harmony inside, peace outside". Kanskje noe for enhver å tenke på? 

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...