Jane Eyre 2011

Det er lagd omtrent 90 adapsjoner av Charlotte Brontës roman 'Jane Eyre'. Jeg har sett bare et lite utvalg av alt sammen, men det hele starta med BBCs tv-serie fra 1983. Som fjortis, sulten på store kjærlighetshistorier, blei denne noe av det største å se på VHS. Timothy Dalton er riktignok litt for kjekk til å være Edward Rochester, men Zelah Clarke er helt nydelig som Jane. Plain and little. Ellers bærer jo tv-serien naturlig nok av å være produsert på begynnelsen av 80-tallet, men det var startskuddet som gjorde at jeg leste boka. 

Dette er den andre filmadapsjonen jeg har sett. Den er fra 1996 og bærer preg av å haste avgårde, noe som nesten er uunngåelig. Denne gangen prøver de seg med en blondere variant av Mr. Rochester. Både voksen og liten Jane gjør gode roller. Sistenevnte er det Anna Paquin fra True Blood som står for.

Dette er en av mine favorittproduksjoner. Er nok mest glad i tv-seriene ettersom de gir mest rom for utbroderinger. Jeg liker utbroderinger. Ruth Wilson gjør en strålende Jane, været er dramatisk og kaldt - og Tobey Stephens har de største neseborene i manns minne. 2006-produksjonen er tårevåt, melodramatisk og ikke minst; storslått skuespill. Altså, dette er hva BBC kan aller best i hele verden. 

Den siste kirsebæra på dette treet er BBCs filmadapsjon som er ute i disse dager. En helt usminka Jane med Mia Wasikowska i rolla. Det er første gangen introduksjonen starter med at Jane rømmer og at barndommen formidles glimtvis. For første gang blør Jane etter at fetteren fiker til henne med ei bok. De har brukt Michale Fassbender fra Tarantinos  'Inglorious Basterds', der spiller han engelsk spion i tysk militærforkledning. I  'Jane Eyre' har kinnskjegget kommet på plass og manken har grodd. Det eneste minuset med filmen er at avtoninga er veldig kort.

Her er traileren for 2011-adapsjonen: 

Tweet