Rett over jul fikk jeg karra meg avgårde på kino for å se den nest side Harry Potter-filmen før den blir tatt av plakaten. Atter en gang lurer jeg på hvorfor Harry Potter ikke helbredes av alle trylle-lærerne for dårlig syn ,og registrer at Potters sixpac kommer stadig tydeligere fram.Når det er sagt, så kan filmen kort oppsummeres slik: rømme, rømme, rømme - *trylle, trylle, trylle* - sitte i telt - *trylle, trylle, trylle* - sitte i telt - *trylle, trylle,trylle - slutt. Det er mye teltsitting som foregår i løpet av de 2, 5 timene en er tilstede i kinosalen, for å si det slik.
Men de tre skuespillerne gjør en hederlig innsats på skuespillerfronten, der de kravler seg gjennom flere farer, to forelskelser, en kjærlighetssorg og utallige trylleformularer. Dessuten er noen helt ville løpescener i filmen. Disse er i alle høgeste grad reelle da Daniel, Rupert og Emma konstant hadde blodalvorlige, interne løpekonkurranser mens kameraet går. Og de løper fort, jeg kjenner blodsmaken. Tweet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar