Det kan hende det er litt spesielt å lese Ibsen på frivillig basis, men det er akkurat hva jeg har gjort de siste ukene. Disse står ikke på noen pensumliste, det er nok av annen litteratur som bør leses og tida er allerede fylt opp av viktige gjøremål.
Men så er det noe med Ibsen som er mer enn bare pirking på ei tjukk skorpe. Han flenger av skorpa og lar blodet renne. I 'Lille Eyolf' renner omsorgssvikten av veggene, i en 'Folkefiende' er flertallet viktigere enn sannhet og i 'John Gabriel Borkman' blir kjærlighet kjøpsvare for makt. Slike temaer går liksom aldri av moten fordi de handler om det å være menneske. Vi har alle litt av dette i oss.
Tweet
Jeg burde kanskje vende nesen inn mot en Ibsenbok jeg også:)Udødelige temaer du nevner..
SvarSlettGod natt.
Klem