Dirty Dancing i dag

Alle jenter har nærmest et nostalgisk forhold til dansefilmen 'Dirty Dancing', og da Patrick døde for et par år sia - så gikk nostalgien enda et par hakk opp på barometeret. Men vil det å se filmen igjen i dag bare bli en selsom opplevelse fordi ungpikedrømmen ikke lenger er like tindrende, eller vil nostalgibarometeret slå ut i full blomst? Jeg tok en test på akkurat det. 

Sjøl har jeg  alltid ment at det mest interessante hele med filmen er sjølve dansinga. En slags ueffen miks av latinske rytmer, provoserende bevegelser og top notch eleganse. Derfor var det med ei viss danseforventning jeg satte plata i spilleren, inviterte ei venninne på te og gummigodis, for å sjekke om noe har forandra seg sia sist filmen blei sett. 

Heldigvis har det skjedd noe i løpet av noen år. De hete omfavnelsene og de flate replikkene blir ikke lenger slukt rått, og en kan faktisk finne på å flire litt av dem. Kjærlighet blir presentert nærmest som i Twilight-serien; sterk, uovervinnelig og urealistisk. Men dansen er den samme, og den samme misunnelsen kommer krypende; Jeg vil lære å danse SÅNN! For det er noe heftig tiltrekkende, besnærende og suggerende over de dansetrinna og dansebevegelsene som gir en umiddelbar lyst til å ville bevege seg til musikk. Ellers noterer jeg at Patrick fremdeles er noe av det større jeg har sett på parketten når det gjelder overarmer. Begge kvinnelige partnere får stadige lufteturer, og jeg har ennå ikke sett andre løfte ei dame rett til værs, på strake armer, i en dans. 

Et par merkverdigheter er også viktig å få med seg: 

• alle dirty dancere har tydeligvis kun  som jobb å danse sexy inne på en låve. De opptrer aldri ellers i filmen.
• er det ikke litt uklokt og urealistisk av Johnny Danseinstruktør å guffe på med løft rett i været med en nybegynner? En skulle tru det holdt med trinn.
• Baby har unormalt bratt læringskurve.
• Har Johnny bare svarte klær i garderoben? 

Les mer: Jennifer Greys heftige showdans i 'Dancing with the stars'

Les mer: Dansende godfølelse

Tweet