Julas forferdeligheter

Mens jeg tvispiser pepperkaker og følger nøye med på juletreets barnåldryss, så deiser det atter en gang juleforferdelighet ned i mediene. Som en skarp kontrast til barnas høgtid, så kan en lese om en pedofili-dømt nordmann på tur til Gambia med barneseng. Nå veit ikke jeg stort om Gambia, men jeg veit at en slik nordmann på ville veier ikke er bra.

Av en eller annen merkelig grunn så har det en tendens til å skje mange forferdeligheter rundt juletider. Om det faktisk er slik, eller om slike hendelser bare forsterkes ved at det er høgtid, vites ikke - men gløggen fikk iallfall en vemmelig bismak dette året.

Tweet

Brede bordstabler

Det er kanskje i noe seineste laget å legge ut ei oppskrift på bordstabler etter juleaften, men dette er den eneste kakesorten jeg fikk halt i land dette året. Jeg skal ikke skryte på meg å være en eminent småkakebaker, men oppskrifta er av god og gammel sort (noe som alltid gjør bakst straks mer interssant) i tillegg til at bordstabler er en topp tre-favoritt på småkakelista mi:

1. Smultering
2. Goro
3. Bordstabel
4. Pepperkake
5. Kransekake
6. Fattigmann
7. Brune pinner
8. Sirupsnipper
9. Krumkake
10. Kokosmakron

Disse bordstablene har forøvrig blitt godkjent av erfarne kakespisere i familien samt fintsmakende venninner. Jeg måtte gjøre noen justeringer underveis ettersom fyllet blei i første omgang altfor flytende.

Fyllet blei litt tynt første gangen.
Trikset da er å ha i mer malte
mandler.

Ingredienser: 2 eggeplommer, 1 ss kremfløte, 120 gr sukker, 250 gr hvetemjøl, 250 gr smør. Til fyllet trenger du 2 eggehviter, 120 gr melis og 250 gr skolda og malte mandler. Ovn: 175 grader i ca. ti minutter.



Endelig resultat. Jeg hadde ikke takkete rulle, så gikk
løs på deigen med pizza slicer. Man tager hva man haver.



Gjør sånn her: Visp eggplomme, fløte og sukker og tilsett mjøl og smør vekselsvis. Elt deigen godt og hiv den inn i kjøleskapet en time eller to. Fyllet lages ved å vispe eggehviter stive med melis. Ha i mandla.



Kjevle deigen til den er ca. 2 mm tjukk og ha på fyllet. Etterhvert som deigen  blir varmere så blir den vanskeligere å få løs fra bordet, så anbefaler å bruke en kniv med tynt blad for å skave den av...



..og slik skulle de egentlig sett ut.
Men hvem bryr seg om det?



Tweet

Tea time

Juleaften tok av med brask og bram forrige dagen, og midt mellom julepølsene og julepynten så gikk det opp for meg at det er de små gavene som ofte har et litt ekstra historisk sus over seg. De fleste av oss befinner seg i en verden der en har alt en trenger (en rett som ikke lenger er kun forbeholdt de over 70), og det en ikke har er blitt kjøpt inn i løpet av et halvår. Denne jula fikk jeg flere gaver som er gitt med omtanke. Her er et lite utvalg av mine julegaver i år:

Da jeg åpna denne saken så kom jeg litt i stuss. Det står nemlig "parfumes" på lokket, og etter mine beregninger så betyr det parfyme, men ut i fra eskens letthet så kunne ikke det være innholdet.  Nå er ikke jeg blandt de flinkeste i landet på fransk, så da jeg fikk åpna esken så fant jeg ut at innholdet var te. Og etter alt å bedømme er det snakk om skikkelig te, ikke en billig Lipton fra Rema 1000. Her er det et utvalg av morgente, heldagste med vitaminer og kveldste - alle sirlig innpakka i 'muslin bags' uten blekemiddel. Smaker fortreffelig, og jeg må ut på te-shopping når lageret er tomt.
Jeg ante virkelig ikke at det fantes termokopper for te, men etter ei julegave i år så fant jeg fort ut at det faktisk eksisterer -  til og med i rosa design. Og ideen er faktisk brilliant, nå kan jeg løpe rundt på jobben uten at teen skvulper ut av tekoppen i tillgg til at den ikke blir kald. Iste kan jeg kjøpe i kantina ved behov.
Dette lille, nydelige bokmerket fikk jeg som en del av ei større gave bestående av sitron, ingefær og nellik (!) som ingredienser til en epletoddy samt lesestoff fløyet inn fra NYC. Jeg tenker at livet kan ikke bli stort bedre med en toddy og slikt lesestoff liggende .

Tweet

Glad bestandig

- Det er så rart med deg, Klatremus, sa Morten. - Du gjør aldri noe arbeid slik som vi andre. Du plukker ikke nøtter og kongler - du tenker aldri på dagen i morgen, og allikevel er du glad bestandig.

- Jeg spiller og synger, jeg, sa Klatremus.

- Man kan ikke leve av det, sa Morten.

- Man kan ikke dø av det heller, sa Klatremus.

Dyrene i Hakkebakkeskogen

Tweet

Nybyggliv

Tidenes bløtkakebit

På fredag blei nybygget på BVS åpna med brask og bram, fylkesordfører og snorklipping. Lærerstaben har føket rundt med skrivebordspulter og hyller for å innstallere oss på nye rom den siste uka for å komme i stand til åpninga. Det blei i kald åpning, men heldigvis hadde alle utetalere vett nok på å befatte seg i korthet slik at vi (både elever og lærere) kunne komme seg i hus og spise bløtkake.

Rock 'n roll - fiskeboll!

Seinere på kvelden var det julebord for alle ansatte, og der fikk jeg stifta bekjentskap med lærerbandet. De har rockefoten definitivt der hvor den skal være! Heia kule kollegaer!







Tweet

Svensk sjølinnsikt

Da Norge tapte med glans for det svenske håndballandslaget i de innledende rundene, så hundreogett ute med enhver over middels interessert i sporten. Jeg for min del ante at dette kom til å ende i en finale med svenskene (les her) og en seier da ville både ha god smak og ettersmak. Og til alt overmål gikk spådommen i oppfyllelse, og som sjølgod nordmann kan jeg juble over at svenskene fikk en i retur.

Men det jeg lurer på er hva slag sjølinnsikt svenskene egentlig har? De hadde som målsettning å bli nr. 7 eller 8, også ender de opp med å havne i en finale? Og i den finalen så greide de nesten å yppe opp til ny håndballparkering av storfavoritten.

Heldigvis har de norske jentene gode håndballmanerer, så svenskeyppinga i forkant gikk ikke helt på ser det ut til. Dessuten er det godt at ikke alle norske idrettsutøvere er som Petter Northug.

Tweet

Olje + stillett = kulturblanding

Da er jeg endelig installert på mitt nye arbeidsrom. Etter snart 1 1/2 år som nomade var det greit å få lov til få et fast bosted på jobben. Etter mange forhandlingsrunder endte jeg opp sammen med en skokk mekk-lærere, og øverstkommanderende kommenterte på personalmøte at her blir det kulturblanding. For meg er denne kulturblandinga av det ytterst hyggelige slage der samtaleemnene stadig surrer rundt olje, forgassere og elever som kopierer stussen.

Arbeidsværelset er av det mer luksuriøse slaget; pulten kan justerers opp og ned, og armelenene på stolen har akkurat samme funksjon. I tillegg har jeg et enormt skap som alle permer og bøker får plass i. I tilfelle uvennskap med kollegaer kan jeg også dra ut skapet og dermed sperre av for omverdenen.

Et par mannlige kollegaer titta noe forundra opp da jeg med støvlettene kravla meg opp på skrivebordspulten og hang om tidenes filmplakat av Carrie Bradshaw. Det er på tide å feminisere arbeidsværelset.

Tweet

En tvivelaktig figur

Jag är en tvivelaktig figur, duger ej mycket till. Bakom ett hörn står står döden på lur. Han tar mig när han vill."

Cornelis Vreeswijk

Tweet

Håndball i harnisk



Atter en gang lurer jeg på hvorfor håndballmesterskap ofte skal legges til den mest hektiske tida på året; de to siste ukene før jul. Jeg har en egen teori på at det er derfor det er litt skreint med publikummere på arneaen også. Folk er travelt opptatt med å prøvesteike ribbe, kjøpe julegaver og koke gløgg. Sjøl satt jeg i går med tett neseskaft og øyekatarr, og lagde febrilsk noen julekort på hobbyrommet mens .jeg hørte at de norske jentene blei feid overende av de svenske jentene. Og vi som har vært på toppen av bølgen, vunnet med 30 mål og hatt stødig kurs mot det gjeveste metallet. Men jeg synes vi faktisk skal gi de svenske jentene ros for taktisk smarthet; godt forsvarspill og trenering av tempo. Og så lenge en vinner håndballkamper på det, så er svenskene glade og fornøyde - og vi er i komplett harnisk.

Nå håper jeg virkelig at finalen vil bestå av et nordisk oppgjør, der vi får muligheten til å hevne tapet og. Ingenting er så grusomt som å tape mot söta bror.



'Sjøl om vi ikke vant kampen, så
har Hammerseng Norges flotteste
8-pack'



Tweet

Hvordan jeg ville håndtert Assange

Tidligere har jeg blogga om Julian Assange her på bloggen (les her) i forbindelse med litt pikante amerikanske diplomatdokumenter. Nå trur jeg ikke det som står i disse dokumentene er noe standardavvik i den forstand, men en liker gjerne å tru at diplomater er hyggeligheta sjøl. Nå sitter Mr. Leaks i fengsel fordi han er anklaga for voldtekt av to svenske damer. Og i den forbindelse lurer jeg på en ting; åssen i all verden har den tynne, bleke fiskebollemannen greid å forgripe seg? Det er da ikke snakk om en tre tonn-tung fyr med massive muskler. Mest sannsynlig er han like god til å sloss som Hugh Grant og Colin Firth i Bridget Jones's Diary.  Jeg ville enkelt ha tatt den fyren under armen og lagt ham i fryseren hvis noe slikt skulle oppstått. I riktig , god Salander-stil.

Tweet

Blodfitta

Det innrømmes gjerne at midt i mellom vitenskapsteorier og nynorske rettebunker, så har det vært noe labert på lesefronten. Men her forrige dagen gjorde jeg meg ferdig med ei bok ført i pennen av Herbjørg Wassmo; Et glass melk takk. Sjølve temaet i denne boka er jo til å få stivfrossen nakkevirkel av da den tar for seg menneskehandel, og da kanskje den mest brutale utgaven av arten; litauisk menneskehandel.

Dorthe bor sammen med mamma og søstra Vera på landsbygda i Litauen, der fattigdomen stadig gnager seg nærmere beinet. Dorthe har en søt og omtenksom bakersønn-kjæreste, men familien stadig rykker nærmere utkastelse fra huset de bor i og derfor velger Dorthe å takke ja til tilbudet fra ei venninne med jeans og støvletter om å bli med til Sverige for å jobbe på cafe. Nå hadde ikke den venninna de best hensikter, og Dorthe blir tatt med til en slags herregård der hun utsettes for grov gruppevoldtekt, der den som betaler høgest får lov til å "knulle jomfrua" først. De færreste ville tålt et slikt brutalt samkvem, og resultatet blir at Dorthe får en blødning som aldri stopper. Hun får derfor kallenavnet "blodfitta", men fordelen med å være blodfitte er at en slipper å betjene kunder. Etterhvert havner Dorthe i Norge, hun blir kjøpt opp av en norsk hallik - som er forholdsvis vennlig mot henne sammenlikna med de uhyrene hun tidligere har vært utsatt for. Han sørger for legebesøk, ei brukbar fin leilighet, mat og tid til å komme seg til hektene igjen. Men den dagen hun blir "friskemeldt", så er hun i gang med å betjene mannfolk og ettersom hun er ung (16 år) så er prisen høg.

Dagbladets anmelder kritiserer boka for å være sjablongmessig og proppa med klisjeer og effektmakeri fordi Dorthe bevarer sin naive og glassaktige tilnærming til verden - sjøl etter de mest brutale hendelser. Jeg deler ikke den oppfatninga av at det blir for mye av det gode, det er på denne måten faktisk Dorthe klarer å overleve. Det som jeg mener krevende med boka er alle de løse trådene som ikke blir nøsta opp i. Hva skjedde med familien til Dorthe for eksempel? Jeg roper heller etter en oppfølger! Men det kan hende mitt narrative behov her er altfor stort. .

Tweet

I hurt myself

I hurt myself today

to see if I still feel

I focus on the pain

the only thing that's real

the needle tears a hole

the old familiar sting

try to kill it all away

but I remember everything

what have I become?

everyone I know

goes away in the end

and you could have it all

my empire of dirt

Hurt

Tweet

Wiki speaks

'Jeg er sjokkert over at spionasje
på FN-ansatte avsløres, sjøl om det er
min egen spionasje.'

Mens kulda har invadert livet mitt (og jeg i min stille protest mot Vårherre sitter inne med lua på), så er det også flere som har hatt sine protestaksjoner mot overmakta denne uka. Det jeg sitter og lurer på er når Julian Assenge dukker opp som en død utgave av arten, eller plutselig forsvinner fra jordas overflate etter alle avsløringene. Etter hva jeg har forstått så er det et par statsledere som har ham øverst på blokka - og nå er han også etterlyst av interpool. Ikke forstår jeg hvordan en kan rømme fra en hel verden, men jeg blir faktisk litt skremt av dokumentene som har blitt publisert fordi de viser hva som foregår bak den glaserte fasaden utad. Hadde jeg vært Hillary Clinton, så hadde jeg opplevd det som litt pinlig å bli avslørt for å spionere på FN-ansatte. Tenk om jeg skulle spionert på mine kollegaer? Men det virker ikke helt til at det er tilfelle hos utenriksministern; istedenfor er det massive motangrep på det inntrufne og Hillary hevder at avsløringene er et 'angrep på USAs utenrikspolitikk'. Og det har jo Hillary helt rett i, men spørsmålet er jo hvilken karakter denne utenrikspolitikken da faktisk har og har hatt. Det som forundrer meg er det faktum at de sjokkeres over at de blir avslørt, og stadig er i vantro over at noen tar seg friheter uten å høre med dem først. Men det er ubehagelig å bli tatt med buksene nede, spesielt i denne kulda som rår om dagen.

Jeg skulle forøvrig gjerne hatt litt hjelp av Wikileaks til å lekke noen dokumenter hos forsikringsselskapet mitt. Der trur jeg det er mye å hente og hadde vært til min store fordel.

Tweet

"Disney-fisert" verden

Vi lever dessverre i en "disney-fisert" verden. Dyr snakker. Julenissen er en stor, rund Coca Cola-mann. Og Jesus ser vi på som en Hollywood-figur med pent, langt hår. Jeg klarer ikke å forholde meg til det.

Benny Borg

Tweet

Katta mi er pling i bollen








Litt ulike tilnærminger gjøres for å få tak
i vannet

 

Sånn. Dette var den enkleste
metoden.  

Tidligere har jeg hevda at det nye kattetilskuddet i familien er av det noe urolige slaget (les her), og hun er stadig i utvikling. Jeg har gjort en empirisk observasjon av kattedyret de siste ukene da det viser seg at hun ikke drikker vann fra skål, men kun rennende fra springen. Hver morgen står hun klar utafor soverommet for å få seg en slurk enten i badekaret eller i springen. Jeg aner ikke hva som er galt med vannet i skåla, men noe er det; en normal katt stikker ikke hele hue under vannstrålen for å slukke tørsten. Så min foreløbige hypotese er at katta er pling i bollen og at det er lite å gjøre med det.

Tweet

Grisen og slakteren

Jeg har mine tvil sa grisen når han så slakteren.

Sverre Lotterud

Tweet

Storbyfnatt

Det er litt rart å lese VGs artikkel om at Storbynatt, der programmet blir satt under lupen fordi det ikke er morsomt "nok". Dagfinn Nordbø siteres fra twitter ved med sin kommentar om at problemet med humorprogrammet er at folk ikke ler av det fordi de ikke forstår hensikten med humoren. For det første er vel det litt i overkant generaliserende, for det andre så er det nå slik at all humor kan ikke begrenser til nakne programledere som hopper rundt i et studio og gjør liksom-sirkuskunster.

Det er kanskje liten tvil om at programmet har hatt litt uvjevn kvalitet, men noen av innslaga har i alle fall jeg flirt helt rått av, og for meg er det helt klart å fortrekke enn beskjeden smiling jevnt over. Forskjellen mellom Storbynatt og Torsdagskveld er at Bård og Harald ofte har den samfunnskritiske brodden, at det ikke bare er fis og fjert og funny faces - men at det er en viss intelligens bak humoren.

"Alt som jeg ikke skjønner
er kjipt."

Jeg trur at Dagfinn Nordbø tar feil når han sier at humoren ikke blir forstått. Det er jo en grunn til at mange til stadig referer til "uønsked adferd utenfor egen bolig ved egen omsorg" for eksempel. Ellers registrerer jeg en viss galskap i noe av det komikerne foretar seg denne sesongen. Det ser jeg på som forsøk på å være kreativ, teste ut ideer og forsøk på å kanskje tilføre humor noe nytt. Så sjøl om jeg ikke synes innslagene med Brøle-Harald er de beste, så kan det godt hende at andre ler seg fillete av det.

Tweet

Våre nordkoreanske allierte

Vi må selvsagt stå sammen med våre nordkoreanske allierte.

Sarah Palin

Tweet

TV-stjerna som aldri kom på tv

I sommer var jeg med på ei innspilling av en reportasje for TV2 hjelper deg sammen med ei venninne (les her). Lysten på eventyr takka jeg pent ja til forespørselen og dro avgårde. Da vi møtte crewet, så fikk vi noen ulne opplysninger om å se på en bil som var lagt ut for salg på finn.no. Det var fire stk. av oss tilsammen som skulle i ilden, vi fikk et par tusenlapper i labben (i tilfelle krav om forhåndsdepositum) og beskjed om at settinga var fiktiv. Da jeg rusla opp veien til oppdraget mitt så var det to ting som hamra i eget hode:

1.) er målet nå å være en slags skuespiller?
2.) kommer noen til å hoppe ut av buskene med en mikrofon og rope: "lurte deg!!"?

Noen er mer fornuftig enn andre.

Rimelig usikker på sjangeren så valgte jeg å være den snerpete og fornuftige jenta som ikke skal gå på noens limpinne. Nå viser det seg at det ikke skaper god TV, så derfor er jeg blitt klippa bort fra hele seansen *fnis*. Så til dere som hadde god lyst til å se en rømsjing være fornuftig på tv; dere slipper den opplevelsen. Det dere i stedet får se er to herremenn som virkelig går på limpinnen.

Følg med på TV2 Hjelper deg i kveld!

Tweet

Myself included

Good-looking people turns me off. Myself included.

Patrick Swayze

Tweet

Et vennlig dansespøkelse

50 år og fersk Skal vi danse-vinner!

I september blogga jeg om den dansende godfølelsen (les her) i forbindelse med at Jennifer Grey og Cecilie Skog skulle delta i "Skal vi danse" (på henholdsvis amerikansk og norsk tv). Jeg har fulgt ivrig med på YouTube for å få jevnlige oppdateringer på Grey fremdeles kan danse; og det kan hun! Og med avdøde dansepartner fra Dirty Dancing, Patrick Swayze har vært med som et litt koselig Harry Potter-spøkelse i bakgrunnen, så fikk hun endelig bevist at det er mulig for 50-åringer å vinne dansekonkurraner. Sjøl om har hun kanskje fått litt drahjelp av Swayze, så er det sammenligna med Bristol Pailin, likevel helt greit. I natt klunne VG melde at Grey melde at den forholdvis forventa seieren var i boks; og Grey opplever ny suksess over tjue år etter tidenes dansefilm på 80-tallet. Det forundrer meg ikke om karrieren igjen får en liten oppsving etter dette.

Tweet

Min vitenskapelige nedtur

Hvordan ser den vitenskapsteoretiske
nøkkelen ut? 

Da er jeg inne i mi andre uke som essay-skribent i vitenskapsteori. I dag møtte jeg med et visst overmot hos veileder, godt overbevist om at nå skulle jeg bare få tilbakemelding om at dette essayet var bare å kruse pent og pyntelig i land uten videre anstrengelser. Det gikk ikke helt etter planene, og jeg måtte justere både det ene og det andre før det hele tatt ville være i nærheten av å være vitenskapelig fordøyelig. Litt småfrustrert trampa jeg ut av HiO og inn på T-banen med visse besvergelser om at jeg skal levere tidenes beste essay om vitenskapsteorier, og bevise for hele ped.-seksjonen at jeg er det smarteste på høge hæler som har vist seg der på flere år.

Så nå skal jeg sette meg ned og skrive tidenes beste essay. Det gjelder å ikke hvile på sine laurbær. 

Tweet

Finding the similarity

Acting is not about  being someone different. It's finding the similarity in what is apparently different, then finding myself in there.

Maryl Streep

Tweet

Tree and shadow

Character is like a tree and reputation like a shadow. The shadow is what we think of it; the tree is the real ting.

Abraham Lincoln

Tweet

Mr. Abe

Disse to kunne strengt tatt vært brødre.

Da jeg leste engelsk på UiO, så var noe av det mest spennende fra amerikansk historie hva som skjedde med og rundt Abraham Lincoln; advokaten med militærbakgrunn som heiv seg sjøl og nordstatene inni en borgerkrig å få krangla ferdig om slaveriet en gang for alle. Tre av guttene hans døde som barn, og han blei sjøl skutt på Fordteatret i D.C etter å ha overlevd allerede et attentat (lurer litt på om ikke livvaktene hans hadde noen huller i kunnskapen sin her). Med sine 193 cm på strømpelesten og et noe forbryteraktig oppsyn, så ser jeg med stor glede at Daniel Day-Lewis skal spille Lincoln i et prosjekt der Spielberg himself skal sitte ved spakene. Day-Lewis har noe av dette villdyraktige over samt at han tar bare roller han virkelig gidder å spille.

Finnes det ikke bedre alternativer
enn Paltrow?

Jeg er ikke så fornøyd med at Gweneth Paltrow er foreslått til å spille kona. Damene på den tida var ikke lange, tynne pinner med sneven av spisevegring, men korte og litt runde med god apetitt på mat. Er Hollywood skrapa for slike skuespillere?

Tweet

Krokodille-sushi

Krokodille og kenguru

Etter at Hellstrøm sa på TV at han gav leverpostei til bikkja si, så har jeg nesten ikke rørt det pålegget. Under forrige helgs opphold i København  (les mer her eller her!)blei det ikke mye hermetikkpostei, men heller kenguru og krokodille. Jeg aner ikke hva Hellstrøm mener om det, men synes sjøl at jeg var i overkant tøff som bestilte krokodille på den australske resturanten Reef 'N Beef rett utafor hotellet vårt. Sånn umiddelbart kan jeg si at det er noe jeg kommer til å bestille igjen, ikke fordi det var så vondt, men fordi at karry er en krydderfavoritt. Kjøttet var hvitt, med en konsistens som kylling og en smak som...*eh*...krokodille.

Godsaker som skal spises med pinner

Ellers prøvde Maria og jeg oss på en ikke alldeles liten sushi-ekspedisjon. Sushi and Sticks er en småtrendy resturantkjede som vi greide å tigge til oss et bord på lørdagskvelden. Resuranten har tilhold i 12.etasje på Tivoli hotell. Du kan velge om du vil ta trappa eller heisen, belønning for å trene seg opp til herlighetene er gratis laks. Maten var forøvrig av ypperste klasse, vi spiste på golvet (det var hull i gulvet) - noe som gjorde at servitørene nærmest krabba rundt. Rå fisk er rå fisk, men det blir på samme med lutefisk; det er tilbehøret som virkelig setter smaken. Som f.eks. wasabi.



Senge-piknik



En siste smaksopplevelse henta vi inne på Agnes cupcake bakery, vi holder tradisjonen oppe fra i fjor med å teste ut cupcakes (forrige gang var vi innom Magnolia i NYC). Det blei en liten cupcale-piknik på senga hjemme etter en lang dag traskende rundt i gatene. Ingenting smaker bedre enn et lite sukkersjokk da!

Tweet

I carried a watermelon.

Carried a watermelon!?

Baby

Dirty Dancing

Tweet

Lagerfeld og jeg

Heisann! I et blogginnlegg på Siljes moteblogg kom jeg over denne artikkelen (les her), der sjølveste moteherren Lagerfeld er ute og kommenterer den tilblivende prinsessas likehet med prinsesse Mary, og sier at hun kunne like gjerne vært hennes lillesøster. Har moteherren lest bloggen min (sjekk samme påstand her), eller har vi tenkt likt denne gangen? Jeg er forøvrig usikker på om han mener de er like av utseende eller i stil. Jeg, ,for sikkerhets skyld, mener begge deler.

Så mens den svenske prinsesse Madeleine forteller om bruddet med Jonas, og sin rømning til verdensmetropolen NYC, så er vi i Europa i full gang med å planlegge et nytt kongelig bryllup. Yez.

Tweet

Fru Aristoteles

Aristoteles kunne ha unngått feilen å anta at kvinner hadde flere tenner enn menn ved den enkle metoden å be fru Aristoteles om å åpne munnen.

Bertrand Russel

Tweet

Høgere hårfeste

Med ring på fing, og ikke ringere enn Dianas ring!

Noe av det beste med Europa er at vi har kongelige som vi til enhver tid må følge med på hva holder på med. Jeg følger selfølgelig spent med på hva som skjer i denne sammenheng, og kunne med stor begeistring lese at Kate har fått Dianas forlovelsesring. Så får vi tru at dette ekteskapet ender langt lykkeligere enn det forrige gang ringen var i bruk, sjøl om det også er veldig underholdene å følge ei skillsmisse.

Ekspertene spår at paret får en langt bedre reise fordi de har vært kjærester lenge (9 år er tross alt en stund), slik at de har levd livene sine. Nå håper jeg virkelig at de ikke stopper å leve pga. et bryllup, men at de kan fortsette omtrent som før - sjøl om Kates mamma greide å si "toilet" i nærvær av dronninga ved en anledning (*huff!*).

"Waity Katie" har blitt benevnelsen som den kommende prinsessa har fått i mediene, men jeg trur at så lenge hårfestet blir høgere på prinsen - jo nærmere er vi et bryllup.

Les om blondinene som taper terreng i kongelig sammenheng her.

Tweet

It's not like I'm getting married...

I just want to go to the university and have fun. I want to be an ordinary student, I'm only going to the university. It's not like I'm getting married, though that's what it feels like sometimes.

Prince William

Tweet

Tivoli

Tivoliet under sparekniven?

Tidligere i uka blogga jeg om hvor enkelt det var å snakke norsk i København (les her), så er det enda enklere å svinge innom tivoliet for å glane. Vi bestemte oss for å tasse rundt i fornøyelsesparken (som forøvrig er noen hakk mer gjennomført en Tusenfryd) etter mørkets frambrudd, slik at vi kunne få med oss alle den flotte julebelysninga.

Tivoliet er også proppende fullt med julebutikker, så tok oss god til å se på all julepynten. Danskene er særlig opptatt av fluesopp som pynt, og en kan finne dem i alle størrelse, fasonger og farger. Ellers trur jeg at parken er under sparekniven da jeg kom over visse merkelige lapper i en av bodene..



Litt glasurproblemer....



Ellers prøvde vi oss på glaserte epler. Å spise eple fra en pinne er nå en litt merkelig måte å innta mat på i utgangspunktet, men at glasuren var så hard at en nærmest skaler av i fortanna ved første biten var ei rein utfordring. Glasuren klebra seg konstant fast til jekslene og gav visse problemer med å få åpna gapet etterhvert. Men eplet smakte godt.





....men et sett med rømsjing-tenner er godt å ha!



Tweet