Ettersom jeg har fått beskjed om fra samtlige jordmødre i min omgangskrets om dagen at hvis vannet går, så må jeg legge med ned på golvet og ringe ambulanse. Normalt sett så trenger en ikke det, men i denne skrotten er det for mye fostervann - og da kan det resultere i trøbbel. Og trøbbel vil jeg ikke ha.
Den ambulansegreia gjør det litt mer kvisomt å bevege seg utafor husets fire vegger. Plutselig svømmer jeg rundt i fostervann med et publikum glanende over meg. For ingenting får folk til å glo mer enn ambulanse og noen som ligger på bakken. Det som er ekstra artig er jo at det er jo stort sett hva folk gjør når slike situasjoner oppstår. Handling kommer litt lenger ut i rekka,
liksom. Det gjelder å glo folk friske.
Men en må jo ta seg noen turer ut. Enten er full av fostervann eller ikke. En kid skal leveres på skolen, mat skal handles og posten må hentes. I dag dro ei venninne og jeg til Stassjon for å spise onsdagssuppa og ta en kopp kaffe. Det er liksom så greit å reise dit. Kjenner de som jobber der, litt mindre forhold og dermed litt mindre ståhei hvis noe skulle skje. Ikke at jeg trur ambulansen klarer å komme seg ubemerka til Stassjonsbygget, men likevel. Et par bussjåfører skal jeg greie å håndtere.
Men mest sannsynlig starter fødselen med rier, så da har alle mine fostervannshensyn vært forgjeves. Jaja
Hm, høres ikke helt bra ut å bade i fostervann med tilskuere. Håper du slipper det.
SvarSlettVi satser på at det skjer hjemme, så får du lagt deg i sofaen og slappa av mens du venter på skyss. Lykke til uansett.
SvarSlett