Endelig er gruvearbeiderne på vei opp etter flere uker i gruvefangenskap. En kan jo spørre seg om noen av dem noen gang kommer til å sette sine bein i ei gruve igjen, det var vel ikke så mange overlevende etter Titanic som prøvde seg på nye båtturer. Det jeg lurer på om er gruvesikkerhet; en får stadig høre om slik ulykker, og da med langt mindre heldige utfall. Og hva er det inni disse gruvene som er så viktig å få ut? Det var jo gruvedrift i Norge også en gang i tida (det er fremdeles litt på Svalbard) både på Røros og i Kongsberg, og da var det kobber og sølv som skulle ut til folket. Noe sier meg at det er etterspørselen av noe som gjør at det fremdeles graves langt inni bakken. Og så lenge en har spandert en hjelm på sine undersåtter, så er sikkerheten ivaretatt. I Norge brukte vi da små barn til å løpe rundt i tunnelene.
Ekkelt og kynisk at psykologiene setter seg på sin høye hest og spår de vil få det så "fælt" etterpå. Skjerp dere!!!
SvarSlettSiden ingen i verden aner noe som helst om hvordan den enkelte arbeider vil reagere på et normalt liv etter denne opplevelsen, er det bare tull å spekulere.
SvarSlettOg du, Karianne, har hatt tenkehatten på? "Noe sier meg at det er etterspørselen av noe som gjør at det fremdeles graves langt inni bakken." Hva i huleste skulle det ellers være?
Til sist vil jeg gi et spark til journalistene for historien om kona og elskerinnnen. Chile er et katolsk land, og det er ikke enkelt å få innvilget skilsmisse. Så gruvearbeideren har bodd med den andre i 3 år. Ikke noe uvanlig med det. Jeg tipper gamlekona kjente lukten av erstatning/penger, og derfor dukket opp.
Til anonym; Jeg trur vel at ekspertene har et poeng. Men de trenger forsåvidt ikke å spekulere i media om det. Eller hur?
SvarSlettJada, Samantha; tenkehatten er på og tredd langt nedover øra. Ikke noe i veien med den, skjønner du. Men har du hissig-hatten på i dag?
SvarSlettDet er jo en grunn til at gruver fortsatt er i drift. Det er jo noe inni gruvene som må ut for at noen etterspør. De driver jo ikke å graver rundt i bakken for moro skyld. Det er det jeg sikter til.
Du har et godt poeng det med at Chile er et katolsk land. Men egentlig så synes jeg ikke den historien er så fryktelig interessant. Den har blitt interessant pga. omstendighetene.