I disse dager henger jeg over Peer Gynt som en hauk med det analytiske øyet godt festa ned i pc-skjermen. Det å skrive en master er omfattende, mye arbeid, mye motivasjon og veldig mye disiplin. Noen ganger sitter det en følelse fast i kroppen om at jeg kommer aldri til å komme i havn med dette her. Det er bare så altfor mye som skal gjøres, teoriene brukes helt feil og jeg får ikke analysene til å henge sammen med teorigrunnlaget.
Derfor gjelder det ikke å gi opp. Og da burde jo Churchill være rette mannen å ta lærdom av. Han har ikke ikke gått noen motbakker, liksom.
Les også:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar